Han var politimannen som ble hjemløs narkoman. I dag er han rusfri .

«Den deilige roen kommer krypende – som en svart og giftig orm kveiler den seg inn på plass i kroppen med lovnader om å fjerne alle følelser unntatt denne ene. Rusen er voldsom. Treffer som et velkomment knyttneveslag. En tanke streifer innom de fem korkene jeg akkurat har trykket opp i armen. Idet roen fyller hver eneste celle i den utmagrede kroppen min og bevisstheten sakte svinner hen, tenker jeg at jeg muligens ikke våkner igjen. Og jeg kjenner at det er greit».

Slik starter Ronny René Raveens svært personlige bok «Blålys og kokain – En politimanns vei inn i rusen – og ut av den».

Her skildrer han den tunge rustilværelsen i en slitt bygårdsleilighet i Bergen, med vinduer dekket av tape, plast og avispapir. Høsten 2011 var dette Ronnys hjem, før bodde han på gata. Ronny var den suksessfulle politimannen som også tjenestegjorde i Libanon og Kosovo, men som etter hvert byttet ut karrieren med rus.

– Mye av poenget med boken er å bli ferdig med fortiden. Fokuset skal være min vei ut av rusen, og det har vært en prosess. Det er vanskelig å si akkurat når den begynte, men jeg vil si at det i hvert fall startet da den dagen jeg begynte rusbehandling. Det var 29. desember 2011, sier han.

Første møte med alkohol

Historien om Ronny starter i det den gang nyetablerte drabantbyområdet Loddefjord i Bergen. I boken beskriver han en utrygg barndom. Da Ronny var to år, gikk foreldrene fra hverandre og moren giftet seg på nytt. Ronny og lillesøsteren måtte stadig velge side når foreldrene kranglet.

Første gangen jeg smakte alkohol, følte jeg at jeg hadde funnet veien til lykke.

Våren 1985 dro Ronny på klassetur til Tyskland. Der drakk han alkohol for første gang, og ble umiddelbart overveldet av frihetsfølelsen alkoholrusen ga.

– Første gangen jeg smakte alkohol, følte jeg at jeg hadde funnet veien til lykke, sier han.

Alkoholen ble ekstremt tiltrekkende, og etter hvert ble interessen for skolen byttet ut med festing. Ronny tenker at foreldrene gjorde sitt beste, men at de også de var produkter av sin oppvekst, sine erfaringer og sine foreldre.

Måtte ta tak i barndommen

Selv om han mener at han vokste opp i en dysfunksjonell familie, klarer ikke Ronny å skylde på oppveksten for at han ble rusavhengig. Søsteren utviklet jo ikke rusproblemer.

– Det er ikke oppveksten min som er skyld i at jeg ble rusavhengig. Men jeg måtte ta tak i barndommen og hvem jeg hadde blitt for å bli rusfri, sier han.

Oppveksten har hatt betydning for Ronnys manglende evner til å være i relasjoner. Og det igjen hadde stor betydning da han fortsatte å bruke rusmidler på en skadelig måte.

Ronny var skolelei etter videregående. Han var ufokusert og hadde hverken plan eller retning i livet. Allikevel begynte han offisersutdannelse i Marinen og kom etter dette inn på Politihøgskolen i Oslo.  

– Jobben som politi var ensformig. Selv spaningen syntes jeg var kjedelig, forteller han.

Oppsøkte spenning og rus

I 1997 dro Ronny til Libanon i tjeneste for forsvaret. Han ledet flere skarpe og livstruende oppdrag, og var blant annet involvert i en situasjon der han fikk en pistol rettet mot hodet. Noen år etterpå tjenestegjorde han som spesialpoliti i Kosovo.

Men mellom og etter disse oppdragene, var det rus som preget hverdagen. Opplevelsene jobben ga, var ikke nok. Han oppsøkte også action og spenning på fritiden, og etter hvert utviklet han et dobbeltliv der rus fikk større og større plass.

– Alkoholen hadde sluttet å virke, jeg hadde ikke noe igjen for det lenger. Så jeg begynte med kokain for å få festen tilbake.

Han gikk over på stadig sterke stoffer, og avhengigheten tok til slutt overhånd. Ronny havnet på gata som sprøytenarkoman, ble bostedsløs, kriminell og fradømt retten til å være politi.

– Jeg likte å pushe grenser, og jeg hadde ingen å skuffe etter at farfaren min, som jeg hadde et nært forhold til, døde. Det er nok en sammenheng der. Mange som er spenningssøkende, klarer seg jo bra. Men min grunnleggende utrygghet gjorde nok sitt til at det eskalerte så fort med meg, sier Ronny.

Da han ble tatt for narkotikabruk av sine egne kolleger, ville han bare fortsette.

– Det var det som var galskapen i det. Jeg ble både døv og toneblind for samfunnet rundt meg.

