Fagkonferansen om rus og straff: Stor økning av psykiske lidelser og rusbruk i norske fengsler

– Over tid har vi sett en økning av psykiske lidelser og rusbruk hos personer som kommer inn i norske fengsler, sier Torill Tverborgvik. Hun er førsteamanuensis ved institutt for kriminalomsorgsstudier ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS.

Tirsdag holdt hun foredraget Levekår, rus og psykisk helse blant innsatte på Rusfeltets hovedorganisasjons fagkonferanse Rus og straff - Rusmiddelavhengighet møter kriminalomsorgen - innsatt, utsatt, glemt?

Tverborgvik viste at andelen som kommer inn til fengsel med diagnostiserte psykiske lidelser eller ruslidelse, begge har økt med 9 prosentpoeng fra 2010 til 2022 (psykiske lidelser fra 31 prosent til 40 prosent, ruslidelser fra 24 prosent til 33 prosent).
Dette i samme periode som antall fengslinger pr. år har gått ned fra i overkant av 9000 innsettelser i 2010 til om lag 6000 i 2022.

– Dette er den første undersøkelsen som over tid har sett på de ulike diagnosene og behandlingen de innsatte har fått. Og hovedtrekkene er altså at forekomsten har økt betraktelig, sier hun.

Tverborgvik påpeker at denne forskningen kun viser diagnoser gitt i spesialisthelsetjenesten, og ikke tar med behandling og diagnoser fra førstelinjetjenesten.

–  Det er jo ikke alle som kommer til behandling i spesialisttjenesten. Derfor antar vi at det er en underrapportering av faktiske forhold. Da gjør det ekstra inntrykk at den andelen som kommer til fengsel med en aktiv psykisk lidelse er sterkt økende, sier Tverborgvik.

Delt i to grupper

Tverborgvik har de siste årene jobbet som forsker ved PriSUD (Diagnosing and treating substance use in prison) - prosjektet ved UiO der hun blant annet var hovedforsker bak rapporten «Levekår, rus og psykisk helse blant personer som har vært fengslet eller gjennomført straff i samfunnet» fra 2024.

Rapporten viste at det fremdeles er en opphoping av levekårsproblemer blant innsatte i norske fengsler. Forskningen er basert på registerdata og omfatter 57.500 personer som har sittet i fengsel i perioden 2010 til 2022, men også 66.000 personer som har gjennomført straff i samfunnet i samme periode. 

Av personene i fengsel var 11 prosent kvinner, mens av de som gjennomførte straff i samfunnet var 16 prosent kvinner. Dette er første gang det foreligger tall på rus og psykisk helse fra populasjonen som gjennomfører straff i samfunnet.

Overraskende høy andel med psykiske lidelser

– Noe av det mest overraskende, var resultatene for gruppen som hadde gjennomført straff i samfunnet. Det er strenge kriterier og mange krav til den domfelte for å få gjennomført straff i samfunnet. Vi har en forventning om at denne gruppen er friskere enn de sitter i fengsel. Men det viste seg at andelen som hadde psykiske lidelser og rusproblematikk, også var stor i denne gruppen, sier forskeren.

Dataene forskerne i PriSUD-prosjektet har brukt, er hentet fra en unik kobling mellom Fengselsregisteret, Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og sosialøkonomiske data fra SSB. Datagrunnlaget fra Norsk pasientregister ser på diagnoser og mottatt behandling i spesialisthelsetjenesten basert på ICD-10 kodeverket. Ved å se på alle diagnoser som var satt i studieperioden 2010-2022, fant forskerne at 46 prosent av personene som var fengslet, hadde fått en ruslidelse. Dette gjaldt 59 prosent av kvinnene.

Flest kvinner har psykisk lidelse

• Angstlidelser som posttraumatisk stresslidelse, ulike fobier, panikklidelser og tvangslidelser var blant de hyppigst observerte psykiske lidelsene og ble identifisert hos 31 prosent av populasjonen totalt. Av disse hadde kvinner en betydelig høyere forekomst (47 prosent) sammenlignet med menn (29 prosent).
• Stemningslidelser som depresjon var diagnostisert hos 21 prosent av populasjonen. Stemningslidelser var betydelig mer utbredt blant kvinner, med en total forekomst på 32 prosent sammenlignet med mennenes 20 prosent.
• Atferdsforstyrrelser hadde en noe høyere forekomst blant kvinner (19 prosent) sammenlignet med menn (15 prosent). Dette mønsteret var også knyttet til ADHD, hvor diagnosen var satt hos 18 prosent av kvinnene sammenlignet med 14 prosent blant mennene.
• Organiske lidelser som inkluderer ulike former for demens og andre psykiske tilstander og atferdsforstyrrelser som skyldes påvist hjernesykdom, hjerneskade eller andre skader som fører til dysfunksjon i hjernen, ble identifisert hos tre prosent av den totale populasjonen, med lik forekomst hos kvinner og menn, forteller Tverborgvik.

Ruslidelser også vanligst blant dem med samfunnsstraff

Ruslidelser var den mest vanlige formen for psykiske lidelser også blant dem som gjennomførte straff i samfunnet (36 prosent). Rusutløst psykose, en alvorlig tilstand knyttet til spesielt bruk av cannabis og/eller sentralstimulerende rusmidler, viser lik forekomst hos begge kjønn, med tre prosent.

