Fjorårets anbudsvinner har fortsatt ledig kapasitet

Rommet er svært så ryddig. Klesvasken henger på stativet og oppvasken er tatt. Alt har funnet sin plass. 

– Leiligheten speiler nok slik jeg vil ha det inni meg. Jeg vil skape meg et vanlig liv, forteller en 23 år gammel beboer.

Hun har bodd her siden juli i fjor. Innflytningsdagen var siste dagen med rus for hennes del. Tidligere bodde hun i et lignende tilbud, men da kom venner fra rusmiljøet stadig på besøk.

Med støtte fra de ansatte klarer hun å skjerme seg fra vennene og annet som trigger.  Det er kun familien som får komme inn. Dagene fylles med skolegang på en videregående skole som er tilrettelagt for hennes utfordringer.

Et nytt boligtilbud

Sommeren 2025 var hektisk for Frelsesarmeen i Oslo. De vant anbudskonkurransen fra Oslo kommune om å tilby rusavhengige langtidsleie av boliger med ekstra tilsyn. Ifølge rammeavtalen med kommunen skal hovedparten være i aktiv rus.

Før anbudet drev Frelsesarmeen to ulike botilbud: Fabo, for personer i aktiv rus med 30 plasser, og det daværende Bosatt, som ga ettårig botilbud for 22 personer som var blitt rusfrie. 52 plasser ble slått sammen til det som på sikt skal gi 43 personer langtidsleiekontrakter.

Frelsesarmeen har ikke muligheter for å lage en opptelling over hvor tidligere beboere har flyttet, men opplyser at 15 av beboerne ble med over i det nye botilbudet.

I starten av mars sto 37 ferdigstilte leiligheter klare.

To fagkulturer måtte slås sammen

Omstillingen har vært krevende.

– Det var mye som skulle gjøres i fjor sommer. To arbeidsteam med ulik tilnærming til brukerne skulle slåes sammen med nyansatte. Noen hadde jobbet med rusfrie og andre hadde jobbet med mennesker i aktiv rus, forteller fagleder Julie Haugsvold.

Samtidig med at en ny felles arbeidskultur skulle bygges, flyttet beboerne inn. Alle var blitt vurdert av bydelene de tilhørte – også de som bodde i Frelsesarmeens tilbud før anbudsprosessen.

De ansatte erfarte at omorganiseringen skapte utrygghet blant beboerne. For noen førte det til økt rusbruk.

– Situasjonen i fjor sommer gjorde at vi ikke kunne klare å ta inn nye beboere med et veldig høyt nivå av utagering.

Det fikk betydning da Kirkens Bymisjon skulle legge ned botilbudet Bybo. Der bodde det 49 personer som alle slet med rusavhengighet samt psykiske og/eller somatiske plager. Det var meningen at også alle disse skulle flytte, mot deres eget ønske.

Slik ble det ikke – noe Rus & Samfunn har satt søkelys på i reportasjen som vi publiserte tirsdag.

Frihet innenfor rammer

Bosatt består av tre botilbud på Grønland og Grünerløkka. Beboerne har egne leiligheter med kjøkken og bad. Noen har eget soverom. I tillegg finnes fellesrom, treningsrom og vaskerom.

Personalet bistår med det som er viktigst for hver enkelt. Dessuten arrangeres det aktiviteter og fellesmiddager tre ganger i uken. Vaffel i helgene samler også gjerne beboerne.

Reglene er tydelige: Det er ikke lov å ruse seg i fellesrommene, men inne i leilighetene er det ingen restriksjoner.

Spennvidden i rusmestring, alder og fungering er stort.

Når vi er på besøk, er det stille og god stemning i fellesarealene. Tonen mellom de ansatte og beboerne er lett og humørfylt. 

Trenger tryggheten

En 42 år gammel mann forteller at mange av dem som han bodde sammen med i det tidligere rusfrie tiltaket, fikk ny kontrakt.

– For meg går det fint å være her selv om andre ruser seg. Det er lite bråk. Jeg er mye på rommet, har lite besøk og følger opp poliklinisk TSB-behandling på Ullevål i tillegg til regelmessig kontakt med personalet her. De er greie.

