Hva mener partiene egentlig om ruspolitikk?

I opphetede TV-debatter er det ikke lett å finne ut hva de ulike partiene egentlig mener. Og partiprogrammene er det de færreste som gidder å finstudere. Men det som står i programmet er faktisk det partiet ber deg stemme på; det som skal være bindende for hva partiet skal foreslå og hva det skal stemme for og mot de neste fire årene på Stortinget. Her er ordrett hva som står i partienes partipogrammer om rusfeltet.

ARBEIDERPARTIET

Slik står det i partiprogrammet til Arbeiderpartiet:

"En ansvarlig og solidarisk ruspolitikk

Alkohol og andre rusmidler forårsaker hvert år store problemer og lidelser for mange enkeltpersoner og deres nærmeste. I tillegg har det store konsekvenser for samfunnet. Vår politikk skal bidra til bedre folkehelse og redusere de negative konsekvensene av rusproblemer for den enkelte, for familien og for samfunnet. Derfor vil Arbeiderpartiet ha en kunnskapsbasert og differensiert ruspolitikk.

Vi vil arbeide for en ansvarlig og solidarisk ruspolitikk som holder bruken av illegale rusmidler lav, samtidig som den sørger for at personer med rusproblemer har mulighet til aktive og meningsfylte liv. Personer med rusproblemer må møtes med helsehjelp, støtte og motivasjon til behandling og et godt ettervern. Arbeiderpartiet vil satse på forebygging og rask oppfølging av ungdom som prøver ut illegale rusmidler.

Rusreform

Arbeiderpartiet har gått i front for å gi pasientrettigheter til personer med rusproblemer og fremmet en politikk som møter disse personene på en kunnskapsbasert og differensiert måte. Arbeiderpartiet ønsker en omlegging av de helse- og strafferettslige sidene av dagens ruspolitikk, der personer med rusproblemer skal møtes med hjelp fremfor straff. Arbeiderpartiet vil flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika fra justissektoren til helsetjenesten.

Narkotika skal fortsatt være forbudt, og politiet skal fortsatt avdekke og beslaglegge illegale rusmidler som før. Alternative reaksjoner til straff for bruk av narkotika kan for eksempel være forpliktende helse- og sosialfaglige oppfølgingssamtaler. Endringer i de strafferettslige reaksjonene for egen bruk av narkotika må følges av en styrket satsing på rusbehandling, som skal gjøre det lettere å hjelpe mennesker ut av rus.

Arbeiderpartiet vil:

• Opprettholde et forbud mot narkotika.
•  Møte personer med rusproblemer med god helsehjelp, ikke straff.
• Sikre en bedre livssituasjon og verdighet og reduserer stigma for personer med rusproblemer.
• Evaluere bruken av ungdomskontrakter.
•  Øke ressursene til politiets innsats mot narkotikasalg og -kriminalitet.
•  Gjøre det tryggere å søke helsehjelp. • Utvikle i samarbeid med fagmyndighetene og kommunene.
• Gi kommunene økonomi og ressurser slik at de kan tilby helse- og sosialfaglige oppfølgingssamtaler, kartlegge rusbruk og samhandle med spesialisthelsetjenesten om videre helsehjelp og behandlingstilbud. "

Under kapitlet «Justis og beredskap» er et av punktene Gjenreise den norske kriminalomsorgen

Følgende fire underpunkter her er særlig relevant for rusfeltet:

• Øke bevisstheten rundt mulighetene for å ta i bruk ulike typer reaksjoner, som ungdomsstraff, samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring og narkotikaprogram med domstolskontroll. En forutsetning for dette er at friomsorgen styrkes.
• Legge til rette for utdanning og reell arbeidstrening under soningstiden i alle landets fengsler, med mål om kompetansebevis.
• Etablere flere overgangsboliger i regi av kriminalomsorgen, for å styrke ettervernet og legge til rette for tilbakeføring til samfunnet for den enkelte.
• Etablere rusmestringsenheter i alle landets fengsler

HØYRE

Slik står det i partiprogrammet til Høyre:

"En god og verdig rusomsorg

Høyre vil føre en ruspolitikk som har som mål å forebygge rusproblemer. Høyre vil jobbe for å begrense de negative skadevirkningene som følger av narkotika og alkohol. Vi skal fortsatt ha et forbud mot bruk og besittelse av narkotika, men Høyre ønsker at personer med rusproblemer skal få hjelp, behandling og oppfølging heller enn straff. Ønsket om å redde liv og sikre verdighet ligger til grunn for vår politikk.

