-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Anne Malerbakken trengte åtte år på å komme seg ut av et liv fylt av rus. Nå bruker hun mye av tiden sin til å kjempe for at andre skal få muligheten til å gjøre det samme.
Mandag i forrige uke kom den dramatiske beskjeden om at 14 behandlingssteder mister avtalen med Helse Sør-Øst. Det gjelder blant annet fire av seks enheter ved Tyrili, samt flere enheter ved Stiftelsen Fossumkollektivet og Manifestsenteret. De er dermed ikke sikret videre drift.
Det var nettopp ved disse behandlingsstedene at Anne Malerbakken (43) fikk tid til å samle mot, ta de første og de siste skrittene for å kunne få et godt og bedre liv uten rusavhengighet.
I dag er Anne forskningsassistent ved Oslo universitetssykehus, leder av Tyrilistiftelsens brukerråd og representant i flere andre brukerråd.
– Ikke til å holde ut
– Det er ikke til å holde ut om disse tilbudene skal forsvinne. Selv om seks enheter i Tyrili vil bestå (enheter i de andre helseregionene inkludert), blir det avgjørende mangfoldet borte. Det er en katastrofe, sier hun.
For Anne ble det helt avgjørende at det i starten av behandlingen fantes et sted som tilbød kjønnsspesifikk behandling. Fossumkollektivet ga nettopp dette. Så ble flere av behandlingsstedene ved Tyrili viktig. På fjellet og ved havet var hun og de andre aktive i naturen.
– For meg var åtte år nødvendig
Anne var åtte år i behandling, halvparten av tiden var ettervern.
– Det trenger ikke være en standard med så lang behandlingstid, men for meg var det helt nødvendig, sier hun.
– Vi som har vært eller er innlagt eller er i jobb på Tyrili, er som en eneste stor familie. Jeg stikker fortsatt ofte innom for en kaffe når jeg er i nærheten. I Tyrili er man alltid velkommen. Det er trygghet, fellesskap og verdighet, sier hun. Og sikter til navnet på den nye rusreformen som regjeringen lanserte fredag.
Lanseringen foregikk mens flere hundre demonstrerte og ropte "Stopp raseringen av rusfeltet".
Bidragsyter i ny bok
Men det skjedde også andre ting i forrige uke. Anne med på å lansere bok på Litteraturhuset i Oslo, «Respekt og likeverd i arbeid med rus og psykisk helse».
Sentralt i boken er hennes eget kapittel: «Jeg trenger deg. Om relasjoner, maktubalanse og tilfriskning».
Det handler om hvor viktig det var å bli møtt med nettopp trygghet, fellesskap og verdighet da hun ved årtusenskiftet virkelig trengte hjelp. I teksten takker hun alle – og det er mange – som har vært delaktig i at hun klarte snuoperasjonen fra et liv i rus til et meningsfullt liv uten rus.
Bildene hun har med fra oppholdene, viser mange hjelpende hender som også fysisk holder rundt Anne. Hun kjente ikke lenger på en maktubalanse og turte å skape livsviktige relasjoner. Det ble til tilfriskning.
– Vi med egenerfaring som sitter i brukerrådet, blir hørt i Tyrili. Jeg var for eksempel med som rådgiver i utformingen av det som skulle bli Tyrili ROP Arendal, forteller hun.
– Brukermedvirkning har i liten grad hatt innvirkning på avgjørelsen i anbudsrunden. Nå står også Arendal i fare for å nedlegges. Det er fortvilende, fastslår Anne.
Fra lek og humor til blodig alvor
Lek og humor var også viktige ingredienser i Annes behandling. Hun ler godt når hun forteller om da de hadde et «Idol-innslag» på en av de mange sommerleirene. Den kvelden satt hun selv som «dommer» og sendte ulike «deltagere» – alle ledere i Tyrili - til venteliste eller behandling ved de ulike enhetene – alt ut i fra prestasjon.
Når behandlingsstedene nå trues med nedleggelse, er det mer alvor enn i Idol-leken på Tyrili. Derfor har Anne skrevet to brev til helseministeren og til Helse-Sør-Øst – ett brev sammen med de andre brukerrådslederne ved Manifestsenteret og Fossumkollektivet og ett brev sammen med ledelsen i Tyrili. Det ble 39 telefonsamtaler på lørdagen før brevene var ferdigstilte.
– En hån
Å tette gapet i livslengden mellom dem med og uten en rushistorie snakket helseministeren varmt om da han lanserte del 1 i den nye rusreformen.
– Tittelen på reformen og stortingemeldingen «Trygghet, fellesskap og verdighet» er en hån mot dem som over mange år har bygget opp tilbudene som står for nettopp de verdiene, men som nå må legge ned! sier Anne.
– Å tenke pris på kort sikt, svarer seg ikke. Et liv i rus er dyrt i lengden. Det tar kanskje tre måneder før man i det hele tatt har landet i en behandling. Derfor er det viktig at behandlingslengden ikke bare styres av anbud, økonomi og effektivisering. God behandling gir ikke bare lenger livslengde, men også bedre livskvalitet. Det er akkurat den muligheten som nå raseres.
Straff framfor trygghet
Anne syns det er bra at man satser på flere brukerrom og økt kapasitet for illegale rusmiddelanalyser. En mulig gratistime per år hos fastlege mener hun minner mest om EU-kontroll. For mange er ikke det tilstrekkelig sett i forhold til livsbelastninger og omfattende rusbruk.
Stigma og straff er et viktig tema for Anne: – Å snakke om å redusere stigma samtidig som man skal møtes med straff i stedet for omsorg, er selvmotsigende.
Skaper trygghet som forskningsassistent
Anne erfarer at trygghet også er avgjørende når hun jobber som forskningsassistent ved RusForsk på OUS. Sammen med en annen kollega med brukererfaring, gjennomfører hun forskningsintervjuer. De må bruke tid i miljøet for å skape tilstrekkelig trygghet hos pasientene som er med i forskningen.
– En gang ble jeg skikkelig glad da en ung pasient kom begeistret bort. Hun ville også bli forskningsassistent! Det var som om hun hadde sett et lys i tunnelen. Det varmet meg – akkurat slik det varmer andre som jobber tett på rusmiddelavhengige og som tør å åpne litt opp og by på seg selv.
Tyrili har bevist, og fortsetter å bevise, hvor viktig det er å være varm i møte med mennesker som fryser. Det sier noe om hvordan man må bli møtt.