Han har foreløpig ingen planer om å flytte.

– Velferdsstaten og bydelene pusher meg selv om jeg har en langtidskontrakt. De vil ha oss ut så fort som mulig. For dem koster det å gi oss den omsorgen Frelsesarmeens gir. Men vi beboerne trenger den støtten. Det er synd at rusfrie tiltak som Vestli og andre har blitt lagt ned.

Et liv som glapp

En 39 år gammel mann tar selv kontakt for å fortelle sin historie.

Han kom seg inn på boligmarkedet med et startlån, men klarte ikke å holde på jobben. Økonomien sprakk, og leiligheten ble solgt. Overskuddet brukte han blant annet på merkeklær. Han opplever at det påvirker hvordan andre ser ham. Noen kan ikke tro at han er rusavhengig.

Ruskonsulenten i bydelen forstod at han trengte hjelp. For noen måneder siden flyttet han inn i Bosatt.

– De ansatte gir meg trygghet, forteller mannen.

Han bærer på traumer og lurer på om han kan ha posttraumatisk stressyndrom.

39-åringen ønsker behandling, men har fått beskjed om at han må få til bedre rusmestring først.

– Da jeg kom hit, ruset jeg meg daglig. Kokain, LSD og hasj, men aldri heroin.

Nå kan det gå noen dager mellom hver gang han ruser seg.

Han har en avtale med de ansatte om at de skal se til ham hvis han ikke har vært å se på to døgn.

– Og så trener jeg. Det gir meg ro, forteller mannen før han skal ut for å gå en tur i gatene i byen.

Innflytting tar tid

Perioden fra godkjenning i bydelen til innflytting kan ta tid. Avtaler er vanskelige å holde for de som er på vei inn. Potensielle beboere svarer ikke nødvendigvis på telefonen. Da må de ansatte være kreative for å få tak i personene.

Fyrlyset ligger bare et steinkast unna. Der kan de være heldig å finne noen av dem som ikke klarer å holde avtalene, for å få orden på at alle papirer og kontrakter slik at vedkommende kan flytte inn. 

– Det er enklest å få til gode overganger når brukere kommer direkte fra institusjoner. Da er det jo bare å overføre direkte, forteller Haugsvold.

Rus & Samfunn har spurt Kjerstin Ringdal, avdelingsleder i Anskaffelses- og klagesaksavdelingen i Velferdsetaten i Oslo kommune, om hvordan plassene prioriteres, og om kommunenes egne tilbud skal prioriteres først. Hun svarer slik:

– Dersom bruker får tildelt oppfølgingstjenester og bydel velger å tilby tjenesten hos en privat leverandør, skal Velferdsetatens rammeavtale om oppfølgingstjenester benyttes. Denne rammeavtalen har én leverandør, dvs. Frelsesarmeens Bosatt. 

Går i minus

Åtte måneder etter åpningen av Bosatt står åtte av de ferdigstilte leilighetene tomme. Det gjør at Frelsesarmeen går i minus. Dessuten er det ingenting som tilsier at det er færre trengende nå enn tidligere. I følge den nye rapporten Helhetlig russtatistikk i Oslo kommune er behovet stadig større.

Begge deler bekymrer leder Stian Grundeland, fagleder Julie Haugsvold og ledende miljøterapeut Manal Mansour.

Om bydelene tar seg råd til å benytte Bosatt når alle de 43 leilighetene er klare, får tiden vise. Per i dag er det i alle fall god plass i leilighetene hos Bosatt.Samtidig har anbudstaperen Bybo (Krikens Bymisjon) fortsatt 15 personer boende fordi bydelene ikke har funnet egnet bosted til dem,som Rus & Samfunn skrev tirsdag. Bybo er i tvil om Bosatt‑tilbudet til Frelsesarmeen fanger opp de mest sammensatte og omfattende bistandsbehovene i målgruppen. De som nå er igjen i Bybo, er trolig i nettopp denne gruppen.