Enighet på Stortinget om rusreformen del 2: Forenklede forelegg istedenfor straff

Forhandlingene om rusreformens del 2 har foregått den siste tiden, etter at Ap-regjeringen la frem sitt forslag til nye straffebestemmelser. Stortingsproposisjonen som ble lagt frem i april, har vært til behandling i Justiskomiteen. Den tar for seg befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, og foreslår endringer i straffeloven og legemiddelloven.

I en felles pressemelding skriver  Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Venstre at de er enige om følgende endringer i regjeringens forslag:

• Personer over 18 som blir tatt med illegale rusmidler til egen bruk, skal møtes med forenklede forelegg. Satsen skal settes lavt.
• Narkotikaovertredelser skal som hovedregel ikke havne på rullebladet.  

• Skillet mellom hvem som er rusmiddelavhengig og ikke, tas ut av loven. Det domstolskapte skillet opprettholdes.
•  Der lovbryteren er rusmiddelavhengig, bør politiet unnlate å beslaglegge mindre mengder narkotika til egen bruk
•  Personer under 18 skal ikke få forenklet forelegg, men skal henvises til rådgivende enhet for russaker. I disse tilfellene skal det ikke gjennomføres ruskontroller ved de rådgivende enhetene. 
• Samaritanerbestemmelse skal utredes og sendes på høring innen våren 2026, for deretter å sendes til Stortinget uten unødig opphold
• Mengdegrensene for hva som anses som befatning til eget bruk forblir uendret, unntatt for heroin hvor mengdegrensen økes fra 2 til 3 gram.
• Regelverket om tilbakekall av førerrett på grunn av rusmiddelbruk skal tydeliggjøres. Hensynet til rettsikkerhet og forholdsmessighet skal ivaretas i regelverket.
• Det skal føres åpen statistikk over omfanget og resultatene av narkotikatesting i mindre alvorlige narkotikasaker hos politiet.
• Justisministeren: Enigheten vil gi klarhet

– Bruk av narkotika skal fortsatt være forbudt. Dette skal kunne håndheves av politiet. Samtidig skal rusmiddelavhengige få hjelp i stedet for straff. Arbeiderpartiets inngang har vært å gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler, og lettere å slutte. Denne saken har vært i limbo i alt for lang tid, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

–  Enigheten vil gi forutsigbarhet og klarhet for reglene, både for folk og for myndighetene.

Even A. Røed (Ap) var saksordfører for "helsedelen" av rusreformen (del 1), som er behandlet i Stortinget. Han er veldig fornøyd med at man har kommet frem til et bredt flertall som gir forutsigbarhet på feltet, der flere kan få hjelp med minst mulig inngripen.

​– Men mange av forslagene fra Ap-regjeringen er endret?
– Nå har det handlet om å bli enige. Vi har landet et godt sted sammen med Høyre, SV og Venstre og ser frem til å kunne gjennomføre dette, sier han.

Høyre: – Fornøyd med at AP har snudd

– Dette kunne gått i en helt annen retning – med mer straff, mer stigmatisering og en enda vanskeligere hverdag for mennesker med rusutfordringer.  Vi er fornøyd med at Arbeiderpartiet har snudd på viktige ting som kan hjelpe mennesker som sliter med rus, sier Sandra Bruflot, Høyre, i pressemeldingen.

SVs justispolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, sier:
– Etter tiår med feilslått ruspolitikk er vi endelig på rett vei. Nå tar ruspolitikken en bedre, mindre stigmatiserende retning, som handler om at folk skal få hjelp. Det er et viktig skritt på vei mot en mer human ruspolitikk. Og vi er tilfreds med at Frp og Sps umenneskelige ruspolitikk ikke får innflytelse.

Venstre: – Dagens enighet betyr liberalisering

 Ingvild Wetrhus Thorsvik, Venstres justispolitiske talsperson, sier at Venstre er glade for at ruspolitikken dyttes i riktig retning, hvor politiet ikke lenger beslaglegger rusmidler fra rusavhengige og rusbruk vil ikke fremgå av rullebladet. 

