Heroin på retur – frykter dødelig bølge av syntetiske opioider

Når heroinet blir vanskelig å få tak i, tyr mange til det som finnes på markedet. Nå advarer eksperter om at stadig flere heroinbrukere kan få i seg nitazener uten å vite det.

– Syntetiske opioider, som nitazener, kan bli en mulig erstatning for heroin. Det sier seniorrådgiver i Tolletaten, Julie Vissgren, til Rus & Samfunn. Hun påpeker at heroinproduksjonen gikk drastisk ned i 2023.  Grunnen er Talibans forbud mot opiumsvalmuedyrkning i Afghanistan, et land som inntil nylig har stått for 80 prosent av den globale heroinproduksjonen. 

FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) advarer i World Drug Report for 2025 at den sporadiske fremveksten av potente syntetiske opioider i noen veletablerte heroinmarkeder i Europa har vakt bekymring for et mulig større skifte.

Tolletaten deler bekymringen og rykket tidligere i høst ut og advarte mot det syntetiske stoffet. Vissgren viser til at det allerede i 2024 var flere indikasjoner på at tilgangen på heroin av en viss kvalitet er sterkt redusert:

– Heroinavhengige kompenserer i økende grad med andre stoffer, men er avhengig av hva som til enhver tid tilbys på det norske markedet. Endringer i brukermønstre kan allerede observeres, blant annet gjennom økt bruk av crack-kokain. Det er sannsynlig at dette vil føre til at aktører vil innføre store mengder ferdigpressede tabletter. Dersom dette scenarioet utspiller seg, kan det medføre en betydelig bølge av overdosedødsfall, sier Vissgren. 

I 2023 døde 391 personer av overdose. Det er det høyeste antallet siden 2001, da overdoser krevde 411 liv. I Norge er det registrert 37 nitazenrelaterte dødsfall totalt.  34 av disse skjedde i løpet av vel ett år, fra juni 2023 til juli 2024.

Pulver på størrelse med et saltkorn kan gi overdose

Stoffet dukket for første gang opp i Norge i 2022. Da ble det gjort ett beslag. Tollvesenet opplyser til Rus & Samfunn at de gjorde 13 beslag av nitazener i 2023 og fem i 2024. Hittil i år er det kun gjort ett beslag.

Nitazener er ekstremt potente syntetiske opioider som virker sentraldempende. Tanken var at stoffet skulle brukes i helsevesenet som et smertestillende middel, men per i dag er ikke nitazener registrerte medisiner, det vil si at det er å betrakte som et ulovlig rusmiddel.

– At stoffet er høypotent, betyr at en liten mengde av stoffet gir sterk virkning. Litt pulver, på størrelse med ett saltkorn, kan gi overdose, forklarer senterleder og professor ved SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning), Thomas Clausen.

–  Det kan komme i ulike former, som blandet opp i væsker, presset inn i tabletter, som pulver osv. Mye av det produseres illegalt i Kina og India, kan bestilles på det mørke nettet og sendes i posten. Siden volumet er lite, er det vanskelig å oppdage, sier   Clausen.

Overdosen kommer fort

– Ved høye doser vil man bli sløvet, og som for opioider generelt har nitazener den egenskapen at det reduserer pustefrekvensen vår. Man kan få pustestans, og i ytterste konsekvens dø av overdose, sier Clausen.

Med høypotente rusmidler kan overdosen og pustestansen utvikle seg fort.

– Dersom man tar en dose som er 10-100 ganger av det man hadde tenkt/tåler,  vil man fort komme i pustestans. Med det er tidsvinduet for å komme til med hjelpetiltak kort, og det er vanskeligere å rekke å redde liv, sier Clausen.

Han legger til at den farmakologiske effekten i stor grad ligner andre opioider. – Overdosemotgiften nalokson vil virke, men det kan være behov for flere doser for å få ønsket effekt.

Kamuflert som andre rusmidler

Etter 2022 har beslag av stoffene økt, med gjentatte rapporter om pulver, tabletter og nesespray som inneholder nitazener – ofte kamuflert som andre rusmidler.

– Noen kjøper nok nitazener med viten og vilje, og ønsker det på grunn av den opioide virkningen. Det vil kunne være et billig alternativ til f.eks heroin. Andre kan få i seg nitazen uten å vite det - de har kanskje bestilt "tabletter med oksykodon" på nettet og får tilsendt illegale piller med nitazen tilblandet.  Disse syntetiske opioidene er generelt nokså billige å lage, sier Clausen. Han legger til at det er uforutsigbart hva man får i seg av virkestoffer når man handler illegale medisiner eller rusmiddel på nett.

Tre dødsfall i Trondheim i fjor

Når et nytt stoff dukker opp, er alle instanser i rustjenestene i dialog med hverandre. De er ute på gata og blant ungdommer for å informere og forebygge. Det fortalte avdelingsleder ved enhet for rustjenester i Trondheim kommune, Anita Mian, til Adresseavisen kort tid etter at det i 2024 ble registrert tre dødsfall der det ble funnet spor av nitazener i blodet til de omkomne.

– Vi ser er at yngre folk i økende grad bruker eller kommer ut for sterkere og mer potente narkotiske stoffer, sa Mian, som samtidig uttrykte at det var særlig stor bekymring knyttet til ungdommers rusbruk når det er nitazener i omløp.

Sprer frykt i hele Europa

Like før sommerferien kom European Union Drugs Agency (EUDA) med en rapport der nitazener blir beskrevet blant de mest urovekkende nye stoffene på det europeiske markedet.

Rapporten er en omfattende europeisk oversikt på rusmiddelfeltet, som tar for seg trender over tid, og nye utviklingstrekk. 

–Flere nitazener er ifølge rapporten mye mer potente enn fentanyl, og selv små mengder kan føre til akutt pustestans og død. At Norge ligger høyt på disse statistikkene, er urovekkende, uttalte divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, i en pressemelding da rapporten kom.

Nitazener har forårsaket mange overdoser i Norge. Situasjonen her til lands er ikke unik. EUDA-rapporten lister opp flere eksempler på forgiftninger og dødsfall som følge av dette potente opoidet.

I Frankrike, Irland og Storbritannia ble nitazener solgt både som heroin og som falske legemidler (Oksykodon, Xanax og Valium). I Sør-England er det også observert en mulig forurensning av kokain med dette opioidet.

Netthjelp på plass først i 2026

Helsedirektoratets Handlingsplan mot overdoser slår fast at alle relevante tjenester skal ha en beredskapsordning på plass, da et organisert beredskapssystem mot overdoser øker sannsynligheten for rask respons og livredning.

Per i dag anbefales kommunene å utarbeide rutiner for å redusere risikoen for overdoser som del av kommunens systematiske folkehelsearbeid.

Helsedirektoratet er i testfasen med nettsiden Overdosefare.no, som vil være et direkte tiltak for å adressere overdosefaren som blant annet nitazener utgjør.

Helsedirektoratet er opptatt av brukervennlighet, og seniorrådgiver Espen Freng opplyser til Rus & Samfunn at nettsiden kan legges til på mobilskjermen omtrent som om det var en app.

– Testfasen er nylig avsluttet, og Helsedirektoratet er i gang med å implementere endringsforslag fra en testgruppe bestående av brukere og helsevesen, opplyser han.

Tjenesten vil ifølge Freng være allment tilgjengelig fra 1. januar 2026.