I fentanylens meksikanske farvann

— Fentanyl har forandret dynamikken hos de meksikanske narkokartellene og narkohandelen generelt i Amerika, sier José Andrés Sumano.

Han er forsker ved El Colegio de la Frontera Norte i den nordlige meksikanske grensebyen, Tijuana, og blant temaene han har fordypet seg i er rus og vold.

— Tradisjonelt trafikkerte de meksikanske narkokartellene med kokain, heroin og marihuana, men nå er det syntetiske opioider, og da spesielt fentanyl, som er stoffet de selger mest av til USA, fortsetter Sumano. – Og det er fordi fentanyl er den mest lukrative geskjeften for de kriminelle organisasjonene da dette er et billigere stoff som er sterkt og lettere å smugle.

Han sier videre at det er de siste 2-3 årene at den illegale fentanyl-handelen via Mexico virkelig har skutt i været.

— Fentanyler ble opprinnelige sendt direkte fra Kina til USA, fortsetter han. – Men etter at USA strammet i og innførte restriksjoner, grep de meksikanske kartellene muligheten til å dekke markedet.

Som salt i maten

Silvia Cruz forsker på rusmisbruk og nevrobiologi ved forskningsinstituttet, Cinvestav, i Mexico sier situasjonen rundt fentanyl i Mexico er en helt annen enn i USA.

— I Mexico og andre latinamerikanske land er det et svært lavt forbruk av fentanyl til medisinsk bruk mens fentanyl-krisen i USA begynte med et enormt overforbruk av medisinsk fentanyl, uttaler hun og påpeker:

— Og en utvikler avhengighet raskere med fentanyl fordi det et sterkt stoff, opptil 50 ganger sterkere enn heroin og 100 ganger sterkere enn morfin.

Hun forteller videre at da dosen tillatt i medisinske fentanyl-tabletter i USA ble redusert samtidig som tablettene ble fremstilt slik at de ikke kunne knuses til pulver, så økte i stedet heroinforbruket.

— Og nå har blandinger av heroin og fentanyl overtatt markedet, hvilket vi også ser nord i Mexico hvor et produkt som heter China White i dag dominerer, og dette er heroin med fentanyl, sier hun og legger til:

— Fentanyl er for sterkt til at det kan konsumeres alene, derfor kombineres det med andre stoffer, spesielt heroin, men også med sentralstimulerende stoffer som metamfetamin.

Nettopp det at en liten dose fentanyl kan gi sterke effekter, påpeker hun gjør det til et attraktivt stoff for den organiserte kriminaliteten.

— Den er lett både å lagre og å transportere, og den er nesten som salt i maten; når en blander litt fentanyl med et annet stoff, så blir dette mer interessant, sier hun. – Et stort problem er at i de ulike klandestine laboratoriene som fremstiller fentanyl-produkter i Mexico, er det ingen kvalitetskontroll og heller ingen kontroll på doseringen.

Nok en gang sammenligner hun derfor fentanyl med salt i matlagingen.

— Det er som om det saltes etter smak og behag, uttaler hun. – Når det begynte å blir flere og flere overdosedødsfall i USA, begynte de å redusere fentanyl-dosen, men fortsatt uten kontroll på hvor mye.

Mens standarden for fentanyl til medisink bruk er 50 mikrogram i en milliliter, sier Cruz at fentanylene de meksikanske narkokartellene produserer og selger kan ha opptil ett milligram per milliliter, det vil si 20 ganger sterkere.

Klandestine laboratorier

De meksikanske narkokartellene som produserer og distribuerer fentanyl er Sinaloa-kartellet og Cartel de Jalisco Nueva Generacion, CJNG, som er Mexicos to største narkokareller.

DEA, Drug Enforcement Administration, i USA har ved flere anledninger omtalt eksistensen av disse klandestine fentanyl-laboratoriene i Mexico. Og de meksikanske myndighetene, som i utgangspunktet benektet at landet produserte fentanyl, har senere anerkjent at disse finnes. Det nasjonale forsvarsdepartementet i Mexico, Sedena, rapporterer at de i perioden 2019 til 2023 har oppdaget 22 klandestine fentanyl-laboratorier. Hele 95 prosent av disse befant seg i delstaten Sinaloa.

Sumano påpeker at den illegale fentanyl-produksjonen har bidratt til endringer i narkokartellenes smuglerruter.

— Spesielt har Stillehavsruten blitt viktig, sier han og presiserer:

 — De kjemiske prekursorene som brukes til å fremstille fentanyler kommer hovedsaklig fra Kina og noe fra India, og disse transporteres vanligvis til Mexico med skipsfart og ankommer havnebyene, Lazaro Cardenas og Manzanillo ved Mexicos Stillehavskyst. Deretter fraktes disse til de klandestine laboratoriene hvor fentanylproduktene ferdigstilles før de transporteres til USA.

Grensen hvor det gjøres flest beslag av fentanyl er i Tijuana hvor Sumano holder til.

— Og fra Mexico transporteres fentanylet over grensen til California og Arizona, forteller han.

DEA informerer at de i 2023 beslagla 79 millioner tabletter med fentanyl og i overkant av 5 tonn av opioiden i pulverform, hvilket var ny rekord i USA. Organet for bekjempelse av narkotikabruk indikerer at dette tilsvarer 376 millioner dødelige doser med fentanyl.

Bare tomme ord så langt

Tonatiuh Fierro, forsker ved Senter for asiatiske og afrikanske studier ved universitetet, Colegio de Mexico, har tidligere kalt panoramaet rundt fentanyl for den andre pandemien.

— Fordi det i USA var flere som døde på grunn av fentanyloverdose enn av Covid, sier han.

Forskningsfokuset hans er spesielt på de bilaterale relasjonene mellom Mexico og Kina, og i kjølevannet av narkotikahandelens utvikling de senere årene, har syntetiske opioider, og da spesielt fentanyl, blitt et område han har fordypet seg i.

— Vi trenger et samarbeid mellom Kina, Mexico og USA for å imøtekomme situasjonen, påpeker han. – Men med tanke på den spente politiske situasjonen mellom USA og Kina, virker det vanskelig at det lar seg gjøre.

Den meksikanske presidenten, Andrés Manuel López Obrador møtte riktig på slutten av fjoråret Kinas president, Xi Jinping, og hovedtemaet de da tok opp var den illegale fentanyltrafikken og da spesielt transporten av de kjemiske prekursorene fra Kina til Mexico som narkokartellene bruker til å fremstille fentanyl.

— Men hittil har det kun vært tomme ord da det ikke er inngått noen konkrete avtaler, uttaler Fierro. – De benekter ikke problemet, men de prioriterer ikke å gjøre noe mer spesifikt med det.

Han forteller videre at Kina har gitt uttrykk for at de ikke er ansvarlige for den illegale trafikken av fentanyl, og at hovedproblemet er USA på grunn av det høye konsumet.

— Likevel ser vi en større vilje fra Kinas side til å samarbeide med Mexico for å finne en løsning på situasjonen, sier han. – Men de siste månedene har ikke fentanyl vært et tema på den politiske agendaen i Mexico. Muligens fordi det er presidentvalg i år, og ingen av presidentkandidatene har rørt temaet fentanyl eller Kina for øvrig.

Fierro ser følgelig ingen snarlig løsning i sikte på problemet.

Må gå etter pengene

Sumano på sin side trekker frem at ingen strategi for å bekjempe narkotikakriminalitet, fentanyl-handelen inkludert, fører noe sted hvis en ikke går etter pengene som denne handelen genererer.  

— Mange ganger så vil ikke myndighetene gjøre noe med dette, fordi til syvende og sist så innebærer narkohandel økonomisk vekst, uttaler han. – En annen ting er samarbeidet som finnes mellom den organiserte kriminaliteten og myndighetene, for uten dette hadde ikke narkohandelen vært mulig.

Han understreker videre at handelen av ulovlige narkotiske stoffer er i konstant utvikling.

— I dag er det fentanyl som dominerer markedet, men morgendagen vil komme med et annet stoff som vil ta over hovedrollen fentanyl har i dag, sier Sumano.