– Nødvendige steg på veien til en mer human ruspolitikk istedenfor mer straff som ikke virker, sier hun.

– Dagens enighet betyr liberalisering av ruspolitikken, hvor politiet ikke lenger beslaglegger rusmidler fra rusavhengige og ingen rusbruk fremgår av rullebladet, skriver Wetrhus Thorsvik, i en egen pressemelding fra Venstre. 

Hun sier det fortsatt er mye som gjenstår, og at avkriminalisering vil bli en viktig sak for Venstre i valgkampen. 

–  Stor dag for rusfeltet

–  Dette er en stor dag for rusfeltet, sier Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human ruspolitikk. 

Han sier brukerorganisasjonene er blitt lyttet til og har fått stor innvirkning på endringene som de fire partiene har kommet frem til. På et møte med SV og Venstre forrige mandag ble brukerorganisasjonene invitert til å komme med forslag.

–  Vi ble fortalt at "hvis dere vil at vi skal si nei til å forhandle med de andre partiene, så blir det sånn," forteller Knutsen. –   Dette er unikt.

Han synes resultatet av forliket er blitt overraskende bra og mener at døren nå er mer eller mindre er stengt for uforholdsmessig tvangsmiddelbruk.

–  Spyttprøvene vil i praksis forsvinne

–  For dem som vedtar forelegg på stedet, blir ytterligere tvangsmiddelbruk fra politiets side unødvendig, som spyttprøver. De som ikke vedtar, blir sendt til de rådgivende enhetene for oppfølging. De foreslåtte spyttprøvene vil i praksis forsvinne, sier han. 

 Han er glad for at skillet mellom hvem som er rusmiddelavhengig og ikke, tas ut av loven. 

Knutsen mener også det er viktig med punktet om at politiet  bør unnlate å beslaglegge mindre mengder narkotika til egen bruk der lovbryteren er rusmiddelavhengig.

Senterpartiet: – Vil kjempe for å stoppe dette i Stortinget

–  Arbeiderpartiet går i praksis inn for en avkriminalisering av narkotika, sier  Else Marie Rødby (Sp), medlem i Justiskomiteen i en video på Sps Facebook-side.

– Bruken av festdop som kokain øker. Senterpartiet hadde forventet at Arbeiderpartiet jobbet for å få mer kontroll, ikke mindre. Det må være sterke stemmer i Arbeiderpartiet som synes dette er galt og vi er klar til å kjempe sammen med dem for at dette stoppes. Senterpartiet kommer til å mobilisere frem til det skal stemmes over saken i stortinget 10. juni, sier hun.

Sjokk og vantro

Oddgeir Høyekvam, generalsekretær i Norsk narkotikaforebyggende forening, sier han er i «siokk og vantro» over det de fire partiene er blitt enige om.

– Innstillingen fra Justiskomiteen blir først lagt frem i morgen, tirsdag. Men det jeg har lest om forliket i mediene til nå, er et helt annet produkt enn lovforslaget som er fremlagt. Skal også oppbevaring av mindre mengder narkotika til egen bruk avgjøres med forenklet forelegg? spør han.

– Et annet spørsmål er hvordan samfunnssikkerheten skal ivaretas når man ikke skal få anmerkning på rullebladet for narkotikabruk. Har de konsekvensutredet dette, hva når politiattester skal gis?  

Han spør seg også om den foreslåtte paragrafen om rusmiddeltesting fortsatt skal stå. – Hvis ikke, kan ikke forbudet mot narkotika håndheves av politiet, påpeker han.

Frist for avgivelse av innstilling for justiskomiteen på Stortinget er itirsdag 3. juni, med foreløpig dato for behandling i Stortinget 10. juni.

Les også disse sakene fra Rus & Samfunn:

Mange skal få hjelp istedenfor straff. Politiet får flere virkemidler for å avdekke rusbruk.

Rådgivende rusenhet som straff: – Et elendig utgangspunkt og ødeleggende for tilliten

Har du oversikt over ruspolitikken? Dette mener partiene om avkriminalisering og legalisering.