-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Det er pusten som er avgjørende i yoga. Ofte er det bare den du hører i salen. Foto: Joacim Svingen
Det er pusten som er avgjørende i yoga. Ofte er det bare den du hører i salen. Foto: Joacim Svingen

Hekta på yoga

Alle har rusbakgrunn, noen har sittet inne. Sammen gjør de yoga for å hente styrke, dempe angst og tilgi seg sjøl for dårlige valg. På ti år er yoga blitt et landsdekkende tilbud i og utenfor fengsel. — Yoga har gitt meg kontroll over kropp og sinn. Det umulige er blitt mulig, sier Linn Iversen, yogalærer med rusbakgrunn. Seks av ti deltakere i yogatilbudet «Back in the ring» klarer å slutte med rus.

«Villa Hjerterom» står det med store bokstaver på det hvitmalte huset et steinkast fra motorveien utenfor Sarpsborg. Her har yogatilbudet «Back in the ring» (BITR) holdt til siden høsten 2019. To ganger i uka legger mellom tre og ni menn og kvinner seg på gulvet i salen med en orientalsk dekorasjon på veggen.

— Pust inn og pust sakte ut, sier yogalærer Linn Iversen (32), mens gruppa ligger på ryggen med føttene mot taket.

I andre norske byer skjer det samme. Noen sliter med angst, andre med muskel- og leddproblemer etter år med heroinsprøyter. Uro, søvnløshet og tankekjør er også vanlig. 

Landsdekkende

På ti år har yoga blitt en akseptert treningsform for mennesker med rusproblematikk. Yogalæreren Alexander Medin tok initiativet da han flyttet hjem til Norge i 2009, etter 22 år i utlandet. I 2011 var undervisningen i gang i tre fengsler. To år senere ble tilbudet utvidet til rusavhengige i Oslo.

— Vi kaller det «gangsteryoga» i fengsel og «back in the ring» på utsiden. Tilbudet er det samme, sier Linn Iversen (32).

Hun underviser yoga i tre fengsler og utenfor murene i Fredrikstad og Sarpsborg.

Ingen jentegreie

Terry Ottesen (50) smiler fornøyd. For to måneder siden satt han i Trøgstad fengsel og tenkte at yoga var en jentegreie. Likevel bestemte han seg for å prøve. En gang med yoga i fengselet var nok. Her var det noe.

— Jeg trodde jeg var i god form, men yoga var krevende, selv for meg som trener styrke hver dag, sier han. 

Etter at han ble løslatt, har han fortsatt i Villa Hjertegod.

— Jeg har adhd og er veldig urolig. Yogaen hjelper meg til å finne ro, sier han.

Sosialt fellesskap

Navnet "Back in the ring» (BITR) henspeiler på bokseren som gjør comeback, kommer tilbake i ringen. BITR henvender seg til alle som «har gått på noen smeller og vil gjøre comeback i livet». Slike som Terry, nylig løslatt og rusfri i noen få måneder. «Back in the ring» tilbyr også pizzakvelder og kinoutflukter. Det sosiale er særlig viktig for Terry nå.

— De fleste jeg kjenner driver med rus. Jeg er ikke fristet, men jeg er lei. Jeg trekker meg unna og er mye alene. Det sosiale i livet nå er «Back in the ring» og jobben som frivillig i Kirkens Bymisjon. Hadde jeg ikke hatt dette, så vet jeg ikke, sier han.

— Kan yoga erstatte rus?

— Nei, å kutte ut rus er et valg. Yoga er et verktøy. Det hjelper meg til ikke å falle tilbake.  Når jeg er rolig, holder jeg meg rusfri, sier han.

Han er stolt av seg sjøl. Han, som bare skulle gå på trygd og ikke var behandlingsbar, fikser nå både jobb, yoga og annen trening.

Tilgi dårlige valg

Siri var i sin første rusbehandling da hun var 26 år. Nå er hun nesten dobbelt så gammel. Hun har vært med siden starten i Sarpsborg. Siri vil ikke oppgi etternavn. En stilling hun hadde søkt, og nesten fått, ble nettopp trukket tilbake fordi hun var åpen om fortida. Avvisningen gjør vondt. Yogaen blir desto viktigere akkurat nå.

