Høring på Stortinget: 41 skal gi sine innspill om rusreformen

NIM er også fornøyd med at bekjempelse av stigma og diskriminering av rusbrukere omtales flere steder i reformen.

Advarer mot negative effekter av strafflegging

Men NIM påpeker også at straff  isolert sett kan svekke rusbrukeres tilgang til skadereduserende tiltak og helsetjenester. En rekke internasjonale organer anbefaler avkriminalisering for å bedre realisere retten til helse, påpeker de. Dette begrunnes blant annet med at bruk av straff kan hindre hjelpesøkende atferd, føre til mer risikofylt bruk av rusmidler og bidra til stigmatisering og forskjellsbehandling i møte med helsetjenestene.

NIM advarer mot potensielle negative effekter av strafflegging og justispolitiske virkemidler, og mener dette må motvirkes, slik at dette ikke hindrer realisering av retten til helse.

Gode intensjoner, lite forpliktelse

Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO) er den største medlems- og interesseorganisasjonen på rusfeltet. De mener det er gode intensjoner i reformen, men lite forpliktelse. RHO mener stortingmeldingen neppe er å anse som en reform, men skriver at det er vanskelig å være uenig med regjerigens beskrivelse og tiltakene i meldingen..

For mange av tiltakene har formuleringer som sier vurdere, utrede og arbeide for. Det oppleves lite forpliktende.

 

RHO er glad for en sterk prioritering av kunnskapsbasert forebyggende innsats, særlig rettet mot barn og unge.

Støtter forbudet mot illegale rusmidler

Paraplyorganisasjonen Actis, rusfeltets samarbeidsorgan,  roser regjeringen for å prioritere oppsøkende tjenester. Reformen inneholder også gode tiltak på alkoholområdet, særlig utarbeidelse av ny behandlingsretningslinje for tidlig intervensjon for alkoholproblemer, skriver de i innspillet.

Actis er glad for at regjeringen er tydelige på viktigheten av regulatoriske virkemidler og at forbudet mot illegale rusmidler ligger fast. Dette har en viktig normdannende effekt, fastslår organisasjonen.

Actis mener reformen inneholder gode og realistiske situasjonsbeskrivelser, men få konkrete, tallfestede målsettinger. Dette gjør effekten av reformen vanskelig å evaluere, påpekes det. De fleste av tiltakene som beskrives, er allerede igangsatt eller under utrulling.

Actis foreslår derfor tallfestede målsettinger for å redusere bruken av cannabis, kokain og alkohol, som øker blant unge. 

De mener at fritidsklubber bør lovfestes fordi det er et godt forebyggingstiltak og ønsker nasjonale faglige retningslinjer for den kommunale oppfølgingen av unge som blir avdekket for rusbruk.

Organisasjonen etterlyser mer politisk styring for å sikre at regjeringens uttalte mål om å styrke kapasiteten i TSB gjennomføres i praksis.

–  Deler av ruspolitikken har vært feilslått

– Vi opplever en sterk nedskalering av hjelpetilbud på alle nivåer. Antallet overdoser er høyere enn på 23 år. Det påpeker Foreningen for human ruspolitikk i sitt høringsinnspill.  De mener at deler av ruspolitikken har vært feilslått, men er takknemlig for at Vestre snakker om å bryte ned stigma og bygge opp tillit.

Fortsatt bruk av straff vil opprettholde stigmaet, advarer de.

Foreningen støtter forslag om opprettelse av nærklinikker som skal yter spesialisert behandling for personer med sammensatte tjenestebehov i samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

–  Lar seg i liten grad forene

Også Foreningen Tryggere Ruspolitikk, landets største medlemsorganisasjon på rusfeltet, frykter hva som kommer i reformens del 2.

Å ville prioritere kunnskapsbasert forebygging og innovative skadeforebyggende tiltak, eller bekjempelse av stigma og styrking av rusmiddelbrukeres rettssikkerhet, lar seg i liten grad forene med å ville gi politi og straffeforfølgning en mer sentral rolle i det rusforebyggende arbeidet, heter det.

Troverdigheten til det progressive budskapet i denne helsepolitiske delen undergraves dessverre av signalene om hva som vil komme i reformens justispolitiske del.

 

Dette er hovedpunktene i meldingen:

• Iverksette nasjonalt rusmiddelforebyggende program for barn og unge.
• Utrede årskontroll hos fastlege og fritak for egenandel hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser.
• Videreutvikle LAR (legemiddelassistert rehabilitering ) slik at behandlingen blir mer helhetlig og treffer flere.
• Legge til rette for at det blir enklere for kommunene å etablere brukerrom.
• Handlingsplan mot stigmatisering som skal redusere stigmatisering og forskjellsbehandling av mennesker med rusmiddelproblemer.
• Opprette nasjonalt system for monitorering av rusmiddelsituasjonen i Norge.
• Ny handlingsplan mot overdoser som inkluderer rusmiddeltesting.
• Redusere gapet i forventet levealder mellom mennesker med rusmiddelproblemer og befolkningen ellers.
• Styrke det oppsøkende arbeidet i kommunene og målrette tilskudd til rusmiddelforebyggende tiltak.
• Styrke samarbeidet med bruker- og pårørendeorganisasjoner, frivilligheten og ideell sektor.
• Videreutvikle behandlings- og oppfølgingstjenester i kommunene og sykehusene.
• Personer med erfaringskompetanse skal inkluderes i tjenestene.
• Gå i gang med nærklinikker, et brukernært tilbud med spesialisert behandling for personer med sammensatte lidelser.
• Bygge ut basistjenester innen TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) i alle helseforetak.
• Etablere behandlingstilbud til barn og unge, voldsutsatte kvinner med ruslidelser og etablere integrert ettervern.
• Kilde: Regjeringen.no