Her kan hvem som helst komme for å få analysert rusmidler

«Kjøpt et stoff du er usikker på? Vår rusmiddelanalysetjeneste er anonym og gratis», står det på plakaten ved siden av Bertil Gjendemsjø.

Han tar imot mennesker som ønsker å analysere stoffer på et rusmiddelanalyselaboratorium som Rusopplysningen står bak. Rusopplysningen er igjen underlagt Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Ifølge Gjendemsjø selv er han en nerd innenfor kunnskap om rusmidler og bruken av disse. Han har utdanning innenfor nevrovitenskap, psykologi, biologi og kjemi. Kollegaen hans, som er ansvarlig for analysene, er kjemiingeniør.  

To ettermiddager i uken analyserer han stoffer i et lite laboratorium midt i Oslo sentrum. Gjestene, som han kaller dem, kommer med rusmidler av alle slag.

 Analyseresultatene skriver han ned på en lapp og snakker med gjestene om bruken, effekten og farene ved de ulike rusmidlene. I tillegg deler han ut gratis nalokson og brukerutstyr. Slik vil han og Foreningen Tryggere Ruspolitikk forebygge overdosedødsfall, gjøre rusmiddelbruken sikrere og kartlegge det illegale rusmiddelmarkedet.

De ønsker også å komme i kontakt med brukergrupper som er vanskelige å nå og eventuelt gi dem informasjon om aktuelle tilbud innenfor helse- og sosialtjenesten.

 Analyserer prøver av alle slag

Siden oppstart av laboratoriet i februar 2022 har Rusopplysningen analysert 2000 prøver. I fjor delte de ut anonyme spørreskjemaer til 192 personer. 

Spørreskjemaene forteller dette:

• 7 av 10 besøkende var i alderen 19-39 år, hver femte var en kvinne 

• Kun en person var over 60 år og 4 personer var under 18 år (men uten at man vet alder på den yngste).

• 8 av 10 mente at de ikke hadde behov for rusbehandling

• 7 av 10 hadde aldri vært i kontakt med velferds- eller helsetjenesten grunnet ulovlig rusmiddelbruk

• Over halvparten hadde ikke tidligere vært på laboratoriet 

– Vi ser flere over 60 år, men de er gjerne såvidt tunge brukere som bærer preg av nettopp det. Disse og en del andre velger vi å bare prate med i stedet for å bruke det digitale skjemaet, forteller Gjendemsjø.

Opplysningene fra skjemaet er uansett omtrentlige tall ettersom det kan være opp mot halvparten som ikke har svart på enkelte av spørsmålene.

Slik blir gjestene tatt imot

Tjenesten utføres kun ved fysisk oppmøte i åpningstiden mandag og torsdag, uten timebestilling. Lovgivningen gjør at laboratoriet ikke kan motta stoff via post eller annen forsendelse.

Interesserte melder seg uten å oppgi navn i resepsjonen i et nøytralt kontorbygg i Oslo (Lilletorget 1). Deretter hentes gjestene opp til lokalene til Tryggere Ruspolitikk, der også Eikaklinikken holder til.

Gjendemsjø tar alltid imot gjestene sammen med en kollega. Den ene snakker med gjesten i et rom og den andre analyserer stoffene i naborommet. Gjestene fyller om mulig ut det anonyme spørreskjemaet om ulike sider ved medbragt stoff og eget rusmiddelbruk.

Kan sammenligne prøver med 3-4000 stoffer

– Informasjonen er nødvendig for å kunne veilede folk og for å få en pekepinn på hvilke stoffer som er aktuelle. Vi har et referanseregister med godt over 3000-4000 stoffer som maskinene våre kan sammenligne prøvene med. Registrene oppdateres stadig ettersom det kommer nye stoffer på det illegale markedet.

Omkring 80 prosent av prøvene som analyseres er innenfor de psykoaktive stoffene som ecstasy, kokain, amfetamin etc. Under 5 prosent er heroin og rundt 10 prosent er ketamin. De aller fleste oppgir at de skal svelge eller sniffe stoffet.

Omkring hver tiende prøve viste seg å være et annet stoff enn forventet, mens styrkegraden var annerledes enn forventet i 1 av 5 prøver.