— Yoga handler om å få kontakt med seg sjøl. Til det bruker man pusten. Det er pusten som er viktig. Posisjonene er en annen del, sier hun.

Ordet «yoga» stammer fra ordet «yuj», som betyr å forene kropp, sinn og ånd. I Vesten fokuseres det på å knytte sammen kropp og sinn. Siri opplever at yogaen har hjulpet henne på alle områder.

 — Å holde seg nykter er en livslang jobb. Det gjelder å ta gode valg fra morgenen av hver dag. Det klarer jeg nå.

Hun er blitt modigere og mer fokusert, opplever hun.

— Og så lytter jeg mer til intuisjonen min, den tynne stemmen som blir borte om tankene får overskygge. Men det er tøft å stå på matta, se meg sjøl og bli så bevisst mine egne tankemønstre, sier hun.

Siri vil ikke lenger være en stakkarslig «unnskyld at jeg er til»-person.

— Jeg vil tilgi meg sjøl for valgene jeg har tatt, sier hun.

Hun stopper brått og tier. Tårene presser på.

— Unnskyld meg. Yogaen gjør meg mer åpen og sårbar enn ellers, sier hun.

Kroppen husker

«Gangsteryoga» finnes nå i 12 fengsler, mens «Back in the ring» (BITR) er representert i 20 norske kommuner. Stiftelsen BITR står bak begge tilbudene og mottar støtte fra Helsedirektoratet, Kriminalomsorgen, kommuner og private bidragsytere. Andre aktører har liknende tilbud og avtaler i og utenfor fengslene.

Noe av deltakerne i Sarpsborg er rusfrie, andre ikke. Unntaksvis møter noen ruspåvirket. Da får de en prat eller hjelp i stedet. En deltaker har ikke møtt opp på en måned fordi livet har krasjet. De fleste kommer trofast, takknemlige for at tilbudet er gratis. Ikke sjelden oppstår vanskelige følelser. Mange bærer på skyldfølelse, skam, sorg og sinne. Yogalærer Linn Iversen har opplevd både tårer og panikkangst i salen. I fengsel hører hun oftere fnising og latter enn gråt.

— Reaksjonen kommer fra samme sted. Den har bare forskjellig forkledning, sier hun.

Hun er forberedt på slike reaksjoner som yogalærer og coach og vet hva man kan bære på. Det er ikke mer enn fire år siden hun selv var i rusbehandling.

Fant styrke sammen

Linn hadde det tøft hjemme og på skolen og var 13 år da hun begynte å eksperimentere med rus. I begynnelsen av 20-årene ble hun rusfri, fikk butikklederjobb og ble mor. Etter et samlivsbrudd begynte hun å ruse seg igjen. Under rusbehandling på Origosenteret i 2016, traff hun Joacim Svingen (33) fra Sarpsborg. Han hadde 15 år med rus og kriminalitet bak seg. De ble kjærester, rusfri og utdannet seg til yogalærere sammen. Joacim er også coachutdannet, holder foredrag og underviser på rusinstitusjoner. Sammen driver de BITR i området. Å gjøre yoga var i begynnelsen beintøft og gjorde vondt, men er blitt et sted paret henter styrke, stabilitet og sinnsro. De mener yoga burde vært gitt til barn fra tidlig barndom.

— 20 minutter daglig på skolen ville gitt ro, lært barn å takle motgang og være mer til stede, sier Joacim Svingen.

— Barn og unge lever under sterkt press. Mange har psykiske problemer. Om de hadde lært å få kontroll på pusten, ville de visst hva de skulle gjøre når de ble stressa eller redde, sier han.

Han og Linn har nå vært gjennom alle trinnene i yogaprogrammet til «Back in the ring». Under mottoet «gjøre rett og være god» er det tid for å gi tilbake til fellesskapet. Det gjør de ved å undervise andre med rusproblematikk.

