-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Sissel valgte rusmestringsenhet i fengsel. Hun drømmer om et rusfritt liv.
Sissel soner en dom for rusmiddellovbrudd. Straffen er så langvarig at hun kan benytte seg av rusmestringstilbudet i Ravneberget fengsel. Men uheldigvis er det veldig langt hjem.
Sissel måtte reise 1900 kilometer sørover for å sone sin straff. Nå sitter hun i rusmestringsenheten på Ravneberget fengsel i Sarpsborg.
51-åringen har vært i fengsel før. Dengang var det en kortvarig soning i Tromsø, kun en hurtigbåttur fra hjemstedet.
Kriminalomsorgen i Norge har siden valgt å skille kvinner og menn i fengsel.
Da hun kom i hit februar, ante hun ikke at det fantes en mulighet for å jobbe med rusavhengigheten hun har slitt med i over 20 år.
Sissel er fornøyd med opplegget hun har fulgt siden juni. Hun tør likevel ikke love at hun aldri skal ruse seg igjen. Men hun drømmer om et fritt liv uten rus.
– Et liv med rus er ikke et godt liv. Dessuten henger det sammen med kriminalitet, sier hun.
Liten andel kvinner i norske fengsler
Sissel er en av 145 kvinner som soner i fem ulike norske fengsler.
Bergen fengsel er det nordligste fengselet for kvinner, men her finnes det ikke rusmestringsenhet.
Kvinner utgjør 5 prosent av de innsatte i Norge. 59 prosent av kvinnene har en ruslidelse, og 39 prosent soner for et rusmiddellovbrudd – akkurat som Sissel.
Rusmestring ved en tilfeldighet
Det tok kun noe få uker etter at dommen var avsagt til Sissel fikk innkalling til soning. En utsettelse på en måned var nødvendig for å få pakket sammen alle tingene fra kommunalboligen hun bodde i.
Kjæresten kjørte henne den lange veien hit.
Planer for soningstiden hadde hun ikke.
– Når man ruser seg, finnes ingenting som heter planlegging. Det er hele tiden mange baller i lufta. De færreste faller ned på riktig sted.
Da Sissel hadde vært i fengselet et par måneder, fikk hun tilbud om å overflyttes til rusmestringsenheten. Hun skal være fengslet i nesten ett år - eller kanskje mer. En ny rettsak er på trappene.
I likhet med dommen hun nå soner for, handler lovbruddet om besittelse av og salg av narkotiske stoffer. Inntil ny dom er avsagt, vet hun ikke samlet soningslengde eller når hun kan få sin første permisjon.
Mye støy på fire-kvinners rom
Sist gang Sissel var i fengsel, fantes ingen rusmestring. Etter soningen gikk hun rett tilbake til mer rus i et stort lokalt rusmiljø. Som oftest snudde hun døgnet og mistet alle rutiner. Meningen med livet ble fjern. Fast inntekt har hun aldri hatt.
– Hvorfor har du valgt rusmestring denne gangen?
– For meg handlet det mest om å få muligheten til å trekke meg litt tilbake. Det var mye støy nede på hovedhuset der damene ligger på firekvinners-rom. Det er mange med sterke abstinenser og det er ofte stoff tilgjengelig. Jeg har bikket 50 år, og er sliten.
– Heldigvis hadde jeg ikke så uttalte abstinenser – kanskje mest av alt fordi jeg aldri har brukt opiater, forteller hun.
– Kroppen min har tålt det harde livet med amfetamin og hasjrøyking overraskende godt, men dårlig nattesøvn og uro har jeg. Da er det godt å ha muligheten til å gå utenfor døra for å tenne en røyk – både på dagen og på natta.
Rusmestring eller livsmestring
Sissel sa ja til enerom og en helt annen oppfølging av tre dedikerte, sivilkledde fengselsbetjenter. De har åpne dører på dagtid fem dager i uken. Dette i motsetning til kontaktbetjenter som går døgnturnus, har fokus på kontroll og å holde ro i fengselet. De har ikke mulighet til å følge opp hver enkelt.