Anonymitet viktig for tilbudet

– Gjestene får raskt tillit hos oss. Så lenge de får være anonyme, er erfaringen vår at det oppleves ufarlig, forteller Gjendemsjø.

Spørreskjemaene viser at 6 av 10 ikke ville ha kommet hvis de ikke kunne få være anonyme.

Fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Dagfinn Hessen Paust, mener det er en stor gruppe som man aldri ville nå uten reell anonymitet.

– Det handler ikke minst om stigma, frykt og usikkerhet om eventuelle konsekvenser for folk som kjører bil, har ansvar for barn og/eller har en viktig jobb. Vi ønsker også at noen behandlingstilbud kan være for folk som vil være anonyme, forteller han.

Samtaler om den enkeltes bruk av rusmidler

Gjendemsjø bruker gjerne prøveresultatene til å tenke høyt om hvordan gjestene bruker rusmidlene. Et eksempel er når gjesten ikke lenger får den forventede ruseffekt til tross for at innholdet og styrke er den samme som vedkommende tidligere har inntatt. Da kan rusinntaket ha blitt så hyppig at han eller hun er i ferd med å bli avhengig.

–Vi er ikke helsepersonell, men vi kan likevel snakke om skadeforebygging og avhengighetsutvikling med de som kommer. Det oppleves som meningsfylt å hjelpe gjestene våre på denne måten, forteller Gjendemsjø.

Hessen Paust legger til:

– Ingen hos oss forteller noen om hvordan noen skal leve. De er ikke i noen myndighetsposisjon eller autoritetsposisjon. Vi hjelper dem bare med å finne ut av det de lurer på.

Svarer at nytten er stor

På spørreskjemaet svarte gjestene dette:

•  9 av 10 hadde stor nytte av å få analysert prøven.

•  7 av 10 hadde stor nytte av råd og veiledningen de fikk

•  7 av 10 oppgir at de ville bruke rusmiddelet annerledes enn før de fikk veiledningen/informasjonen.  

• Omkring 15 prosent ville la være å bruke stoffet grunnet analyseresultatet.

– Vi er ikke motstandere av å ha analyselaboratorier knyttet til brukerrommene, slik regjeringen ønsker, men der vil nytten være noe annerledes. På brukerrommene vil de analysere det brukerne tenker å bruke der og da. For mange av våre gjester vil rusmiddelet tas på et senere tidspunkt, ofte uten at helsepersonell er til stede. Derfor vil de ha enda større nytte av selve testingen, forklarer Hessen Paust.

Han mener likevel at testing gjort både ved brukerrom og utenfor brukerrom vil gi verdifull og større bredde i informasjonen om hva som finnes i det illegale rusmiddelmarkedet.

De fleste ruser seg hjemme eller på utesteder

– Hvem kommer til analyselaboratoriet deres?

– Alle mulige mennesker, men for enkelthets skyld kan de deles i disse kategoriene: Selgere som vil vite stoffets renhet og innhold, de som har hatt dårlig erfaring med stoffet, de som vil sikre seg før de inntar stoffet, samt pårørende. 

Vi har også sett noen få som har fått satt et middel av en annen uten samtykke og som har i etterkant har ønsket å vite hva det var. De fleste lever rimelig ordnede liv, slik jeg tolker dem, sier Gjendemsjø.

–Vi ser absolutt en del gjengangere. Etter at vi flyttet mer sentrumsnært, ser vi også noen flere av de såkalt tunge rusavhengige. De fleste av våre gjester er likevel mennesker som ruser seg hjemme eller på utesteder. Mest sannsynlig er de sistnevnte en annen gruppe enn de som er aktuelle for brukerrom, slik de er organisert i dag, forteller Gjendemsjø.

Ønsker å utvide

Per i dag har Foreningen Tryggere Ruspolitikk ingen oppsøkende tjeneste og har ikke tilbudt enklere testing (for eksempel teststrimler) ved festivaler eller samlingssteder der det brukes mye rusmidler. Innimellom er de likevel tilstede på ulike tilstelninger for å informere om tjenesten.

– Vi skulle ønske at vi kunne starte opp et tilsvarende tilbud i Bergen, forteller Gjendemsjø.

