Høyesterett skal avklare nytt straffenivå

Bakgrunnen for ankebehandlinga av tre saker som alle dreier seg om straff for besittelse av narkotika til eget bruk, er endringa som har skjedd i kjølvannet av rusreformen ble nedstemt. Selv om Stortinget ikke greide å bli enige om en lovtekst, var det ingen tvil om at flertallet var samlet i synet på at straff er feil virkemiddel i møte med personer med fremskredne ruslidelser. Dette har rettsvesenet tatt konsekvensen av. Gjennom en rekke domsavgjørelser og en kjennelse i Høyesterett er det fastslått at avgjørelser og straffeutmåling bør være i samsvar med nyere praksis og det rådende synet på straffereaksjoner for rusavhengige.

Les Rus&Samfunns sak om utviklinga: Rusreform i retten – færre sendes i fengsel

Ønsker en avklaring fra høyeste hold

Årsaken til at påtalemyndigheten har anket de aktuelle dommene fra lagmannsretten og ønsker en samlet behandling i Høyesterett, er, ifølge Alf Butenschøn Skre ved Riksadvokatembetet, at de vil ha en avklaring på hva som nå er rett straffenivå.

— Selv om man av forskjellige grunner ikke fikk flertall for lovendring i selve straffebudene, så fremgikk det en tverrpolitisk enighet om at det er svært uhensiktsmessig å straffe rusavhengige. Påtalemyndighetens vurdering bygger på at man lojalt ønsker å følge de signaler lovgiver har kommet med i uttalelsene i behandlingen av denne lovsaken, uttaler Skre til rett24.no.

Forsvarerne er naturlig nok i all hovedsak fornøyd med at også påtalemyndigheten ønsker milde straffer for klientene deres, og fremholder at Riksadvokaten tar et viktig samfunnsansvar når man følger signalene fra stortingsbehandlingen i stedet for å se på konkrete vedtak.

Da Rus&Samfunn skrev om utviklinga tidligere i vinter, uttalte lagdommer Anniken Mellegaard Douglass i Frostating lagmannsrett at hun så frem til at Høyesterett fikk en sak til behandling, slik at det kunne etableres et nytt straffenivå.

— I dagens situasjon må hver dommer vurdere hvor stor vekt han eller hun vil legge på det som omtales som et «endret syn på rusbrukere», forklarte Mellegaard Douglass.

Nå får vi en dom fra Høyesterett, der tre ulike typer saker blir sett i sammenheng, og dette vil bli en ny rettesnor for dommere over hele landet.

I forbindelse med Høyesterettssaken sier lagdommeren fra Frostating til Rus&Samfunn at det uansett er interessant å se hvordan også påtalemyndighetene har endret sitt syn og at de tolker politikernes mening – på tross av at rusreformen ikke ble vedtatt.

Uvanlig ønske fra påtalemyndigheten

I den første av de tre sakene som Høyesterett nå ser på, er en rusavhengig mann dømt for oppbevaring av 6,7 gram heroin. I første rettsrunde, altså i tingretten, lød dommen på seks måneder fengsel, hvorav tre ubetinget, mens lagmannsretten reduserte således straffen til 24 dager betinget fengsel. I denne saken ber Riksadvokaten Høyesterett om å sette straffenivået til 30 dager betinget fengsel.

I sak nummer lød dommen fra lagretten på 14 dagers betinget fengsel for oppbevaring av 4 gram heroin. Her har Riksadvokaten gjort noe så uvanlig som å be om at tiltalte ikke straffes, heller ikke med betinget straff.

– Vi har i den saken valgt å legge ned påstand om straffutmålingsfrafall. Det er en unntaksbestemmelse for de tilfellene der helt særlige grunner tilsier at det ikke er rimelig å utmåle en straff, til tross for at det foreligger en skyldkonstatering, opplyser Skre til rett24.no, og legger til at de vurderer at sannsynligheten for nye overtredelser er stor, og at en betinget straff derfor i praksis fort ville blitt omgjort til ubetinget – altså med soning i fengsel.

Den tredje saken dreier seg om en dom på fengsel i 60 dager for oppbevaring av 24 gram amfetamin og 4 gram hasj. Også her vil Riksadvokaten ha et lavere straffenivå, og ber om samfunnsstraff fremfor fengsel.

Straff kan være grunnlovsstridig

Situasjonen der stortingsflertallet har et tydelig ønske om endret bruk av straff, samtidig som det ikke finnes noe vedtak om dette, skaper en spesiell situasjon. Jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen skrev i februar et debattinnlegg i Lov og Rett der han fremholder at straff av tunge misbrukere for bruk av narkotika er blitt grunnlovsstridig. «Etter lovprosessen om avkriminalisering står vi i en situasjon hvor det ikke finnes noen legitime formål med en kriminalisering av bruk og besittelse til egen bruk overfor tunge rusavhengige. Tvert imot har et bredt flertall på Stortinget i en lovsak fremhevet at denne gruppen brukere av narkotika har bruk for helse- og sosialtjenester, og at bruk av straff er svært lite hensiktsmessig», skriver Rui, og peker på at inngrep i retten til privatliv i Grunnloven § 102 må være egnet til å vareta et legitimt formål, samt være både nødvendig og proporsjonalt.

Svaret fra Høyesterett, om hva de anser som riktig straffereaksjon for rusavhengige som blir tatt for besittelse av rusmidler til eget bruk, vil sannsynligvis komme i april.