Fra fengsel til rusbehandling

I 2007 ble Ronny pågrepet og senere dømt til ett års fengsel. Etter dette fortsatte han livet som kriminell rusavhengig, før han i desember 2011 startet i rusbehandling. Disse seks ukene ble starten på et nytt liv.

– Min endring startet med å tåle å bli sett. Jeg tok et valg, og det valget jeg tok handlet om å håndtere mine egne følelser. Dette endret alt for meg. Jeg turte da å ta fullt ansvar for mine handlingen. For det var jo bare mitt ansvar. Denne opplevelsen ble en åpenbaring for meg, forteller han.

Denne åpenbaringen handlet om erkjennelsen av at han kunne endre på hva han følte om ting. Gjennom å tåle å bli sett og ta det fulle ansvaret for egne handlinger.

– Selv om ikke bare min skyld at jeg hadde hatt en utrygg barndom, var det mitt ansvar å rydde opp i min livsstil, sier han.

For første gang i livet følte ikke Ronny seg ensom. Det var første gangen han slapp mennesker innpå seg, og første gangen han begynte å lytte til andre.

– Oppgjøret handlet også om å det bli en person som jeg begynte å like.  Jeg trodde jeg visste best, men jeg var både veldig robust og sårbar på engang, og det sto i veien for min egen utvikling og læring.

- Store endringer er skremmende

Ronny er ikke lenger redd for å være sårbar. Denne prosessen handler om åndelighet, som for hans del betyr å se innover.

– I den prosessen fant jeg indre trygghet. De to siste årene har klumpen i magen forsvunnet gradvis, og nå er den helt borte. I dag har jeg trygghet og ro i livet, og jeg har evnen til å føle takknemlighet og inkludering, soer han.

Han legger til:

- Alle som har gjort store endringer i livet sitt, vet at det er slitsomt. Følelsen av at teppet blir dratt bort under beina dine, og du faller på rygg. Uten at du virker å treffe bakken. Den følelsen er skremmende, og slitsom. Men det er et uendelig potensial for vekst i den opplevelsen. For endring, hvis du bare overgir deg selv. 

Fått skikk på livet

Fra å være hjemløs med seks millioner i usikret gjeld, har Ronny de siste årene fått skikk på livet sitt. Han har blant annet deltatt i oppbygningen av bruker- og pårørendeorganiasjonen A-larm og han har vært prosjektleder i et likemannsprosjekt i Grenland

I dag underviser han fastlegestudenter ved Oslo universitetssykehus i individuell plan, brukermedvirkning og hvordan man bør møte mennesker med tunge utfordringer i ansvarsgruppemøter.

– Det er viktig at fastlegen også må se på pasienten som en bruker av tjenester, sier han.

Ronny godkjenner også studentene skriftlig før de kan avlegge eksamen. I tillegg jobber han litt for Kirkens Bymisjon, skriver bøker og holder foredrag om veien ut av rus. I tillegg har han har nylig giftet seg med Lene Terese Raveen (52). Sammen har de kjøpt hus i Sandefjord.

Jeg har vært heldig og truffet et menneske som fra første dag har gitt meg tilhørighet

– Vi kunne bli sammen fordi jeg hadde blitt en person jeg likte. Det er det som er mye hemmeligheten bak et langvarig forhold, at man må oppføre seg slik man selv liker å bli møtt. Jeg har vært heldig og truffet et menneske som fra første dag har gitt meg tilhørighet. Det er den største gaven man kan gi meg. Med henne har jeg muligheten til å være meg selv 100 prosent.

Naturens betydning

Ronny mener at første bud innen rusbehandling er å få vekk alt av moralisme rundt rus. Det neste er at det er den enkelte selv som må ta valget om å slutte med rus.

– For å få et bedre liv, er du nødt til å anerkjenne og akseptere rusutfordringene.

Han mener trening er en viktig del av å bli rusfri, men enda viktigere er det å bruke naturen. Selv er han mye i skogen og på fjellet. Det er noe han har satt pris på helt fra han var liten. Ronny hadde et nært forhold til besteforeldrene sine,  og farfaren pleide å ta ham med ut i naturen. Han lærte Ronny å fiske, spikke og bøte garn. Disse opplevelsene har hatt tatt med seg inn i voksenlivet.

– I naturen får du jo både trening og flotte opplevelser i ett. Mitt råd er: lær deg å tenne bål, og være ute i telt. Selv drar jeg på hytta når jeg skal være kreativ. Jeg er nødt til å isolere meg fra sosiale medier når jeg for eksempel skal skrive.

Det er en del ting man er nødt til å akseptere for å bli rusfri, og du må selv ta det ansvaret. Det er en del verktøy du kan ta i bruk om du ønsker å endre deg. Dette har endret Ronnys liv, og nå ønsker han å dele det med andre.

Stikkordene er integritet, personlig vekst og egenkjærlighet.

–  Jeg er ikke avhengig av å få tilhørighet fra andre lenger, fordi jeg nå har funnet det i meg selv.

Kilde: Boken «Blålys og kokain – En politimanns vei inn i rusen – og ut av den». Kagge forlag.