Også Foreningen for Human Ruspolitikk har nylig startet et laboratorium i Oslo. Ellers er det for eksempel Kripos og noen sykehus som gjennomfører analyser av rusmidler i Norge, men disse er ikke allment tilgjengelige. Kripos er de eneste som gjør undersøkelser som kan benyttes som bevis i straffesaker og i etterforskningsøyemed.

Kartlegger hva som finnes der ute

Rusopplysningen registrerer stoffene som analyseres hos dem, men altså uten å vite hvem som har kommet med prøvene. Slik får man en viss oversikt over hvilke stoffer som er i omløp. 

Ved funn av forurensede stoffer og nye og spesielt farlige blandinger som inneholder andre eller sterkere stoffer enn det som oppgis av selgerne, varsler de til Helsedirektoratet. Direktoratet videresender aktuell informasjon til internasjonale samarbeidspartnere via EUDAs Early Warning System.

Også pårørende kommer til laboratoriet

Gjendemsjø opplever samtaler med pårørende som betydningsfulle.

–Det er fortvilede mennesker som trenger informasjon. Noen har kommet med noe som viste seg å være bakepulver. Samtalen ble likevel viktig.

– Hvorfor skriver dere ikke ut formelle attester på innholdet?

–Vi skal ikke blandes inn i rettssaker eller tvister mellom mennesker, eller ende opp som garantister for stoffer som selges. Gjestene får muntlig informasjon og om nødvendig en håndskreven lapp der prøveresultatet står. Vi kan jo dessuten aldri garantere at svarene er 100 prosent riktige. Det er vi tydelige på.

Høring om brukerrom og analyselaboratorier

Regjeringen ønsker å øke antall brukerrom og foreslår at kommunene kan få mulighet til å etablere rusmiddelanalyselaboratorier i tilknytning til disse.

Forslaget om å endre lov og forskrifter om brukerrom er sendt på høring med to frister, 5. mai og 16. juni.

Ulike meninger om laboratorienes plassering

Høringsuttalelsene fra brukerorganisasjonene (Pro-LAR, Foreningen for Human Ruspolitikk, Preventio) samt Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) og Pasient- og brukerombudet støtter at man åpner opp for flere brukergrupper i brukerrommene og at disse kan drives av ideelle aktører på oppdrag fra kommunene, slik regjeringen ønsker. 

Samtidig mener de at analyselaboratoriene bør være tilgjengelige for andre grupper enn dem som vil og kan benytte brukerrommene. Det samme mener Klinikk for psykisk syke og avhengighet ved OUS. 

Også pasient- og brukerombudet skriver: «Vi stiller spørsmål ved om tilbudet treffer riktig og bredt nok. Personer som bruker narkotika sjelden og ved spesielle anledninger, vil ikke være i målgruppen.» 

Vil ha oppsøkende tjenester

De syv regoinale kompetansesentrene for rusfeltet (Korus) har gått sammen om høringssvar.  De mener at det bør gis anledning til «…å rusmiddel-teste i forbindelse med en mer «eksperimenterende bruk» av rusmidler, bl.a. gjennom oppsøkende tjenester, mobile enheter etc. og andre arenaer hvor det er utstrakt bruk av rusmidler.»

Korus legger til at de som ønsker å bruke rusmiddelanalysetilbud, ikke må trenge å være registrert/navngitt. Dette for å redusere terskelen for å benytte tilbudet.

Actis er skeptisk

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan - er derimot mer skeptisk til analyselaboratorier. De er redde for både falsk trygghet for brukerne samt kvalitetssikring av laboratoriepersonell og analysene. De er tydelig på at laboratorier må legges i tilknytning til brukerrom. De ønsker mer forskning før innføring av eventuelle endringer og refererer til forskningsgjennomgang fra Seraf, der man verken har funnet studier som underbygger at testing redder liv, men heller ikke at testing kan forårsake skade. 

Politilederlaget i Parat støtter utbygging av flere brukerrom og utvidelsen av brukergruppen som kan benytte disse, men nevner ikke rusmiddelanalyselaboratorier i sitt høringssvar.

Foreningen Tryggere Ruspolitikk har kun laget et kort høringssvar om at de støtter de foreslåtte forskriftsendringene i denne høringsrunden, og vil komme tilbake med mer utfyllende merknader innen fristen i juni.