Overdosedødsfallene er for mange, spesielt etter rehabilitering eller soning. Derfor er det avgjørende at ettervernet i rusomsorgen prioriteres gjennom samarbeid med ideelle og private aktører med kompetanse på feltet. Spesialisthelsetjenesten må samarbeide tettere med kommunene for å sikre at brukeren videreføres til et trygt og rusfritt miljø etter utskrivelse.

Høyre vil:

• ikke legalisere bruk og besittelse av narkotika, men gjennomføre rusreformen slik at personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, møtes med hjelp, behandling og oppfølging istedenfor straff
• styrke ettervernet i rusomsorgen gjennom samarbeid med private aktører, sosiale entreprenører og ideelle aktører, slik at flere får muligheten til arbeidstrening og annen aktivitet etter avrusning, rehabilitering og soning
• sikre at behandling for rusavhengighet er en del av retten til fritt behandlingsvalg
• redusere ventetiden ytterligere og sørge for en bedre overgang fra avsluttet behandling til oppfølging
• ha et bedre tverrfaglig samarbeid om behandling og ettervern mellom psykisk helsevern, rusbehandling og somatisk helsetjeneste. Ettervernet skal sikre at den enkelte kan mestre eget liv
• styrke det forebyggende arbeidet rettet særlig mot barn og unge for å redusere risikoen for helseskadelig rusbruk
• hjelpe flere avhengige til rusfrihet under soning
• samarbeide med private avrusningstilbud slik at rusavhengige kan få tilbud som passer deres behov
• innføre en nullvisjon for overdosedødsfall
• sikre at foreskrivning av opioider er svært begrenset og strengt kontrollert, og at mennesker som får opioider på resept, får god oppfølging for å forhindre avhengighet
• føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, både for forebygging, behandling og ettervern
• fortsette arbeidet med pakkeforløp som en kvalitetsreform for rusbehandling
• styrke behandlingstilbudet for unge gjennom bl.a. å etablere TSB-ung og FACT-ung
• reformere LAR-ordningen med sikte på å bedre oppfølging av somatisk og psykisk helse for LAR-brukere
• bidra til at flere av våre større byer får etablert gatehospital i regi av ideelle organisasjoner
• bidra til flere lavterskel helsetilbud som driver oppsøkende virksomhet i rusmiljøene
• jobbe for et mer tilpasset botilbud til mennesker med rusproblemer
• sørge for at flere rusavhengige kommer i arbeid gjennom utvidelse av IPS-ordningen
• alle kommunene må utvikle egne pårørendestrategier som sikrer god oppfølging og hjelp til pårørende."               

SENTERPARTIET

Slik står det i partiprogrammet til Senterpartiet:

"Alkohol og tobakk
Skadelig bruk av alkohol og tobakk fører til dårlig helse og er årsaken til mange innleggelser på sykehus og behandlingsinstitusjoner.

Senterpartiet vil føre en ansvarlig alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolordningen som et viktig alkoholpolitisk virkemiddel. Kommunene må styrke sin stilling som alkoholpolitisk myndighet. Det skal være strenge reaksjoner ved alvorlige brudd på alkoholloven. Vi vil øke oppslutningen om alkoholfrie soner og sikre økt informasjon om skadevirkningene av alkoholbruk under svangerskapet.

