Etter anbudskonkurransen i fjor fikk 49 svært syke beboere beskjed om å flytte. Hvordan har det gått?

Jeg får beskjed om å ringe når jeg står utenfor. Ikke gå rett inn. Ikke banke på.

Det er helt rolig rundt Kirkens Bymisjons bygning i Pilestredet midt i Oslo sentrum. Bak dørene i Bybo bor mennesker med langvarig rusavhengighet, psykiske lidelser og omfattende somatiske plager. De ansatte frykter at de ikke kan tåle medieoppslag. Derfor må de ikke forstyrres.

Til slutt åpner noen porten med påskriften: «Vær medmenneske her inne!»

Beboere med store belastninger

Noen av beboerne har bodd her i over ti år. Den yngste er 32, den eldste 66.

For ett år siden fikk 49 beboere i utleieboligene med personalbase beskjed om at de måtte flytte. Rus & Samfunn møtte en av dem som hadde bodd der i åtte år. Hun og de andre skulle forlate boliger de opplevde som permanente. Samtidig mistet de ansatte som de hadde brukt lang tid på å få tillit til.

Årsaken var at tilbudet ble lagt ut på anbud i Oslo kommune. Kirkens Bymisjon trakk seg – de mente det ikke var mulig å redusere kostnadene uten at det gikk utover kvaliteten.

62 leiligheter skulle ut av drift. Noen hadde allerede stått tomme fordi anbudskonkurransen uansett ikke ville ha gitt rom for så mange beboere.

Et botilbud som forsvant – og gjenoppsto

Frelsesarmeen vant anbudet. Også de måtte redusere kapasiteten. 52 plasser ble til 34. Innen 2027 skal det være 43. Alt dette skjer samtidig med at behovet for samlokaliserte boliger med personalbase i Oslo har nært doblet seg fra 2020 til 2024.

Alle beboerne måtte vurderes på nytt. Det var bydelenes jobb. Hvor skulle de bo? Hvor mye hjelp trengte de?

Da sommeren 2025 nærmet seg, fantes det ikke nok plasser.

Bybo opprettholdt 21 plasser, 16 plasser i Pilestredet og 5 plasser i Thaulows vei. De kunne benyttes som «enkeltkjøp» fra bydelene.  I Rus & Samfunns andre artikkel om prosessen uttalte Kjerstin Ringdal, avdelingsdirektør Anskaffelses- og tilskuddsavdelingen i Velferdsetaten i Oslo kommune at det ikke var så overraskende i en overgangsperiode. Hun hadde ikke oversikt over ekstrakostnadene - og henviste til de ulike bydelene. 

Nesten hver tredje ble boende

I dag bor 15 mennesker fortsatt i Bybos leiligheter på de to lokasjonene de har beholdt i Pilestredet og i Thaulows vei. Alle bortsett fra én person bodde i Bybo før anbudskonkurransen ble avholdt. Den siste beboeren har i ettertid fått plass grunnet en akuttsituasjon som skal ha vært spesielt vanskelig å løse.

Når usikkerhet om fremtidig bosted kom på toppen, var det flere som ble enda dårligere

Tallenes tale

Virksomhetsleder Laila Solum i Bybo, beskriver hva som skjedde da usikkerheten traff for ett år siden:

– Bybo klarer å gi brukerne et godt tilbud tross en kompleks helsesituasjon. Relasjonen og tilliten vi har bygd opp over år, stabiliserer dem. Da alle brukerne i igjen måtte vurderes grunnet nedleggelse av leilighetene, oppdaget vi at de faktisk var dårligere enn det vi hadde erkjent. Når usikkerhet om fremtidig bosted kom på toppen, var det flere som ble enda dårligere.

Oversikten over hva som skjedde med de 49 beboerne viser dette:

Hvor alle personene er i dag, har ikke lenger Kirkens Bymisjon oversikt over.

Ringdal i Velferdsetaten i Oslo kommune som var ansvarlig for anbudskonkurransen, ønsker ikke å kommentere listen over hva som skjedde. Hun henviser til vurderinger gjort av bydelene.

En gruppe som ikke roper høyt

Ingen av de som bor på Bybo i dag er rusfrie. Ingen går i terapi. Enkelte har tidvis helse til å selge =Oslo-bladet eller jobbe på lavterskel arbeidstreningstilbudet Jobben som drives av Frelsesarmeen. 

Flere har alvorlige psykiske lidelser. Åtte – halvparten - får tvangsbehandling med medisiner. Alle personer som har slike tvangsvedtak, må ha en bolig.

Fagkonsulent Andrea Tandstad i Bybo, forteller at beboerne ikke selv er i stand til å stå opp for sine rettigheter. Pårørende har også falt fra på veien.

– Hva med legemiddelassistert behandling, LAR?

– Vi har mange av dem - det vil si de er ofte «on and off». Mange klarer ikke nødvendigvis å følge opp behandlingen til enhver tid. Vi må forholde oss til hvor de er i livene sine, sier Tandstad.