Angstlidelser var blant de hyppigst observerte psykiske lidelsene, med en forekomst på 40 prosent blant kvinner, 23 prosent blant menn, og 26 prosent totalt. PTSD, en alvorlig lidelse knyttet til traumer, ble identifisert hos 14 prosent av kvinnene, seks prosent av mennene, og totalt sett hos 7 prosent av alle som gjennomførte straff i samfunnet.

Andre nevrotiske lidelser, som inkluderer blant annet tvangslidelser og fobier, var også vanlige, med 35 prosent blant kvinner, 20 prosent blant menn, og 22 prosent for denne populasjonen i sin helhet.

Svært høye tall

– Spesialisthelsetjenesten behandler i stor grad sykdommer med moderat til alvorlig symptomtrykk, og det vil altså være en underestimering av faktisk forekomst. Likevel finner vi altså at 78 prosent av kvinnene og 62 prosent av mennene i fengsel gjennom studieperioden har fått minst en psykisk lidelse diagnostisert i spesialisthelsetjenesten. Dette er svært høye tall.

Studien viser også at flere personer har aktiv psykisk lidelse og ruslidelse ved innsettelse, forteller Tverborgvik.

Den vanligste rusbruken

I løpet av studieperioden ble omtrent 4 av 10 (36 prosent) av de som gjennomførte straff i samfunnet diagnostisert med en ruslidelse.

Ruslidelsene var mest hyppig forbundet med alkohol (21 prosent), cannabinoider (14 prosent), prosent), sentralstimulerende (12 prosent), beroligende (12 prosent) og bruk av flere rusmidler (16 prosent). Kvinner hadde høyere forekomst av ruslidelser knyttet til alkohol (kvinner 24 prosent, menn 20 prosent), opioider (kvinner 11 prosent, menn 8 prosent), beroligende midler (kvinner 15 prosent, menn 11 prosent), sentralstimulerende (kvinner 13 prosent, menn 12 prosent).

K​​​​vinnene utsatt

I fengselspopulasjonen var det 46 prosent som fikk en ruslidelse, og blant kvinnene gjaldt dette nesten totredjedeler (59 prosent). Her var det også ruslidelser knyttet til alkohol (25 prosent) og bruk av flere rusmidler (25 prosent) som var mest utbredt. Bruk av cannabinoider (20 prosent), sentralstimulerende (19 prosent), beroligende (18 prosent) og opioder (15 prosent) var også utbredt.

Som blant personene som gjennomførte straff i samfunnet, hadde kvinnene høyere forekomster av ruslidelser knyttet til nesten alle gruppene av rusmidler: alkohol (kvinner 29 prosent, menn 24 prosent), opioider (kvinner 26 prosent, menn 14 prosent), beroligende midler (kvinner 31 prosent, menn 16 prosent), sentralstimulerende (kvinner 30 prosent, menn 18 prosent) og bruk av flere rusmidler (kvinner 36 prosent, menn 24 prosent).

– Det er svært tydelig at kvinnene i fengselspopulasjonen er en særlig utsatt gruppe med mye psykisk lidelse og rusproblematikk, og også store levekårsutfordringer.

Vi ser også at det særlig blant de yngre kvinnene, altså de som blir fengslet i en alder av 18 til 24 år, er store utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Mange av kvinnene har alvorlige lidelser, og det er stor grad av samsykelighet, noe vi jo ser er utfordrende for Kriminalomsorgen, sier Tverborgvik.

Tiden etter soning

Forskerne i PriSUD har også sett på hvordan det har gått med de innsatte i ettertid. Det viser seg at flere har lavere arbeidsmarkedstilknytning etter gjennomføring av straffen, og mange er avhengig av økonomiske ytelser.

Tiden etterpå er altså for mange preget av dårlig økonomi, høy gjeld og dårlig psykisk helse. I en spørreskjemaundersøkelse utviklet i samarbeid med WayBack – livet etter soning, oppgir respondentene store udekkede behov for behandling for psykisk og fysisk sykdom, både under fengsling og i tiden etter. Selv om en-tredjedel av respondentene var ferdige med sin straffegjennomføring for 5 år eller lengre siden, var det hele 68 prosent av kvinnene og 53 prosent av mennene som skåret over grenseverdien for klinisk angst og depresjon målt med Hopkins symptom cheklist (short).

Selv om resultatene fra denne spørreskjemaundersøkelsen ikke er representative for alle som har vært i fengsel, så gir den viktige og interessante innblikk i domfeltes egenopplevelse av behov for, og mottak av behandling og oppfølging, påpeker Tverborgvik.

Hovedkonklusjonen fra spørreskjemaundersøkelsen er at de tidligere innsatte har et stort behov for oppfølging i lang tid etter gjennomført straff, og at den oppfølgingen som gis nok føles fragmentert og tilfeldig. Dette er resultater vi har diskutert med brukerorganisasjonene vi samarbeider med, og som de som arbeider tett på denne brukergruppen gjenkjenner.