Senterpartiet vil:
– Opprettholde Vinmonopolets viktige samfunnsrolle og sørge for at det er tilstrekkelig antall utsalgssteder for at denne funksjonen ivaretas.
– Beholde aldersgrensene for kjøp av alkohol og tobakk og styrke håndhevingen av disse.
– Arbeide for en nasjonal alkoholpolitisk strategi som sikrer at Norge når den vedtatte målsettingen om minst 10 % reduksjon i det skadelige alkoholkonsumet innen 2025.
– Styrke det forebyggende arbeidet for alle grupper, også barn.
– Innføre krav til innholdsmerking av alkoholholdige drikkevarer.
– At reaksjoner på skjenking til mindreårige og til overstadig berusede personer skal skjerpes og kunne medføre tap av skjenkebevilling for en periode også ved første gangs hendelse.
– Styrke behandlingstilbudet for alkoholavhengige.
– Støtte lavterskeltilbud til unge som har rusproblemer.
– Arbeide for en ny tobakkstrategi med mer ambisiøse målsettinger og konkrete forslag til tiltak for å oppnå en tobakksfri ungdomsgenerasjon.
– Satse sterkt på røyke- og snuseslutt, høye tobakksavgifter og fortsatt reklamefrie tobakkspakker.

Narkotika
Narkotika er et stort samfunnsproblem som rammer både brukere, pårørende og lokalsamfunn hardt. Ruslidelser er avhengighetssykdommer som trenger et mer helhetlig og effektivt behandlingstilbud enn i dag. Målet med rusbehandling i Norge bør fortsatt være rusfrihet, mens legemiddelassistert rehabilitering (LAR) skal være et supplement. All behandlingsinnsats innenfor spesialisthelsetjenesten må følges opp av ettervern og tilbud om bolig, sysselsetting, skolegang og nettverksbyggende tiltak.

Senterpartiet konstaterer at Norge er blant de landene i Europa med lavest narkotikabruk. Men norsk narkotikapolitikk har likevel ikke nådd sine mål. Senterpartiet vil jobbe for tiltak som har til hensikt å hjelpe mennesker ut av begynnende narkotikaproblemer og tiltak som sikrer alle tyngre brukere oppfølging og helsehjelp. Rusomsorgen må styrkes og tiltak mot overdoser må intensiveres.

Tilgangen på ulovlige narkotiske stoffer må reduseres for å hindre nyrekruttering og økt bruk. Tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet må styrkes. For folk med ruslidelse er det viktig å se på hvordan samfunnet kan tilrettelegge for helsehjelp, fremfor fengselsopphold. Særlig gjelder dette for ungdom.

Senterpartiet ønsker å opprettholde forbudet mot bruk, besittelse og kjøp av narkotika i norsk lovgivning og straffebestemmelsene knyttet til dette. Alternative reaksjonsformer, som individuelle oppfølgingsplaner, bekymringssamtaler, ungdoms- og ruskontrakter m.m., skal være foretrukne reaksjonsformer for ungdom i narkotikasaker som dreier seg om bruk og besittelse av små mengder. For at disse alternativene skal fungere og være forpliktende er de avhengige av at vi ikke avkriminaliserer narkotika. De alternative reaksjonsformene bør også brukes overfor unge over 18 år og personer i alle aldersgrupper når det kan være formålstjenlig. Alle under 18 år som blir tatt for besittelse eller bruk av narkotika skal innkalles til samtale med rådgiver. Ved manglende oppmøte pålegges sanksjoner. Alle i denne gruppen skal også tilbys ruskontrakt og oppfølging. De som er rusavhengige og har sykdomsproblemer knyttet til dette, skal ikke straffeforfølges, men følges tett opp av helsevesenet.

Senterpartiet vil ha en forebyggings- og behandlingsreform for å hindre økt bruk av narkotika i Norge og forbedre behandlingstilbudet til rusavhengige. Vi vil legge vekt på å bygge opp ettervernet etter behandling, og sette inn tiltak for å unngå lange ventetider i behandlingskjeden. Oppfølgingen av pårørende må også styrkes."

VENSTRE

Slik står det i partiprogrammet til Venstre:

«Rusavhengighet skal alltid møtes med omsorg, behandling og verdighet.

