Huset Oslo flytter: Fra knøttliten kåk til staselig villa

Det brukerstyrte Huset Oslo er på flyttefot - til den gedigne villaen i Underhaugsveien 22, på aller beste vestkant.

Chris Kohlbacher skuer ut over den store hagen. Han er daglig leder for aktivitetshuset for personer i aktiv rus eller i rehabilitering.

– Her blir det grilling til sommeren. Flere vil ha stamp og grønnsakshage.

Han forteller at kommunen nevnte det kommunale tiltaket «Nyttig arbeid» for å holde den enorme hagen ved like.

– Det er sikkert fint, men vi bør gjøre mest mulig selv. Vi må ha eierskap til det vi driver med, sier Chris.

900 kvadrameter stort

Folk fra Oslo Bygg har akkurat vist ham alt om alarmer, låser, strøm og vann. Alt ser ut til å fungere i den ærverdige, store villaen fra 1850-60 årene. Herskapshuset i Underhaugsveien 22 er 900 kvadratmeter stort, har tre etasjer, kjeller og to balkonger med utsikt til den enorme hagen. Villaens gamle stall er gjort om til et stort kontor med inngangsdør direkte fra gårdsplassen foran bygget.

Det er ingen tvil om at dette er en villa som har tilhørt fiffen. Bygningen står i kontrast til de mindre industriarbeiderboligene som omtrent samtidig ble bygget i området rundt Grünerløkka. Det er fra det området Chris & Co nå flytter.

Nærmeste nabo blir en barnehage og Stallen restaurant med én Michelin- stjerne.

– Vi er vant med å ha barnehage som nabo. Det har gått fint. Et godt naboskap skal vi få til nå også, sier Chris.

Vanskelig å få lokaler

Det har vært vanskelig å skaffe lokaler. Chris har stått på siden tidlig i vår. Mange har vært positive til aktiviteten deres, men kun inntil spørsmålet om leie kom opp. Da trakk alle seg.

Et besøk av ledere i velferdsetaten i kommunen gjorde imidlertid en forskjell. De likte det de så og hørte.

– Da de ringte tilbake for å tilby oss å leie dette huset, ble jeg helt satt ut. Dette er fantastisk. Kostnadene blir ikke så ille heller, smiler han.

Aktivitetene skal blomstre side om side

– I det gamle lokalet har vi hatt fullt hus med 30 mennesker inne samtidig. Her kan vi ta inn kanskje 2-3 ganger så mange. Folk kan drive med forskjellige aktiviteter uten å forstyrre hverandre, forteller den daglige lederen. 

Øvingsrom for bandet blir i kjelleren. Legen og det nystartede tilbudet «brobyggere»  skal dele et kontor. Der skal den pensjonerte legen «Kikki» - eller Kirsten Bergem - fortsatt ha sorggruppe og legekonsultasjoner. Endelig får hun tilstrekkelig plass til å starte et kurs med temaet kropp og rus.

– Brobyggerne har allerede blitt en viktig del av «familien vår», forteller Kikki begeistret. 

Hun snakker om David Shola Janneh og Caroline Saastad. Duoen jobber i miljøet og følger gjestene til NAV,  behandling eller der det måtte trengs. Begge er erfaringskonsulenter og jobber foreløpig kun en dag i uken.

Kan ta seg en dusj og kle seg opp

Et stort bad står klart for gjester som trenger å ta seg en dusj for egen og andres ve og vel. Naborommet er et «walk-in closet» som man gjerne sier på denne kanten av byen. Her skal det fylles med brukte klær som gjestene kan plukke fra – alt etter behov. Eget vaskerom med plass til store vaskemaskiner er også kjærkomment.  

I det knøttlille Huset på Torshov som de nå flytter fra, har det bare vært et toalett uten dusj. Klesstativet har tatt det meste av plassen i inngangen. Kontorfasilitetene har vært så ille at man nesten ikke kan kalle det fasiliteter. Lyden fra øvinger og instrumentene har til tider tatt for mye oppmerksomhet.

Nå blir det mange flere oppholdsrom og et stort kjøkken. Folk skal kunne finne seg en kaffe og litt mat og sette seg ned rolig i en stol uten å bli forstyrret av alt som skjer på huset.

Massasjestol som gave

Chris viser oss rundt i hagen. Ved fontenen (uten sildrende vann per dags dato) blir han stående i telefonen. Han tror først det er en telefonselger, men det viser seg å være en fra selskapet BWell. De pleier å donere en massasjestol til en bedrift som vil sette ekstra pris på sine ansatte. Nå har de andre i tankene.