Stille nå, men kanskje ikke i neste sekund

Også i den gamle ærverdige villaen i Thaulows vei er det stille i gangene. De ansatte utviser en stor ro til tross for usikker fremtid både for dem selv og for dem de gir omsorg til.

– Utagering klarer vi å hamle opp med – takket være langvarige, tette relasjoner. Men utageringene gjør likevel tilbudet spesielt dyrt. Det er noe hele tiden. Dører som går i stykker. Ruter knuses. Vannlekkasjer. Brann. Securitas som må komme fordi noen har låst seg ute. Avvik på mange måter. Det er krevende – og kjempedyrt, sier Tandstad.

Virksomheten må ikke bli farlig for ansatte eller beboere. Nøkkelen er å være tett på brukerne. Det viktigste er å lage gode samarbeidsavtaler, slik at beboerne klarer å begrense besøk fra rusmiljøet.

– Det er ille at det mangler plasser for de som trenger mer forsterket bolig enn det vi kan tilby, for eksempel slik det er i kommunens boliger i Ljabruveien. Der bor beboerne i hus som står for seg selv. Hvis ett hus tar fyr, så sprer det seg ikke til nabohuset. Men når en person først har fått bosted der, blir vedkommende boende. Nye beboere som trenger plass, må stå i kø i årevis, fortsetter Tandstad. 

Byråden er bekymret

Også Julianne Ferskaug, byråd for sosiale tjenester i Oslo kommune, er bekymret for kapasiteten for denne vanskeligstilte gruppen. Hun skriver i en e-post: 

– Blant annet har vi omorganisert hvordan kommunen planlegger og bygger nye boliger for denne gruppen. Vi har også lagt friske penger på bordet for å prosjektere flere boliger. Heldigvis ser vi at prosessene går raskere enn det har gjort til nå, og at det fremover vil være flere prosjekter vi kan sette i gang. Dette arbeidet har høy prioritet for meg.

På spørsmål på hvor mye penger det er snakk om, svarer hun:

– Det er i 2026 satt av kr 37,5 mill. til prosjektering av det som skal føre til flere boligprosjekter for målgruppen i løpet av de neste årene.

Går med underskudd

I dag går Bybo i minus. Leiligheter står tomme. Hvis det ikke endrer seg, kan tilbudet bli lagt ned.

– Alle våre ansatte har jobbet her siden før anbudskonkurransen. Vi vet hvor lang tid det tar før man klarer å bygge et nytt team som kan fungere slik som det gjør her med «Bybo-modellen», sier virksomhetsleder Laila Solum.

Behovet er stort. Det er bare å se ute i byen. Folk blir eldre og sykere, også de med rusavhengighet.

Hun understreker at hun ikke ønsker å sette Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon opp mot hverandre. Det er det totale tilbudet for de mest vanskeligstilte som ikke har muligheter for å rope høyt, som bygges ned. 

– Behovet er stort. Det er bare å se ute i byen. Folk blir eldre og sykere, også de med rusavhengighet, legger Solum til.  

Bendik Thun i kommunikasjonsavdelingen i Kirkens Bymisjon mener at hovedbegrunnelsen bydelene viser til, er at det ikke skal brukes penger på oppfølgingstjenester i Bybo som ikke fikk ny rammeavtale. Han er i tvil om det nye Bosatt‑tilbudet til Frelsesarmeen fanger opp de mest sammensatte og omfattende bistandsbehovene i målgruppen. De som nå er igjen i Bybo, er trolig i nettopp denne gruppen, påpeker han.

Vi har spurt Kjerstin Ringdal, avdelingsleder i Anskaffelses- og klagesaksavdelingen i Velferdsetaten i Oslo kommune, om hvordan plassene prioriteres, og om kommunenes egne tilbud skal prioriteres først.

Hun svarer: 

 – Dersom bruker får tildelt oppfølgingstjenester, og bydel velger å tilby tjenesten hos en privat leverandør, skal Velferdsetatens rammeavtale om oppfølgingstjenester benyttes. Denne rammeavtalen har en leverandør, dvs. Frelsesarmeens Bosatt. Dersom denne leverandøren ikke har ledig kapasitet, kan tjenesten anskaffes fra andre private leverandører i tråd med anskaffelsesregelverket.

Utrygg fremtid

Jeg lukker døren fra personalrommet til bakgården i Pilestredet. I et hjemmesnekret sittehjørne med tak sitter det ingen akkurat nå. I porten ut fra bakgården oppdager jeg påskriften: «Vær medmenneske ute!»

Idet jeg er ute på gaten, går tankene til dem som jeg ikke har fått møte. Hvor bor de om et år eller to?

Jeg passerer gatehjørnet og ser noen få mennesker på min side av gaten.  De minner meg på dem som for snart et år siden ble skrevet ut til midlertidige boløsninger. Hvor bor de nå? Vet noen hvor de er?