Liberal rusomsorg tar utgangspunkt i den enkelte rusavhengiges situasjon. Vi må gjøre veien deres til hjelpeapparatet så kort som mulig. Derfor mener vi at avkriminalisering for besittelse av mindre mengder narkotika til eget forbruk er viktig. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) må videreføres, men ordningen må i større grad skje på brukernes premisser, og det må tillates flere medikamenter.

Prøveordningen med heroinassistert behandling (HAB) må utvides til flere byer og gjøres permanent som et tilbud for dem med tyngst rusavhengighet. Vi vil tilby kvinner med alvorlig rusavhengighet gratis langtidsvirkende prevensjon. Vi vil også følge opp avkriminalisering med en opptrappingsplan som gir økt kompetanse og bemanning i primærhelsetjenesten. Den bør dels være øremerket og dels søkbar for kommunene. Alle må sikres et tilbud om rusbehandling senest 24 timer etter avrusning.

 Forbud fører til at lettere stoffer blir lett tilgjengelig og er en døråpner inn i kriminelle miljøer og til tyngre narkotiske stoffer. Vi vil derfor redusere skadevirkningene gjennom streng regulering og helsehjelp, 61 ikke forbud og stigmatisering. Når det gjelder cannabis, mener vi at det foreligger nok internasjonal kunnskap og erfaringer fra andre land til at fordelene for samfunnet ved en regulert omsetning synes å oppveie ulempene.

Vi vil satse mer på forebyggende arbeid og informasjonskampanjer rettet mot ungdom for å redusere bruken av narkotiske stoffer."

Under punktet «Vi vil gi alle bedre tilgang på gode og nære helsetjenester»står det:

"Rusavhengighet henger tett sammen med fysisk og psykisk helse. Vi vil arbeide for et tilbud med bedre samarbeid på tvers av fag og tjenestetilbyder."

Under punktet «Vår psykiske og fysiske helse henger sammen og må likestilles»står det:

"Vi vil styrke sikkerheten til personal i kommunal rustjeneste og psykisk helsetjeneste."

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

 Vi gjør oppmerksom på at SVs program har et samlekapittel som heter "Psykisk helse og rus". Det vil derfor være med punkter her som ikke er med i de partiprogrammene vi presenterer hvor det er skilt mellom rus og psykisk helse.

Slik står det i partiprogrammet til SV:

"Psykisk helse og rus

Mange opplever psykiske problem i løpet av livet. SV vil at helsetilbudet for dem med psykiske lidelser skal være raskt tilgjengelig og integrert i folkehelsetilbudet og helsetilbudet ellers. Innsatsen for personer med rusproblem må styrkes. Folk skal få hjelp, ikke straff. Arbeid, utdanning eller annen meningsfylt aktivitet og en god bosituasjon kan i seg sjøl være god behandling. Mange vil likevel leve resten av livet med psykiske problem eller rusutfordringer. SV vil legge til rette for at alle skal kunne leve best mulige liv med de utfordringene de har.

 SV vil:

