Hun går i traumebehandling for å slippe å drikke

– Etter hvert ble det mye drikking. Nesten hele tiden. Det hjalp for å få sove. I hodet var det bare kaos og tankekjør. Om natta var det mareritt og flashbacks. I kroppen kjente jeg ingenting, sier Anna.

Anna gjør en rask bevegelse der hånden liksom skjærer tvers over halsen. Bildet som skapes er at hun med full kraft og med en lynskarp kniv deler sin egen kropp i to. Igjen ligger et overaktivt hode adskilt fra en livløs kropp.

Så nyanserer hun:
– Kroppen var helt nummen – bortsett fra magesmertene nederst i magen. Smertene kom etter gruppevoldtekten. Hun peker mot nedre del av magen, mot bekkenet.
Det tok ti år før noen fikk vite hva hun hadde gjennomgått og hun fikk diagnosen PTSD, posttraumatisk stresslidelse.
For andre gang har hun nå permisjon fra studiet. Nå er hun innlagt på Incognito klinikk i Oslo. Vi har snakket med både henne, psykologer og en forsker om rus og traumer.

«Rømte» til utlandet

Som tenåring likte Anna å ha kontroll og drakk vanligvis langt mindre enn andre når hun var på fest. Så kom den skjebnesvangre kvelden da hun ble skjenket full og utsatt for en gruppevoldtekt. Da var hun 20 år gammel.

Full av fornektelse ville hun at hverdagen skulle fortsette som før, men uroen og magesmertene vokste. Det føltes umulig å fortelle de nærmeste om det som hadde skjedd - og langt mindre å gå til politiet.
– Når jeg ikke kunne gjøre rede for alt som skjedde eller hvordan jeg havnet i situasjonen, har det også gitt mye rom for tvil, grubling og selvbebreidelse.
I ettertid ser hun at disse tankene var preget av mye skyld og skam. Hun brukte beruselsen mot seg selv når hun forsøkte å forstå det som hadde skjedd.
 
Rusens påvirkning på traumeminnet

Annas erfaring er noe terapeuter og forskere kjenner igjen i sine møter med pasienter med traumer som har skjedd i ruspåvirket tilstand. 
Aina Ørn, psykologspesialist på Incognito klinikk, forteller om hvordan rus påvirker traumeminnet: .
– Hvis du er veldig rusa på noe – for eksempel på sløvende midler, kan det være ting du ikke har fått helt med deg. Det kan jo for så vidt virke beskyttende i forhold til det å utvikle traumer i ettertid.
– At du slipper?
–Kanskje slipper. Altså dette vet jeg ikke sikkert. Minnene kan jo bli mer fragmenterte, at man bare husker bruddstykker.
– Så fantasien kan løpe?
– Ja, eller man kan bli veldig opptatt av de tingene man ikke husker. Det kan bli en plage, men sånn er det også uten rus. Traumeminner lagres litt fragmentert i hjernen.

Ørn forklarer at ved veldig belastende livshendelser går man i en overlevelsesmodus. Da festes minnene i det vi kaller primærhjernen, altså ikke i den delen man kan kalle «tenke-klart-hjernen». Det gjør at kroppslige ting - lukt og andre sensasjoner - i ettertid kan trigge minner og gi flashbacks.

 Rusmidler kompliserer

– Vil en ruset tilstand gjøre at man i større grad får minnene lagret i den primitive hjernen?

– Det vet jeg ikke sikkert, men effekten av rusmidler vil alltid gjøre det mer komplisert, sier Ørn. Hun legger til at man ikke har tradisjon for fokusere på det enkelte rusmiddelets effekt på traumeminnet når man går i behandlingen på Incognito klinikken.

Ikke grønnere gress på den andre siden

Anna håpet at et miljøskifte og studier i utlandet kunne gi henne en ny start. Problemene ble imidlertid med på flyttelasset. Hun isolerte seg og lot være å møte på universitetet. Magesmertene var så ille at de hindret aktivitet både på universitetet og hjemme i studentkollektivet. 

Hun tok studiepermisjon og reiste hjem for utredning og behandling. De norske legene ga henne diagnosen irritabel tarm-syndrom. I den kognitive adferdsterapien hun ble tilbudt, fortalte hun ikke om overgrepet.  
– I ettertid har jeg tenkt at plagene fra magen nok hadde sammenheng med at jeg holdt ting hemmelig.
Behandlingen hjalp lite mot smertene. Snart skulle alkoholen bli en slags løsning, men i stedet ga det henne et enda større problem.

Nytt studieforsøk ble en katastrofe

Den første mannen hun innledet et forhold til etter voldtekten, var også den første som fikk høre om den. Da hadde det gått ti år. På det tidspunktet klarte hun ikke lenger å gå forbi et alkoholutsalg uten å kjøpe sprit.
– Jeg drakk sprit fordi det luktet mindre enn om jeg skulle ha drukket vin eller øl – og rusen kom fort.  
Kort tid senere ble foreldrene kjent med både overgrepet og alkoholproblemene. De stilte spørsmålet om hun ville anmelde, men Anna ville ikke åpne såret enda mer. Hittil hadde ikke åpenheten gjort hverdagen lettere, heller vanskeligere.