Livsmestring

Yoga blir i stadig større grad integrert som behandlingsform innen helsevesenet, institusjoner, barnevernet og psykiatrien. Ny forskning støtter dette. En oppsummeringsartikkel (her er den) basert på 25 forskningsstudier viser at yoga kan redusere stress og gi et mer stabilt stemningsleie. Dette er i tråd med kliniske erfaringer om mindre angst og bedre søvn ved fysisk aktivitet.

På nasjonalt plan har pasienter ofte vært misfornøyde med aktivitetstilbudet ved rusbehandlingsinstitusjoner (se kartlegging av pasienterfaringer her)  og etterlyst andre tilbud. I avrusning er perspektivet nå bredere. Å utvikle evnen til å regulere følelser og takle stress vektlegges i større grad.

Vestre Viken Helseforetak tok i 2017 i samarbeid med BITR (tidligere Yoga for livet) i bruk yoga som frivillig supplement til ordinær behandling. Prosjektet i avdeling for rus og avhengighet ble igangsatt med støtte fra blant annet fra Helsedirektoratet. 92 prosent av deltakerne sa i evalueringen at de følte seg roligere og mindre anspente etter yogatimene, mens 70 prosent opplevde at de var mer fokuserte og mer til stede i det de tenkte og følte. Tilbudet er nå blitt permanent og fem ansatte har fått opplæring som yogainstruktører.

Utløste angst

Ikke alle opplever yoga som positivt. En som deltok i yoga som del av rusbehandling i Oslo skriver under en artikkel om yoga på Forskning.no at mange i hans gruppe følte seg usikre og blottlagt og fikk angst da de forsøkte yoga. Han advarer mot å se på yoga som noen mirakelkur. Et prosjekt med yoga for innsatte i Ringerike fengsel tidlig på 2000-tallet ble også karakterisert som mislykket. Tilbudet skulle gi ro og velvære til innsatte, med endte med at fangene ble urolige og aggressive. Ifølge BITR hadde de som introduserte tilbudet liten erfaring med målgruppen og introduserte en yogaform (Art of Living) som ikke egner seg for innsatte. Fengselet har senere prøvd yoga med større hell.

Seks av ti rusfri

Alexander Medin leder i dag stiftelsen «Back In the ring» (BITR) og driver to yogasentre.

— Vi har nå mange års erfaring med alternative veier til rusrehablitering og god kompetanse på hvordan man jobber overfor mennesker med store personlige utfordringer, sier han.

BITR tilbyr bo-og arbeidstrening på Nøsen Yoga og fjellhotell i Valdres, og holder en del av yogalærerutdannelsen der. Deltakerne er underlagt strenge rammer og krav. Å gjøre godt for andre er viktig.

— Selvoptatthet og egoisme leder til depresjon, mens å gjøre noe godt for andre og by på seg selv vekker en iboende glede, sier Medin.

60 prosent av deltakerne som BITR jobber med over tid holder seg rusfrie og avstår fra kriminalitet, ifølge Medin. Internasjonale studier viser at mellom to og fem av 100 klarer å slutte med tyngre rusmidler i lengre perioder.

Lærer å stå i motstand

— Mange av deres deltakere har vært inn og ut av rusbehandling, men ikke klart å slutte tidligere. Hvorfor lykkes dere?

— Jeg tror det har sammenheng med at vi klarer å skape gode rutiner, gjennom arbeid og yoga. Vi er tydelige og stiller krav, på en vennlig måte, men den enkelte må selv ta ansvar og gjøre grepet. Det hjelper ikke å legge seg ned og vente på at noe skal skje. Slik lærer deltakerne seg å stå i litt motstand.

— Deltakerne deres oppmuntres til å trappe ned eller slutte med preparater. Ekspertene advarer mot dette. De mener nedtrapping bør gjøres i samarbeid med behandlingssystemet. Går dere i mot behandlingssystemet?

— Overhodet ikke. Vi veileder våre deltakere til å søke støtte gjennom LAR. Samtidig mener vi at det er på tide å tenke nytt. Langvarig bruk av medikamenter kan bare gi midlertidig lindring, aldri varig endring.