I rusmestringsenheten legges det stor vekt på å bygge tillit mellom betjenter og de innsatte. Rutinemessig urinprøvetaking gjøres ikke lenger. Sissel måtte riktignok ta prøve da en hund fant rester av stoff i den uvaskede jakken som kjæresten hadde tatt med til henne. Urinprøven var blank.
– Jeg har ikke ruset meg siden jeg kom til fengselet. Det har gått overraskende lett.
Får opplæring og aktiviteter
Rutiner og aktivitet med mening gjør Sissel godt. Hun har tatt på seg ansvaret for å vaske deler av besøksområdet i fengselet, går på opplæring i «Fellesskap og førstehjelp i fengsel» samt tar engelsktimer på skolen. Dessuten er det gruppesamtaler to ganger ukentlig og individuelle timer med psykolog og betjentene
Annen hver uke kommer en fadder fra Wayback for å holde «Tenk ut» refleksjonsgruppe med kvinnene og en ansatt.
– Dette handler mest av alt om livsmestring, konkluderer Sissel.
Rusmestring krever tid
Marie Bakkevik og Ann-Kristin Olsen har jobbet som fengselsbetjenter i over 25 år. Hadde de ikke fått jobbe med rusmestring, hadde de nok sluttet i jobben.
Med mye kursing, veilederutdanning og lang erfaring med denne gruppen driver de nå blant annet gruppeopplegget «Er-vil-kan».
Opplegget har 22 ulike temaer, for eksempel «min mestring», «mine verdier», «mine muligheter», samt praktiske temaer om økonomi, bolig, jobb og utdanning. Også temaer som «rus og konsekvenser» og «rus og kriminalitet» er viktige. Opplegget kan minne om gruppeterapi, men begge betjentene understreker at de hverken er helsepersonell eller terapeuter.
Statistikk på om deltagerne oppnår rusfrihet, finnes dessverre ikke.
– En erfaring med å være rusfri under soning og en periode etterpå, er også et stort fremskritt. Det er gull verdt hvis det skulle bli behov for et nytt forsøk.
Dårligere soningsforhold for kvinner
Nå står fire av syv behandlingsplasser tomme.
–Tidligere har vi gjerne hatt fullt eller nesten fullt, men det har vært mindre en stund. Det handler rett og slett om færre kvinner i fengsel Og mange av de innsatte har så korte straffer at de hverken får forberedt seg på tilbudet, får gjennomført opplegget eller får planlagt et oppfølgingsopplegg etter soningen.
I likhet med mennene, er det stadig flere domfelte kvinner som soner med lenke og/eller gjennomfører samfunnsstraff. Men man må ha et rimelig ordnet liv hvis soning ute kan være aktuelt. Det betyr at de innsatte i norske fengsler er stadig mer sårbare mennesker.
Kvinner i fengsel har mye dårligere soningsforhold og dårligere muligheter for rusmestringstilbud enn de mannlige innsatte. Dette til tross for at kvinnene har større psykiske belastninger.
– Mennene bor ikke på fleremannsrom slik som de fleste på fengselet her må. Mennene kan søke seg til andre fengsler hvis ting ikke fungerer. Det kan ikke kvinnene. Særlig kvinner med små barn vil lide ekstra ved at reiseveien kan bli lang
Svært lang reisevei
Når Sissel skal ha permisjon, har hun reisevei på minimum et halvt døgn med to ganger buss, deretter fly og hurtigbåt før hun ville vært hjemme. Grunnet den lange reiseveien, kan fengselet innvilge reisetid utenom vanlig permisjonskvote. Man vil beregne «effektive permisjonstid» ut fra når hun har kommet til hjemplassen. Overnatting på første permisjon kan også være aktuelt.
Per nå har Sissel ikke søkt om besøksmulighet for noen andre enn kjæresten. Han har aldri vært rusavhengig. Grunnet de store avstandene, har fengselet lagt til rette for at paret kan se hverandre flere dager på rad når han kommer. Det gjør han omtrent en gang i måneden. Et vanlig besøk i fengselet er en time i løpet av en helg.
Savner å besøke mamma
– De to voksne sønnene mine snakker jeg med på skype. Nettverket mitt er ellers stort sett i rusmiljøet, forteller Sissel.