Til slutt kom foreldrene uanmeldt på hybeldøren. Utenlandsstudenten ble med hjem til Norge. Alkoholinntaket hadde da vært veldig stort i to-tre år.
Anna ble akuttinnlagt ved DPS. Overgrepet og alkoholen ble snakket om i terapirommet. 

Etter utskrivelsen var likevel veien tilbake til alkoholen kort. Suicidale tanker førte til en ny akuttinnleggelse, før hun ble innlagt ved Incognito klinikk. Der får hun blant annet EMDR-behandling (Eye Movement Desensitization and Reprocessing).  

Langt mer enn EMDR-behandling

EMDR er en terapimetode som svært forenklet kan forklares ved at man “hjelper” hjernen med å bearbeide og lagre traumeminnet på en mindre belastende måte enn det som skjedde ved traumetidspunktet. Pasienten tenker på konkrete minner samtidig som vedkommende avledes ved å fokusere på et lyspunkt eller noe som beveger seg i et repeterende mønster over lengre tid. 
For å oppnå effekt, må prosedyren gjentas flere ganger. Metoden og forskningen på denne er også omtalt i Rus & Samfunn tidligere. 

– EMDR har effekt, men det alene er ikke nok. Både rusen og traumet og andre ting som har vært vanskelig i livet, må snakkes om samtidig, forteller Anna.
Hun er fornøyd med opplegget på Incognito klinikk. Her får hun være hele seg. Det føles trygt å kunne være innlagt over lengre tid. Planen er fem måneders innleggelse.
– Vi har i utgangspunktet to timer i uka hvor vi kunne ha gjort EMDR, men det kan være andre ting som blir mer presserende å snakke om.

Samspill under samme tak

Samspillet mellom psykologen og henne preges av at de på dagtid oppholder seg under samme tak. De prates når de treffes i korridorene eller annet sted når hun går i annen behandling, slik som i gruppeterapi.

– Det er ikke slik at jeg kunne ha gjort EMDR med en annen terapeut. Terapeuten må kjenne meg godt før jeg kan gå ordentlig inn følelsene og sensasjonene i kroppen under EMDR-behandlingen. Det er dumt at jeg ikke kan fortsette i poliklinisk behandling her når jeg skrives ut.

Tidligere hadde klinikken oppfølgingen av pasientene, men mistet tilskuddet til denne aktiviteten i fjor.

Ulike ting kan påvirke effekten av EMDR   

EMDR kan gjøres både ved innleggelse og på en poliklinikk. 
– Evnen til å faktisk møte opp og innlæringsevnen er større når pasienten er rusfri slik de er her. Da blir det lettere «å være til stede» når vi gjør EMDR. Å være rusfri etter timene, vil jeg tro også er et pluss, forteller Annas psykolog, Sigrid Tusvik. 

 Sikker kunnskap mangler. Men den pågående studien INTACT ved OUS vil kunne si hvilken nytte EMDR har for pasienter som er avholdende og for de som fortsatt bruker ulike typer rusmidler. Studiens leder Kristine Fiksdal Abel forventer også å kunne si mer om undergrupper av rusmidler, for eksempel om de som har alkohol som hovedrusmiddel skiller seg fra de som har heroin som hovedrusmiddel. 

– Hos  pasientene våre er det bruk av multiple rusmidler hos mange og svært mange har også opplevd mer enn en enkeltstående traumatisk hendelse. Det gjør det ekstra komplisert. 
Det vil være få innlagte blant informantene. Derfor vil man neppe kunne vise eventuelle forskjeller mellom det å være innlagt og gå til poliklinisk behandling.
 
Kroppen livner til

Anna opplever nå at kroppens signaler stemmer bedre overens med det hun har vært gjennom. Man kan kanskje tenke at det må være ubehagelig og noe man mest av alt vil flykte fra, men det kjennes ikke slik.

– Nå kjenner jeg at det var min kropp som faktisk har opplevd en gruppevoldtekt. Historien henger bedre sammen - på et nytt vis. Det hjelper faktisk. De magesmertene jeg hadde før, har blitt dempet.
Tankene spinner ikke like mye. Flashbackene er i stor grad stilnet og hun sover mye bedre. Bedre søvnkvalitet gjør en stor forskjell – både på dag- og nattestid.

– Noen erfarer at EMDR gir mindre russug. Gjelder det for deg?

– Russuget er nesten borte for min del, men jeg er usikker på hva det skyldes. Trygghet gjør at behovet for å drikke ikke lenger er det samme.

Hva er å være rusmiddelavhengig?

Anna liker ikke ordene rusavhengig eller rusmiddelavhengig - ord som har blitt innført de siste årene for å redusere stigmaet som var beheftet med ordene rusproblem eller rusmisbruk. 
– Jeg har jo innsett at jeg har et rusproblem, men «rusavhengig» er veldig definerende. Kanskje er det oftere sånn at man kan ha et problem med alkohol, men at man også kan ha et problem med så mye annet. Jeg er jo meg. Jeg er liksom så mye mer enn rusen, sier Anna. 

Annas tror at hun nå har kommet så langt i traumebehandlingen at hun framover kan slippe å drikke alkohol. Det oppleves som noe annet enn at hun kan klare å slutte å drikke.