Fra rus til VM-dommer

I en ballbinge ved Frelsearmeens lokaler i Stavanger spiller fem menn fotball i høstmørket. En av dem er Adil Leite, som til vanlig fungerer som dommer under kampene. Det er noen dager før Adil drar til Mexico og Homeless World Cup 2018. . Nå dømmer han i sitt tredje verdensmesterskap.

Inne i klubbhuset til Friskt Alternativ ser Leite forvirret ut i luften.

-Hvordan jeg endte opp her ja, det er jeg ikke sikker på.

Fotball gav en tilhørighet

I 2012 kom Leite til Frelsesarmeen for å få hjelp med rusavhengigheten sin. Nå jobber han ved Frelsesarmeens Behandlingssenter i Stavanger og hjelper andre som sliter.

-Jeg har hatt et tøft liv. Da jeg kom til Norge fra Etiopia var jeg mellom 14 og 16 år og hadde få venner og var mye alene.

Veien til rusen ble da kort og etter mange år med slit ble han i 2009 spurt om han ville være med på en fotballkamp, en gatefotballkamp i regi av Friskt Alternativ. Han sa ja.

-Jeg hadde aldri blitt med hvis det var snakk om en vanlig fotballkamp, men det hjalp at jeg visste at alle slet med noe av det samme som meg, sier Leite.

 

Etter den dagen ble fotballen et lyspunkt i livet, noe som holdt ham gåend

-Jeg følte meg hjemme og laget ble til en familie.

Barndomsdrømmen og gulroten

Man trenger ikke være rusfri for å være en del av lagene i gatefotball, men hvis man skal være med på landslaget må man ha vært rusfri i hvert fall noen måneder. I 2012 begynte Leite i behandling hos Frelsesarmeen. Gulroten hans var en plass på landslaget.

-Man blir på en måte “lurt” til å bli rusfri, sier Leite og fortsetter. Du tenker at; nå er det snart NM, da må jeg jo være rusfri, så er det treninger og så er det VM, og så har man plutselig vært rusfri i ett år.

Benjamin Brekke-Nærstad er rådgiver i Frelsesarmeen og ser, i likhet med Leite, mange gode sider ved aktiviteten.

-Vi erfarer at fotballen er en barndomsgreie for mange. At det er noe mange assosierer med noe positivt fra barndommen. Vi tror at en drøm om å være med på et landslag kan være motivasjon til å endre på livet.

Brekke-Nærstad tror også fotballen gir deltakerne mer enn bare motivasjon. Det gir også samhold, som det Leite har opplevd, og rutine.

-Faste tidspunkt for treninger det gjør noe bra med deltagere.

Å komme seg ut

Inne i klubbhuset, som ligger i nærheten av Frelsesarmeens behandlingssenter, sitter Leite godt plantet i lenestolen. På bordet er det hjemmelaget pizza til spillerne og på veggene henger det bilder fra gatefotball VM i Oslo i 2017.

-Det er ikke fotballen i seg selv som gjør at folk føler seg bra. Det er det å komme seg ut en gang i blant og møte folk i samme situasjon, sier Leite. I løpet av ni år har jeg sett mange greie å holde seg rusfrie ved hjelp av fotballen. Vi har jo også sosiale kvelder her i klubbhuset, istedenfor fotball.

 Høy temperatur, godt lynne

Ni år har gått siden første kamp. Nå føler Leite at livet er på rett spor. Nå spiller han sjeldent kamper, men jobber på Akademiet, der de utdanner nye dommere til gatefotballen.

-Målet mitt er å lære opp mange gode norske dommere. Jeg trodde aldri at jeg skulle bli dommer, men det er like kjekt som å spille.

Leite har ikke tenkt til å være gatefotballdommer for alltid, men gleder seg til VM i Mexico. Selv om han blir nervøs før store samlinger har han aldri opplevd noe ubehagelig fra spillerne.

-Det er morsomt, fordi alle er greie med hverandre når vi spiller. Det kan bli litt banning og sånt, men alle gir hverandre en klem etterpå. Det er jo en fin måte å få ut litt adrenalin på.

Et øyeblikk han husker godt fra de to tidligere verdensmesterskapene var en kamp der Bulgaria spilte mot et annet lag og tapte.

-De hadde tapt med mange mål og de fleste på laget var forbannet. Så kommer det en svær kar bort til meg og dytter til meg. Så sier han: You´re a fucking good referee!