Hun er glad for å ha opprettholdt kontakt med de to voksne sønnene sine selv om hun mistet foreldreansvaret for dem begge. Bonus-barnebarna har hun aldri møtt.
– Det er skikkelig sårt at jeg ikke får besøkt mamma som har demens og bor i omsorgsbolig. Jeg er det eneste barnet hennes. Hun har støttet meg i alle år, sier Sissel.
Mye blir vanskeligere å planlegge når den innsatte bor langt herfra, forteller betjentene. -– Hvis for eksempel Sissel skulle trenge å gå på boligvisninger, måtte det gjøres spesialavtaler på teams på dagtid.
Enkelte har enda lenger vei enn Sissel. I slike tilfeller vil utgiftene bli store og uhåndterlige for mange pårørende. Per nå eksisterer det ikke ordninger for at pårørende skal få hjelp til reiseregningene.
Tilbud fra Wayback
Ved siden av oppslaget om hvordan handle ved en overdose, henger det et annet informasjonsark. Under «WAYBACK», står det: «Alle vi som jobber i Wayback har selv vært i fengsel. Derfor vet vi mye om hvor skoen trykker. Vi kan støtte deg i overgangen fra fengsel og ut i samfunnet. Som medlem i Wayback vil du få en fadder som kan følge deg opp og bistå med å søke bolig, jobb, skole og lignende.… Du er velkommen på permisjoner til oss. Vi kan hente deg ved porten den dagen du løslates.»
– Mange av kvinnene har så mye i ryggsekken: kjipe relasjoner, misbruk, de har solgt seg eller andre har solgt dem. De kan fort se på seg selv som en vare. Så er barna ofte tatt fra dem. Å bygge en relasjon over tid med en kvinnelig fadder, gjør det enklere, forteller Katja Nielsen, som understreker at hun snakker på generelt grunnlag. Hun er en av dem som har oppgitt nummeret sitt til de innsatte og som er på besøk i fengselet hver andre uke.
Første gang hos psykolog
– Endelig er jeg blitt utredet for ADHD, sier Sissel. – Psykologen mente at jeg ikke hadde det – og da vet jeg i alle fall det. Å kunne snakke med ham i enerom er godt. Det blir litt annerledes enn å dele alt om meg selv i gruppene. Det er første gang jeg går til psykolog. Kun en gang tidligere har jeg vært på rusinstitusjon.
– Tenker du at du skal følges opp når du blir løslatt?
– Så langt har jeg ikke tenkt, men det kan hende. Det er et par døgninstitusjoner som er aktuelle, men begge er 15-20 mil hjemmefra.
Det Sissel er helt sikker på, er at hun skal nordover etter soning.
– Det er liksom ingenting her. Ingen lange sommernetter. Ingen midnattssol. Ikke fjell eller hav. Ingen multer. Se ut, sier hun og peker ut av vinduet. Tidligere i høst fant hun masse blåbær rett ved fengselsgjerdet.
Nå er det pistrete sørnorsk skog i vått høstvær.
– Jeg skal nordover igjen. Da skal jeg besøke mamma.
Soningsplasser for kvinner i Norge:
- Østfold friomsorgskontor og Ravneberget fengsel, fengsel med lav sikkerhet, 7 rusmestringsplasser
- Telemark fengsel Skien avdeling, høysikkerhetsfengsel, 6 rusmestringsplasser
- Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt avd. B-2, avdeling med lav sikkerhet: ingen egen rusmestringsenhet, men har samtaler om videre rusbehandling for eksempel knyttet opp mot «Stifinneren» ved Tyrili-stiftelsen. I tillegg er en avdeling fra Bredtveit fengsel midlertidig flyttet til en del av Ullersmo fengsel som egentlig er et fengsel for menn.
- Bergen fengsel, fengsel for lavsikkerhet for kvinner (og høysikkerhet for menn), ingen rusmestringsenhet for kvinner.
- Agder fengsel Evje avdeling, fengsel med lav sikkerhet. Har hatt rusmestringsenhet, men avvikles i disse dager fordi fengselet skal bli en ungdomsenhet for gutter
