Oslo-budsjettet: Penger til nytt brukerrom, men utendørs værested for rusmiljøet må vente

Det blågrønne byrådet i Oslo har i sin politiske plattform Hammersborgerklæringen lovet å "etablere et skjermet utendørs værested for rusavhengige." Men i løpet av de to årene byrådet har styrt byen, har lite skjedd. I sommer drev politiet med  "forsterket innsats" med bortvisninger og ransakinger i rusmiljøet. Det førte til at rusmiljøet flyttet seg til flere nye steder i byen.

Hvor står saken om et værested nå?

Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug skriver i en e-post til Rus & Samfunn at de  "jobber med å etablere et værested for rusavhengige."   – Mye av dette er nybrottsarbeid, legger hun til.

Onsdag la byrådet frem budsjettet for 2026. De vil bevilge 15 millioner kroner til nytt brukerrom nr 2,  i tillegg til det nåværende i Prindsen mottakssenter i Oslo. Aftenposten omtalte saken først. 

Byråden knytter et utendørs værested til etableringen av et nytt brukerrom. Straffefriheten som gjelder inne i et brukerrom bør utvides til å gjelde også i området utenfor, skrev byrådet i sitt høringssvar til regjeringens forslag til endringer i det nasjonale regelverk for brukerrom.

 – Må ta høyde for nytt lovverk

 –  Vårt arbeid for å etablere et utendørs værested påvirkes av endringene Stortinget vedtok i juni knyttet til straffelovgivningen på rusfeltet, sier byråden til Rus & Samfunn.

 – Disse endringene innebærer en nedkriminalisering av bruk og besittelse av brukerdoser, og at politiet skal unnlate å beslaglegge mindre mengder rusmidler til eget bruk fra rusavhengige. Arbeidet med et værested må ta høyde for det nye lovverket og hvilke endringer det i praksis vil føre til, mener Ferskaug. 

 – Vil komme tilbake til et eventuelt værested

Men selv om det altså bevilges en pengesum til nytt brukerrom, er fremdeles et værested i det blå:

 –  Et eventuelt værested i tilknytning til brukerrommet, må vi komme tilbake til, svarer byråden. - Værested ligger inne i byrådsærklæringen og står fast. Det er ikke direkte knyttet til neste års budsjett.

 – Hva vil et nytt brukerrom koste totalt? 

 – Et anslag på totalkostnadene er det vanskelig å komme med per i dag, svarer Ferskaug.  – Det er avhengig av til hvilke tjenester som skal inkluderes. Endringer i brukerromsforskriften som gjelder fra 1. juni 2025, åpner for at kommunen kan søke om unntak fra noen av kravene, noe som vil redusere kostnadene.

 – Regjeringen viser dårlig forståelse

 Ferskaug mener at regjeringen må gå inn med penger i et spleiselag fordi et nytt brukerrom vil åpne for at tilreisende utenbysfra kan få tjenester i brukerrommene.  – I teorien er Oslo kommunes brukerromstilbud forbeholdt Oslo-borgere. I praksis brukes det også av folk utenbysfra, og det er kapasitetsproblemer, sier Ferskaug.

 – Jeg har en forventning om at regjeringen bidrar til en løsning for et brukerrom 2. Jeg synes regjeringen viser dårlig forståelse for rusfeltet, og hva som trekker såpass mange brukere til det åpne miljøet i Oslo sentrum. 

Det eneste vi ber om, er et konstruktivt samarbeid og et spleiselag.

Byråden sier at hun gjentatte ganger har tatt initiativ overfor regjeringen om samarbeid for å etablere enda et brukerrom i hovedstaden.

Ferskaug mener regjeringen fraskriver seg ansvar for situasjonen i Oslo.  –  Vi har utfordringer som nesten ingen andre kommuner har og tar imot mange fra andre kommuner. Det eneste vi ber om, er et konstruktivt samarbeid og et spleiselag. Oslo strekker ut en hånd for å få til det.