– Gjestene våre skal få en massasjestol!  Den var visst verdt mer enn 100.000 kroner.

Han er himmelfallen. Det er nesten så han ikke tror det. Men dagen etter sitter Kenneth Rolf Otto Wiklund i en kliss ny stol. Han får massert musklene sine etter en ny runde med bæring inn og ut av leiebilen. Før flere møbler er på plass, kjenner man at den gode stemningen har kommet for å bli.

– Juleaksjonen ringte meg i går. De ville gi bort 10 000 kroner til ribbemiddagen på julaften. Jeg fikk ikke avsløre hvem som står bak denne juleaksjonen. Ribba er i alle fall i boks, smiler Chris. – Fra klokka 16 kan gjestene komme. Middag serveres klokka 18.

Samarbeid på tvers

Den daglige lederen får selv et knallgult kontor i andre etasje.  Der kan han jobbe uforstyrret og ha kort tilgang til samarbeidspartnerne  A-larm, (en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon på rusfeltet), ProLAR Nett (Nasjonalt forbund for folk i LAR) og FHR (Foreningen for Human Ruspolitikk).

Alle organisasjonene skal få kontorer i lokalene i stallen og i 2. og 3. etasje, men først må malere fra Oslo kommune gjøre seg ferdige med finishen.

Oslo Drug Check, et ganske nyåpnet laboratorium drevet av FHR og proLAR Nett (Nasjonalt forbund for folk i LAR) skal også flytte inn. Det er et gratis tilbud der hvem som helst kan komme med stoff man ønsker å få analysert. Chris ønsker å legge til rette for at besøkende skal få en diskré adkomst. De skal få være anonyme og slippe å passere annen aktivitet på huset.

Gode referanser 

– Vi skal passe på området rundt oss – akkurat slik vi gjorde på Sagene. På 2 1/2 år har vi kun hatt to hendelser.

En gang kom politiet fordi en hadde stjålet en sykkel utenfor. En annen gang fikk vi naboklage fordi en ville hente en sekk som var glemt igjen i de låste lokalene.

– Begge disse hendelsene var noe å klage på, understreker Chris.

Noen har også irritert seg for røyklukt utenfor. Ellers har det gått fint.

– Vi skal få det til her også. Jeg skal ta meg en runde blant naboene for å skape en god dialog helt fra starten.

Utvidet aktivitet

Chris har mange tanker om utvidet aktivitet for gjestene. Han mener at hele sentrum bør ryddes for brukerutstyr, inkludert sprøyter som ligger slengt i gater og parker. Dessuten bør vaktholdet rundt samlingsstedet for rusavhengige i Storgata/Brugata endres.

– Folk med stabile liv skal kunne ta i et tak. Også de med rushistorie. Det vil være til fordel alle i byen. Dette er bare strøtanker som vi må se på etterhvert. Nå har vi større lokaler og større mulighet for samarbeid på tvers med flere brukerorganisasjoner, sier Chris.

Styreleder i FHR, Arild Knutsen, er på vei inn i bygget for å snakke om fordelingen av kontorene.Han har oppdaget brukte sprøyter og gammelt brukerutstyr liggende på bakken blant de fargerike skulpturene i naboparken.  

– Det er lett å tro at alt slikt er på østkanten av byen. Det stemmer ikke. Jeg tok for sikkerhets skyld bilder for å vise at slik så det ut før vi flyttet inn, sier Arild Knutsen.

Julaften er første åpningsdag

Det er to dager igjen til jul. Rus & Samfunns utsendte stikker innom samtidig som det siste flyttelasset ankommer. I bilen ligger et gjenkjennelig kunstverk. Kenneth kom på ideen om å ta med seg kunsten, slik Regjeringskvartalet gjorde med Picassos veggmaleri.

Elias Forbergs univers malt på tapeten i de gamle lokalene ble dermed skåret ned og transportert i leiebilen før Espen Fjerdingstad og Kenneth nå bærer den forsiktig ned i øvingstudioet.

– Maleriet er for stort,  konstaterer Espen.

– Vi henger den på skjeva. Dette universet har ingen retning, foreslår løsningsorienterte Kenneth.

Snart er bildet på veggen, kålrotstappen ferdig kokt og julebordet dekket.

Og ikke minst: Porten inn til gårdsplassen er vid. Julen kan ringes inn.