-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Seksjonsleder Dolores Didovic ved LMS, KORUS Midt. Foto: Guro Kulset Merakerås
Seksjonsleder Dolores Didovic ved LMS, KORUS Midt. Foto: Guro Kulset Merakerås

Ingen bedring i kommunenes støtte til pårørende

— Det er viktig at vi ser de pårørende før de selv utvikler sykdom eller andre problemer, fastslår regjeringens pårørendestrategi for 2021-2025. En fersk rapport avslører at pilene peker i feil retning for kommunenes pårørendearbeid på rusfeltet.

I 2021 opplevde bare én av fem brukere at kommunen i stor grad ga tilbud, støtte eller hjelp til deres pårørende. Det er færre enn i 2019. Dette er ett av funnene i sluttrapporten for Brukertilfredshetsevalueringen, som gjennom fire år har kartlagt brukeres erfaringer med kommunale rustjenester. Undersøkelsen er en del av evalueringsprogrammet for Opptrappingsplanen for rusfeltet. Den er utført av KORUS Midt for Helsedirektoratet, som offentliggjorde sluttrapporten i dag.

— Det er alvorlig at pårørende ikke opplever å ikke bli tilstrekkelig involvert. Pårørende, sosialt nettverk og meningsfull aktivitet utgjør for mange grunnmuren i hverdagslivet. Så dette er et viktig utviklingsområde videre, understreker avdelingsleder Åste Herheim i Helsedirektoratet.

Her kan du lese hele rapporten (PDF, 3MB)

På andre områder er resultatene mer oppløftende. Les artikkel om det her.

 

Tverrfaglig spesialisert behandling for pårørende

I Helsedirektoratets veileder for pårørendearbeid presiseres det at pårørende til rusavhengige kan ha behov for behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling eller hos andre aktører som har spesiell kompetanse. Én slik aktør er Lærings- og mestringssenteret (LMS) ved Kompetansesenter for Rus i Midt-Norge (KORUS Midt). De tilbyr støttesamtaler, kurs, møter og ulike aktiviteter som lavterskeltilbud, og er kjent med pårørendes rettigheter og muligheter, slik at de kan lose folk videre dersom det trengs. LMS sine tilbud er gratis og krever ingen henvisning.

— Å leve i uvisshet og en slags maktesløshet er utrolig krevende. Vi jobber for å gi pårørende kunnskap som gjør det lettere å leve med situasjonen og mestre hverdagen, slik at de kan få bedre livskvalitet, forteller seksjonsleder Dolores Didovic ved LMS, KORUS Midt.

Ulik form, men samme hovedinnhold

Dolores Didovic og hennes kolleger har en vifte med opplegg som er utviklet for å nå ulike pårørendegrupper. Noen foretrekker likeverdige dialogmøter, andre vil delta på kurs. Noen foretrekker walk and talk, andre vil logge seg på digitalt. Barn er en egen pårørendegruppe med egne behov, men også andre kan være i situasjoner med et spesifikt pårørendeperspektiv, for eksempel de som har barn med en person med rusutfordringer. Formen på hjelpetilbudene varierer, men essensen er egentlig den samme.

Les om da Rus&Samfunn var med på walk and talk, eller se vår artikkel om samtaleverktøyet Barnespor.

— De fleste har behov for å få en bedre forståelse av egen situasjon, få informasjon om hvilke hjelpetiltak som finnes og bli kjent med strategier for selvhjelp. De har nytte av å høre om ulike pårørende- og brukerorganisasjoner og ikke minst av å møte andre i samme situasjon, slik at de kan lære og finne støtte i hverandre, sier Didovic.

Torills historie

Dette har Torill erfaring med. Hun er en av de faste deltakerne på et av LMS lavterskeltilbud: "Møtepunkt" en digital påloggingsmulighet med gruppesamtale om et forhåndsbestemt tema. Det går ut invitasjoner via mail annenhver uke.

— Jeg er evig takknemlig for alle innspillene som har kommet på møtepunktene. Vi er alle til hjelp for hverandre når vi deler våre historier. Av og til blir du oppmerksom på ting du faktisk har mestret bedre enn du har trodd, andre ganger får du tips du kan ta med deg, om alt fra nyttige podkaster til perspektiv som du kan tygge på til neste gang, forteller Torill.

Det er litt over ti år siden familien kom i kontakt med hjelpeapparatet. Den gang hadde Torill tre halvvoksne unger. Lillesøster og storebror hadde ymtet frempå ei stund om at noe var på gang med broren i midten.

 — Han var en glad, nysgjerrig og aktiv gutt med mange venner og et stort nettverk. Han var i sin nysgjerrighet på feil sted til feil tid, og oppdaget at disse stimuliene ga ham det han beskriver som en mer positiv opplevelse av livet, sier Torill i dag, med et trist smil. Da hun oppdaget rusbruken, ville hun først ikke helt tro på at det var så ille, og var redd for å krisemaksimere. Men da sønnen var i tjueårene, kom familien likevel inn i hjelpeapparatet. Torill strevde i starten med å finne sin plass i bildet, fordi hun ble avvist med at sønnen var myndig og at behandlingssituasjonen derfor ikke angikk henne.