• at retten til psykisk helsehjelp må være like sjølsagt som retten til somatisk helsehjelp, også i kommunene.
• øke antall psykiatriske døgnplasser nasjonalt.
• sørge for gode rehabiliteringsforløp innen psykisk helse i samarbeid med andre tjenester
• innføre en forløpsgaranti innen psykisk helse og rus som erstatter pakkeforløpene.
•  styrke de lokale tilbudene, med vekt på utbygging av lavterskeltilbud, psykiatrisk legevakt og skolehelsetjeneste. Kommunal opptrappingsplan for psykisk helse må videreføres og øremerkes.
•  heve den lokale kompetansen på lavterskeltilbud, støttegrupper og åpne telefoner.
•  ha et økt tilbud om rusbehandling og psykisk helsehjelp, og gjøre det gratis for ungdom til og med 25 år.
•  gjøre det enklere å få psykisk helsehjelp uten henvisning og bygge ut brukerstyrte tilbud, som brukerstyrte senger i spesialisthelsetjenesten og lavterskeltilbud i kommunene.
•  minimere bruken av tvang, gjennom opplæring, økt bemanning, kompetanseheving og støtteordninger.
• styrke medikamentfrie behandlingstilbud. • styrke de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og vurdere en overføring til fylkene.
•  styrke og samle kompetanse om traumelidelser og traumebehandling.
•  at befatning med illegale rusmidler til eget bruk avkriminaliseres, og at ruspolitikken innrettes etter prinsippet om hjelp, ikke straff, etter Rusreformutvalgets forslag. Den tverrfaglige oppfølgingen skal styrkes.
•  styrke det integrerte ettervernet og sikre at rusbrukere får sosialfaglig oppfølging.
•  tilrettelegge for flere brukerrom i byene, som ikke ekskluderer brukere med etablerte rusproblem, uavhengig av inntaksmåte, og ha flere skadereduserende tiltak, slik som utdeling av brukerutstyr og mulighet for å teste rusmidlene for skadelig innhold.
•  innføre lavterskel substitusjonsbehandling for å redusere overdosedødeligheten.
•  sørge for tilgjengelige behandlingstilbud og nok kapasitet. Avbrudd i behandlingskjeden må unngås. Det må satses på flere brukerstyrte plasser der folk kan skrive seg sjøl inn.
•  styrke medbestemmelsen og den sosialfaglige oppfølgingen av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og gjøre programmet mer fleksibelt og åpent.
•  bevare Vinmonopolet, avskaffe taxfree og redusere alkohol- og tobakkskvoten.
•  føre en avgifts- og skjenkepolitikk som vektlegger forebygging av alkoholskader. Legge til rette for styrket kontroll med dem som selger alkohol. Alkoholavgiften må differensieres mellom butikkutsalg og skjenkesteder for å flytte alkoholkonsum inn i kontrollerte omgivelser."

MILJØPARTIET DE GRØNNE

Slik står det i partiprogrammet til MDG:

"Ruspolitikk

De Grønne vil føre en kunnskapsbasert og human ruspolitikk og vil derfor tilrettelegge for at barn, unge og voksne skal ha tilgang på varierte rusfrie fritidsaktiviteter og arenaer. Når rusavhengighet oppstår, skal både den avhengige og pårørende tilbys god støtte og faglig basert behandling samtidig som det arbeides aktivt for å forebygge og redusere skadevirkninger på individ- og samfunnsnivå.

Rusavhengige skal møtes med kunnskap, medmenneskelighet og respekt. Avhengighet av rusmidler eller spill er et helseproblem som skal forebygges og behandles. Forebygging av rusavhengighet skjer blant annet i oppvekst-, skole-, familie- og helsepolitikken. Et godt og inkluderende samfunn er viktig for å redusere rusbruk og for å unngå at mennesker blir avhengige av rusmidler.

Rusproblemer skal ikke møtes med stigma og straff, men med åpenhet, helsetilbud og omsorg. Vi går inn for avkriminalisering av rusbruk og besittelse av mindre brukerdoser i tråd med Rusreformutvalgets anbefaling. Dette vil spare både brukere og samfunnet for store belastninger.

 De Grønne vil:

1. Fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser av illegale rusmidler i tråd med Rusreformutvalgets anbefaling.

2. Legalisere bruk og regulert omsetning av cannabis.

 3. Utrede om ulike modeller for strengt regulert omsetning av enkelte rusmidler kan bidra til å redusere skadevirkningene av rusbruk for enkeltindivider og samfunnet for øvrig.

 4. Videreføre en restriktiv alkoholpolitikk, blant annet ved sikre Vinmonopolet, fjerne innreisekvotene og gå mot ytterligere utvidelser av skjenketider.

5. Legge til rette for et godt samarbeid mellom skoler og helsesektoren for å sikre forebyggende og faktabasert informasjon om rus og rusmiddelbruk blant unge.

6. Prioritere tiltak rettet mot barn og unge som er pårørende eller selv er rusavhengige.

 7. Øke kompetansen om rus i helsestasjons- og skolehelsetilbudet.

8. Legge til rette for tettere samarbeid mellom behandlere, interesseorganisasjoner som arbeider med avrusning, kommunehelsetjenesten og NAV med en målsetting om å bidra til å redusere bruk og misbruk, kriminalitet og skadevirkninger.

9. Lage nasjonale faglige retningslinjer for kunnskapsbasert forebyggingsarbeid i kommunene.

10. Sikre at personer med langvarige psykiske lidelser og/eller rusproblemer får oppfylt sin rett til en fast, pasientansvarlig fagperson som skal sikre nødvendig sammenheng og omsorg i oppfølgingen.

11. Opprette brukerrom i de større byene der brukerne får treffe kvalifisert helsepersonell og med mulighet for annen rusbruk enn injisering.

12. Styrke skadereduserende arbeid, blant annet ved å få på plass en nasjonal finansiering av utdeling av brukerutstyr.

13. Innføre rusmiddelanalysetjenester som lar brukere undersøke innholdet i ulovlige rusmidler, som et forebyggende og skadereduserende tiltak.

14. Erstatte kriteriebaserte systemer for tildeling av ulike former for medikamentell rusbehandling med helhetlig og fleksibel medisinsk vurdering hos kvalifisert behandler.

15. Etablere et sterkere helsefaglig hjelpetilbud for rusbrukere og tungt avhengige i større byer ved å sikre at helse- og sosialarbeidere er tilgjengelige i det offentlige rom.

16. Legge til rette for at interesseorganisasjoner med ulike tilnærminger til rusomsorgen kan motta støtte til informasjonsarbeid og arbeid mot rusavhengighet.

17. Redusere ventetiden i rusomsorgen og unngå brudd i behandlingen gjennom å sikre gode økonomiske rammer og legge til rette for at tilbud er tilgjengelig i alle deler av behandlingsfasen.

18. Evaluere og revidere overdosestrategien hver stortingsperiode og styrke det selvmordsforebyggende arbeidet i overdosestrategien.

19. Videreføre og styrke heroinassistert behandling i Norge. De som skal injisere på brukerrommene bør gis et tilbud om å få heroin eller andre morfinstoffer i pilleform som et alternativ til gateheroin.

20. Utrede mulighetene for å substitusjonsbehandle også annen type avhengighet enn opiatavhengighet.

21. Jobbe for å redusere stigma og fordommer rettet mot brukere av ulovlige rusmidler i helsevesenet og politiet.

22. Sikre trygg overnatting og nok gode oppholdssteder for rusavhengige i byene.

23. Ha økt fokus på ettervern med øremerkede statlige midler."

KRISTELIG FOLKEPARTI

Slik står det i partiprogrammet til KrF:

"Rusomsorg

Rusomsorgens hovedmål må fortsatt være å redde liv og sikre verdighet gjennom å forebygge rusproblemer og å hjelpe rusavhengige til et liv i rusfrihet. Personer med tunge rusutfordringer skal ikke møtes med straff, men med gode skadereduserende tiltak, hjelp, behandling og oppfølging. Samtidig må ikke en reform av ruspolitikken være til hinder for arbeid som kan forbygge og avdekke bruk av narkotika.

Kristelig Folkeparti vil:

• Fortsette styrkingen av rusomsorgen, med vekt på rehabilitering og ettervern.
•  Styrke politiets og helse- og sosialtjenestenes mulighet til å forbygge og avdekke bruk av narkotika, og gripe inn tidlig. Bruk og besittelse av narkotika skal ikke avkriminaliseres. Det skal settes av midler til å prioritere bekjempelse av bakmenn for narkotikahandel.
•  Gi den enkelte rusavhengige en juridisk rettighet til nødvendig oppfølgning etter behandling. Rusfrie må få tilbud om bosted, arbeid og et nytt nettverk.
•  Gjøre medikamentfri behandling til et reelt valg i rusbehandlingen og øke kriteriene til å kvalifisere for bruk av LAR. Målet med bruk av LAR skal alltid være å hjelpe pasienten ut i et liv uten rus.
•  Si nei til heroinassistert behandling.
•  Gi ideelle behandlingstilbud for rusavhengige stabile rammevilkår, og videreføre tilskuddene til frivillige og ideelle organisasjoner innen rus.
•  Opprette flere egne behandlingstilbud og rusbehandlingsplasser for kvinner.
•  Styrke satsingen overfor mennesker som har ROP-lidelse (Rus Og Psykiatri), blant annet ved å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle landsdeler.
• At rusmiddelavhengige skal sikres gratis tilgang til oppfølging av lege, tannlege, psykolog, fysioterapeut og annet helsepersonell.
•  At alle kommuner skal dele ut nesesprayen naloxon (motgift) gratis til rusmiddelavhengige og pårørende.
•  At langtidsbehandlingen skal styrkes gjennom fritt valg av behandlingssted og uten at personen må gjennom flere andre korttidstiltak først.
•  At personer i aktiv rus skal ha tilgang til et krisesentertilbud.
•  Ha en økt satsing på ettervern ved å sikre at brukeren får en stabil inntekt gjennom fast jobb, fast bopel og ukentlig oppfølging etter endt rehabilitering.
•  Gi forutsigbar og langsiktig støtte til ideelle organisasjoner som arbeider med rusproblematikk.
• Innføre forbud mot pengespillelementer i dataspill.

RØDT

Slik står det i partiprogrammet til Rødt:

"En solidarisk og human ruspolitikk

 Mennesker med rusproblemer skal møtes med respekt. Vår ruspolitikk setter solidaritet med rusmisbrukere og sårbare mennesker først. Vi ønsker en kunnskapsbasert og human ruspolitikk der man ser på rusavhengighet som et sosial- og helseproblem, ikke et kriminalitetsproblem.

RØDT VIL:

a. Avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk. Dette er ikke ensbetydende med legalisering. Salg vil fremdeles være ulovlig.

 b. At brukere av narkotiske stoffer ikke kriminaliseres, men tilbys gode hjelpetiltak. Videre bygge opp tilstrekkelig kapasitet på behandlingsplasser og flere medisinfrie behandlingstilbud til rusavhengige og sikre finansiering slik at spesialhelsetjenesten og kommunene ivaretar sitt sørge-for-ansvar.

c. Styrke forebyggende arbeid, rusfrie møteplasser, involvering av pårørende og tidlig hjelp til barn og unge i risikosonen.

d. At personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, skal møtes med oppfølging for å forebygge mer alvorlig rusproblematikk, og at det skal arbeides for å ta tak i underliggende årsaker.

 e. Anerkjenne arbeidslivet som en sentral arena for tidlig innsats og forebygging av rus- og avhengighetsproblematikk.

f. Styrke ettervernet og sørge for at det blir en integrert del av behandlingstilbudet. Videre lage tilbakeføringsprogrammer med individuell oppfølging slik at den enkelte kan komme tilbake til arbeid, utdanning eller annen aktivitet og ha et verdig botilbud. Opprette et samarbeid mellom Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) og kommunene.

g. Utarbeide nasjonale rammer for ettervern som kommunene har plikt til å kunne tilby.

h. Sørge for at alle store kommuner har sprøyterom eller brukerrom, og at sprøyterom eller brukerrom tillates i alle kommuner.

i. At heroinassistert behandling (HAR) bør være et alternativ for tunge heroinbrukere, i tillegg til legemiddelassistert behandling (LAR). Medikamentutvalget i LAR må utvides. R-en – for rehabilitering – i HAR og LAR må styrkes.

j. Tilrettelegge for at behandling av rusavhengige kan skje i ulike avdelinger mellom menn og kvinner, i tilfeller der konsekvenser av vold eller overgrep gjør dette vanskelig å kombinere. k. Forebygge rusbefatning i skolemiljøet ved å ta i bruk mer pedagogiske metoder. Rusrelaterte razziaer på skolen opphører.

 l. Opprettholde salgsmonopol for brennevin, vin og sterkøl.

m. At Vinmonopolet skal overta de avgiftsfrie alkoholsalget på flyplassene for å begrense profitten til private aktører til fordel for økt hensyn til folkehelse.

 n. At alle rusavhengige må få tilbud om kontakt med en erfaringskonsulent.

 o. At det ikke skal forekomme alkoholsalg på bensinstasjonene.

 p. Avvikle pakkeløp i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som medfører kategorisering og målstyring"

FREMSKRITTSPARTIET

Slik står det i partiprogrammet til FrP:

"RUSOMSORG

Fremskrittspartiet vil prioritere forebyggende arbeid for å hindre utvikling av rusavhengighet. Det er spesielt viktig å prioritere forebygging rettet mot barn og unge.

 Rusmiddelavhengighet er en sykdom. Selv om hver enkelt har personlig ansvar for sin egen livsførsel, kommer man ikke unna at det ofte er bakenforliggende årsaker til rusmisbruk. Blant disse er psykiske lidelser. Vi vil derfor sikre at behandling av rusmisbruk også må ta høyde for tilstrekkelig behandling av tilleggslidelser.

Alle som er motivert for å komme seg ut av rusmisbruket, skal få den nødvendige behandlingen og oppfølgingen for å lykkes med å oppnå en rusfri hverdag.

Vi vil ta i bruk all offentlig og privat kapasitet for å redusere de lange ventelistene innenfor norsk rusomsorg. Det er derfor nødvendig at staten har finansieringsansvaret for rusomsorgen slik at rusmisbrukerne ikke blir kasteballer i hjelpeapparatet. Tildeling av behandlingskontakter bør skje på bakgrunn av kvalitet i tilbud, resultatoppnåelse og at man sikrer en bredde i behandlingstilbudet.Det må sikres et helhetlig behandlingsforløp for rusavhengige, som også inkluderer oppfølging i kommunen. For å lykkes må det være en helhetlig behandlingskjede med avrusning, behandling og ettervern. Den enkelte rusmisbruker skal få tildelt en koordinator som skal bidra med hjelp og støtte under hele behandlingsforløpet.

Kvinner i aktiv rus er den gruppen som oftest blir avvist ved ordinære krisesentre. Dette er et alvorlig brudd på rettssikkerheten til disse kvinnene. De ordinære krisesentrene er ikke egnede for personer med rusproblemer, både på grunn av behovet for å bli møtt med tverrfaglig kompetanse (rus og vold), men også av hensyn til andre sårbare kvinner og barn på krisesenteret. Det er på høy tid at Norge tar rettssikkerheten til kvinner i aktiv rus på alvor og oppretter egne tilbud til denne gruppen, enten i tilknytning til eksisterende krisesentre eller som selvstendige tilbud.

Personer uten bosted eller boevne må få nødvendig oppfølging i forbindelse med rehabilitering. Det må etableres akutte alternative botilbud for de som har behov for dette.

Noen rusmiddelmisbrukere får i dag tilbud om hjelp til nedtrapping av bruken av tunge narkotiske stoffer gjennom legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Rehabiliteringsdelen av dette hjelpetilbudet skal bedres.

Fremskrittspartiet sier nei til å inkludere heroinassistert behandling som en del av LAR. Den beste løsningen for å få folk ut av rusmiddelmisbruket er gjennom frivillig avrusning og rehabilitering. I enkelte tilfeller er likevel bruk av tvang nødvendig for å få rusmisbrukerne inn i behandlingsopplegget.

Fremskrittspartiet vil:

• styrke forebyggingsarbeidet for å hindre rusmisbruk
•  ansvarliggjøre den enkelte til å bidra med å løse sin egen situasjon
• bruke ledig kapasitet blant offentlige og private for å behandle rusmisbruk
• utvide bruk av legemiddelet Naltrekson
• utvide bruken av Nalokson nesespray til en nasjonal ordning for å behandle overdoser
• øke kunnskapen om helsesituasjonen til barn født av rusmisbrukere
• styrke forebyggingsarbeidet for å hindre rusmisbruk, styrke samarbeidet med skole, og ikke minst samarbeidet mellom skole og foreldre
•  støtte frivillige organisasjoner som jobber forebyggende mot ungdommer, slik som MOT osv.
• at også personer i aktiv rus skal ha tilgang til et krisesentertilbud"