Rus som går i arv: – Det viktigste vi gjør, er å bryte generasjonsmønsteret.

Det var til Blå Kors, nærmere bestemt til deres Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS) i Trondheim, Petter dro den dagen han la sønnen sin i vognen og gikk for å skaffe hjelp. Etter 35 år i rus hadde han funnet motivasjonen til å avvenne seg selv da han og samboeren ventet barn. Nå var han rusfri og nybakt far, men helt uten styring på livet.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Men jeg skjønte at vi måtte ha parbehandling, og hadde hørt om AGS. Så jeg gikk dit, ringte på døra og sa “Vi er en familie som trenger hjelp. Dette er plassen for oss. Hva er veien inn?”

Han fikk et telefonnummer, og beskjed om å ringe. Kort tid etter bodde han, samboeren og sønnen i én av de fem familieleilighetene på AGS.

Går i arv

En rekke studier visere at en økt risiko for rusavhengighet er arvelig. Barn og søsken av alkoholmisbrukere har to til fire ganger forstørret risiko for selv å bli misbrukere.

Skal en bryte et mønster der foreldrerus og forsømmelse av barns behov går i arv, trenger man det som på engelsk kalles en cycle breaker. På AGS får folk hjelp til å bli dette. Greier de å sette en stopper for dårlige mønster som ellers ville gått i arv i generasjon etter generasjon, får det svært store menneskelige og samfunnsøkonomiske ringvirkninger.

Nulltoleranse

På AGS får hver  familie en leilighet med eget soverom og bad, og så deler de et stort felleskjøkken, stue og lekerom. På dagtid følger de voksne et variert behandlingsopplegg som tar for seg ulike livsområder hvor foreldrene trenger trening og opplevelse av mestring. På kveldstid forsøker de å etablere et dagligliv, med mat, lek, bleieskift, søvn og nødvendige huslige oppgaver.

Det er nulltoletanse for rus og vold. Erfaringen er at dagliglivet på avdelingen virker dempende på utagerende atferd.

–  Det føles som en selvfølge i det miljøet, selv for sånne som meg, sier Petter.

Også fedre

Einar Hajum har jobbet i 20 år med gravide og familier ved Blå Kors. Han forteller at AGS alltid har vært opptatt av at fedre som skal ha en rolle i barnets liv, også må legges inn når gravide og småbarnsfamilier skal få hjelp.

–  Det er en besparelse for samfunnet at familien får behandling sammen. En familie teller som én plass, men er jo opptil to barn og to voksne, påpeker han. Dessverre kommer det ikke alltid tydelig frem i rusregnskapet hvor mange individer det er som får hjelp. Hver plass som kuttes, betyr mye for mange.

Petter er evig takknemlig for at den vesle familien hans fikk muligheten til å bo et år på AGS Blå Kors klinikk Lade.

–  Jeg greide å bli rusfri på egen hånd, men manglet alt annet. Jeg kjente egentlig bare meg selv i rusa tilstand. Hadde aldri funnet meg selv. Hadde ingen struktur på hverdagen.

Nå skulle han ta vare på et barn. Og bli kjent med seg selv som rusfri.

–  Jeg trengte å øve på mentalisering, lære å se meg selv utenfra. Vi øvde på samspill med barnet og mye annet. Og vi fikk bruke tid. Jeg tror det er kjempeviktig at innleggelsen varer så lenge. Vi fikk ni måneder – og forlengelse. Det trengte vi.

– Livet hadde raknet

Å forhindre rusmiddelinntak under svangerskap er avgjørende for å unngå skader og skjevutvikling hos barnet. Men rusfrihet er på ingen måte nok til å sikre god omsorg og gode utviklingsmuligheter for et barn av foreldre med rusutfordringer.

Andre viktige aspekter er foreldrenes nettverk, familie, helse, bolig, økonomi, jobb eller utdanning, kognitive funksjon, psykiske helse og evne til samspill med barnet.

Blå Kors' avdeling for gravide og småbarnsfamilier har utviklet verktøyet Funksjonssirkelen. Dette bruker de når de, sammen med den innlagte, skal utforske hvordan hen fungerer som forelder og hvilken innvirkning dette har på barnet. Av og til kan arbeidet og kartleggingen føre frem til en konklusjon om at det er til barnets beste at foreldrene blir fratatt omsorgen.

–  Vår erfaring er at at ingen foreldre eller gravide ønsker å skade barnet sitt, men en del greier ikke å la være, sier Einar Hajum.

Carina er en av dem som kunne ha mistet omsorgsretten for sitt barn om hun ikke hadde fått hjelp. Det skjønner hun når hun i dag ser tilbake på svangerskapet.

– Jeg innså ikke hvor dårlig jeg var. Jeg trodde ikke jeg hadde et rusproblem, trodde jeg hadde kontroll. Men livet mitt hadde raknet. Jeg hadde ikke noe nettverk og store psykiske problemer.

Krav og respekt

Jordmoren som fulgte opp Carina, sendte en bekymringsmelding som i sin tur utløste tilbud om behandling på AGS.

–  Jeg følte meg utlevert og ble veldig sint. Det var høyst motvillig at jeg møtte opp til inntakssamtalen.

Selv om innleggelsen var frivillig, fikk hun klar beskjed om at det ville få konsekvenser om hun nektet å ta imot hjelp.

–  Det er jeg glad for i dag. Og jeg husker at jeg ble møtt med ro og respekt fra første stund. AGS ble redningen for meg.

Etter et halvt år med behandling og trygghet var Carina klar for utskriving. I ettertid har hun benyttet seg av avdelingens langvarige oppfølgingstilbud.

Enorm gevinst

– Innleggelsen er bare en del av en prosess, sier Einar Hajum, som er bekymret for at økonomiske kutt ofte rammer ettervernet.

AGS tilbyr hjemmebesøk, polikliniske samtaler med behandler, samspillsveiledning og deltakelse i ansvarsgruppemøter i flere år etter innleggelse. Familiene kan også ringe for veiledning og støtte, eller delta på fellesmiddager eller ulike kurs og grupper på Blå Kors barnas stasjon.

– Å kunne ta opp telefonen for å ringe familieavdelingen når ting blir for vanskelig –  typisk på helg og ettermiddag, når andre hjelpetilbud er stengt – det har vært viktig, sier Carina.

 I dag er hun en fornøyd mamma som er i jobb og lever et godt og stabilt liv uten rus.

– Oppfølgingstilbudet kan gi enorm gevinst for utrolig liten ressursinnsats, påpeker Einar Hajum. – Det gjør det mulig å bryte generasjonsmønsteret.