 – God dialog med Oslo

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen skriver i en e-post at regjeringen har lagt til rette for at kommunene kan opprette flere brukerrom.

Mens byråden klager på samarbeidet med regjeringen, mener statssekretæren tvert i mot at dialogen er god med Oslo kommune om et brukerrom 2.

 – Arbeidet ble startet opp under det rød-grønne byrådet, påpeker hun.  – Færre absolutte krav, som vi legger opp til nå, kan bidra til at flere kommuner velger å etablere brukerrom, og at kommuner som Oslo og Bergen kan etablere flere brukerrom, sier hun.

  – Vi har også varslet en gjennomgang av eksisterende tilskuddsordninger på rusfeltet, noe som vil komme tiltak på tvers av flere kommuner og i skjæringspunktet stat og kommune til gode. Det er samtidig allerede i dag tilskuddsordninger Oslo og andre kommuner kan benytte seg av. 

Når det gjelder væresteder, påpeker Rønning-Arnesen at det har vært en pågående tematikk over år.

  – Det åpner for flere prinsipielle spørsmål, og handler om både politiet og helsetjenesten. Vi er åpne for en dialog med Oslo kommune om hvordan man jobber best mulig med skadereduksjon og helsehjelp, uten å åpne for såkalte «lovtomme» rom.

 –Skuffet 

 Leder i Foreningen for human ruspolitikk, Arild Knutsen, er er glad for at byrådet bevilger 15 millioner til nytt brukerrom. Samtidg er han oppgitt over at et værested for rusavhengige nå knyttes opp til etableringen av et brukerrom nr 2. 

 –  Dette har ikke noe med hverandre å gjøre. De som vil trenge væresteder utendørs, er ikke nødvendigvis blant de få som er mottakere av tjenester på et brukerrom, sier han.

 –  Dette er selvmotsigende. Byrådet har jo lagt ned uteområdet i bakhagen på Prindsen, hvorfor skal ikke det samme skje her? Og jeg er veldig skuffet over at byrådet bruker opprettelsen av et nytt brukerrom politisk overfor regjeringen for å få til finansiering og inkludering av tilreisende. Før de fikk makten i byrådet, gikk de inn for både flere brukerrom og fleksible, utendørs væresteder.  Byrådet har ikke gjort noe for å innfri disse løftene på to år. 

– Det trengs flere væresteder

Knutsen mener det som trengs, er flere væresteder i byen der forholdene er lagt til rette, med godt innsyn, benker og leskur.

– Det skal ikke være lovtomme rom. Politiet vil fortsatt kunne gripe inn mot kriminelle handlinger. Men de får ikke det samme presset på seg som nå, når det er så mye opplevelse av uønskethet og sjenanse. Det går det hardt utover lokalt næringsliv, beboere og ikke minst folka i rusmiljøet, sier han.

– Beskyttede væresteder skal sikre at respekten for de rusavhengige øker og at konfliktnivået overfor andre dempes. Og de rusavhengige skal slippe å bli jaget rundt, slik de er blitt i sommer.

Jaget i over 50 år

At rusavhengige er blitt jaget fra sted til sted i byen i flere tiår, var et gjennomgangstema for ErlikOslospelet som nylig ble spilt i Vaterland for fulle hus. 

Leder for patruljeseksjonen i enhet sentrum, Robert Thorsen, sier til Rus & Samfunn at politiet alltid vil prioritere å være synlig til stede i de områdene hvor de erfarer ordensforstyrrelser og annen åpenlys kriminalitet.

 – Politiet har prioritert å være økt synlig tilstede i området Storgata for å skape trygghet for de som bor i, jobber i og bruker området. Økt tilstedeværelse av politi er også et trygghetsskapende tiltak for personer med ulike former for rusavhengighet. Flere av disse er sårbare for å bli utsatt for kriminalitet som vold og trusler, sier han.

 –  Alle har rett til å oppholde seg i bybildet, også rusavhengige. Samtidig må vi som politi slå ned på kriminalitet og ordensforstyrrelser.

Les også: De uønskede i byen