— Jeg har likevel vært heldig, for sønnen min samtykket til at vi skulle få informasjon, han har ikke ønsket å stenge meg ute, forteller hun.

Brukertilfredshetsundersøkelsen

— Vi vet at pårørende har ulike behov for ivaretakelse og involvering, men det er også viktig å være klar over at pasienten ikke alltid ønsker involvering, sier Kristin Tømmervik, som leder FoU-avdelinga på KORUS Midt. Hun og kollegene har gjennomført den nasjonale brukertilfredshetsundersøkelsen som viser at 59 % av brukerne i liten grad opplever at deres pårørende får tilbud, støtte eller hjelp fra kommunen.  Brukere med barn under 18 år blir relativt sjeldent tilbudt samtaler med ansatte i tjenestene om barna sine (60% svarer «ikke» eller «i liten grad»), og pårørende involveres sjelden i brukernes ansvarsgrupper (82 % svarer «ikke» eller «i liten grad»). Evalueringa viser imidlertid at brukere som har en koordinator, oftere opplever at kommunen tilrettelegger for involvering av deres pårørende.

— Det er ingen tvil om at tilbudet til pårørende kan bli bedre, og vi må huske at det kan løses på ulikt vis, fra generell informasjon om tjenestetilbudet til aktiv involvering i tilbudet til brukeren. Det er viktig med gode rutiner for involvering av pårørende, slik at behov, ønsker og muligheter avklares. Her kan nok tjenesteapparatet være mer proaktive, sier Tømmervik.

For det finnes grader av involvering. Du har pasienter som ikke ønsker at deres pårørende skal vite hvor de er, eller at de får behandling. Så har du pasienter som gir behandleren tillatelse til å involvere og informere de pårørende i behandlingsløpet. En mellomting er de pasientene som synes det er ok at pårørende vet at de får behandling.

— Det åpner for muligheter. Da er det mye vi kan gjøre for pårørende, også uten videre samtykke, sier Didovic ved Lærings- og Mestringssenteret.

— Det er komplekst med rus og psykisk helse, og pasientene vet ikke nødvendigvis hva som er bra for dem. Avhengigheten er så stor at den overgår alt annet. Og når folk har en sykdom og ikke vil ha hjelp, er det kjempevanskelig å stå på sida som pårørende å ikke gjøre noe. Vi kan vise omsorg, informere om behandlingstilbudet på generell basis og fortelle dem om hvilke tilbud vi har til pårørende.

Demper fallet

Torill har hatt stort utbytte av LMS´ pårørendetilbud.

— Det er vanskelig å sette fingeren på den ene tingen som har fått det til å snu for meg, men jeg faller ikke så dypt i nedturene nå, lander ikke så hardt på bunnen. Og de varer ikke så lenge. Du skjønner, man kan som pårørende greie å håndtere hverdagen og livet ganske bra, men vi faller langt ned når det går skikkelig skeis. For du lever i uvisshet og ikke minst i håp og kanskje forventning om at det skal skje en endring ...

Hun må ta en pause, hente seg inn. Har akkurat opplevd en av disse fallene hun snakker om.

— Du går høyspent og venter på en dato for noe du tror kan hjelpe. Og så går det ikke som du hadde tenkt ...

Sønnen hadde søkt, fått og takket ja til plass på langtidsbehandling. For så å ombestemme seg i siste liten.

— Det ble ikke noe av. Jeg ville det mer enn ham, og det må jeg jo bare forholde meg til. Men det er tøft. Og jeg aner ikke hvordan det står til med ham nå.

— Letter samværet med omgivelsene

Alle opp- og nedturene i livet som pårørende, håpet som kommer og rives vekk, det er en medvirkende årsak til at mange pårørende selv blir syke, forklarer Dolores Didovic. Derfor er dette et viktig tema på kursene LMS holder: Hvordan unngå at dalene blir så dype. Torill sier hun har fått hjelp til å forstå at det ikke er fornuftig å bruke kreftene på å skyve bort nedturen når den er et faktum. Hun må ta den inn, håndtere den, og legge den bak seg. På den måten kan hun ha krefter til overs til andre ting i livet.

— Jeg kan ikke la dette bli altoppslukende til enhver tid, jeg må parkere det innimellom, og ikke la brorens problemer bli hovedfokuset i samværet med mine andre to barn, for eksempel.

Torill opplever at det letter hennes samvær med omgivelsene at hun har en annen arena for å snakke om sine tanker og bekymringer som pårørende. Hos LMS har hun også lært mye om rusens vesen, noe som gjør det lettere for henne å forstå hva det har gjort med sønnen hennes, forstå hvorfor han velger som han gjør.

— Tilbudet på Lærings- og Mestringssenteret har hjulpet meg til en tilværelse hvor jeg også kan finne gladpunkter i livet midt, midt oppi all elendigheta. For det er ei elendighet, for å si det mildt. Og du har ikke innflytelse på annet enn det som gjelder deg selv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om følgende emner: