Kokainavhengighet: – Mange ruser seg fordi det er gøy. Helt til det ikke er det lenger.

– Det er en myte at man er fanget for livet om man tar kokain en gang. Sånn er det ikke, sier professor Thomas Clausen. Han leder Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.

– De som er iherdige og bruker mer og mer over tid, har oftere sosiale utfordringer. En del kommer fra hjem hvor det er sosiale problemer. De kan ha mentale helseutfordringer, og de kan ha vært utsatt for ting i barndommen. Blant dem som ender opp med å søke seg til rusbehandling, ser vi en overhyppighet av denne type negativ ballast, sier Clausen til Rus & Samfunn. 

Han ble en del av overdosestatistikken

For det ligger ofte mye bagasje bak rusproblemer. Men ikke alltid. Ett av unntakene er 26 år gamle Sindre Bråthen. Han er sønnen til tidligere hoppsjef Clas Brede Bråthen og kommer fra en vellykket idrettsfamilie.

En ny verden åpnes, og den føles litt uskyldig.

– Den sterke historien er ofte en rød tråd når man snakker om rus. Men for meg er det jo helt motsatt. Jeg har jo ikke hatt en sånn inngang. Det tror jeg ikke det er så mange som snakker om, men det er jo ikke bare de som har det helt grusomt som ruser seg. Da hadde det ikke vært så utbredt. Mange ruser seg rett og slett fordi det er gøy.

En ny verden åpnes, og den føles litt uskyldig. Overdosefaren ved å ta kokain på fest er jo ganske lav…

Sindre forteller at han egentlig har fått det meste pent tilrettelagt på sølvfat. Som han sier: Han kunne ikke ønsket seg noen bedre familie. Det hindret ham likevel ikke å bli en del av overdosestatistikken. Den eskalerende ruskarrieren hans i perioden fra han var 19 til han fylte 24, endte på akutten. Men selv ikke etter å ha vært en hårsbredd fra døden tenkte Sindre at han ville kutte ut rusen helt.

Oppsøkte alt selv

– Jeg oppsøkte alt, jeg. Jeg har aldri blitt tilbudt noe jeg ikke ville ha. Skremselen om at folk dytter kokain i nesa på deg er bare tull, for det er noe man må spørre etter. Det kan selvfølgelig oppstå et slags gruppepress, men det er dyrt med stoff, sier Sindre og legger til at jenter kanskje i større grad blir tilbudt stoff enn gutter.

«Ruskarrieren» hans startet med utprøving av kokain, MDMA og sopp som 19-åring. Den gang, for syv år siden, var narkotika noe som måtte skjules litt. I dag foregår narkobruk mer åpent.

Jeg kan se hvem som selger, hvem som kjøper, hvem som bruker - og hva de bruker

På utesteder er det ofte toalettkø - gutta som skal inn og dra en stripe står i «colakø». Pissoaret er ofte ledig. Det har gått to år siden Sindre selv var en del av den dystre rusbruk-statistikken, men han har fortsatt en «radar».

– Jeg kan se hvem som selger, hvem som kjøper, hvem som bruker - og hva de bruker, sier han.

Må gjøre det trendy å ikke bruke kokain

Og han er ikke i tvil om hvorfor dette har blitt “kulere” enn da han debuterte. Unge eksponeres for influensere som får mye oppmerksomhet gjennom å fremme et luksuriøst liv med fest,  champagne, penger og damer.

– Jeg tror vi må gjøre det trendy å ikke bruke kokain. Kanskje noen står fram og sier at disse influenserne ikke er så jævla kule, og kanskje vi egentlig ikke har lyst til å bli som dem. Kanskje det kommer en motbølge der vi får noen trendy influensere som mediterer og leser bøker, drar på treningssenter og driver med selvutvikling?

Mange flere prøver

Kokainbruk blant ungdom har gått opp de siste ti årene. I Oslo har bruken av kokain blant videregående skoleelever de siste fem årene økt fra 3 til 8 prosent. 17 prosent av guttene på slutten av videregående oppgir å ha brukt kokain, viser Ungdata-undersøkelsen for Oslo. Mer enn 1 av 4 unge mellom 16 og 19 år er blitt tilbudt kokain på fest det siste året.

– De fleste som har utforsket rus, vil jo si at de bare har prøvd, at de har festet. Og det har gått bra, bortsett fra med den ene i klassen som det har gått ordentlig galt for. Forklaringen på hva som gikk galt, er sammensatt. Det grunnleggende er at de som utvikler problemer, har brukt mer rusmidler over tid. Hvis ikke, får man jo ikke rusproblemer, sier Thomas Clausen

Det er mange som kan ha hatt litt problemer en periode

– Det vi vet om om kokainbruk og frekvens når vi spør blant dem som har brukt, er dette: De fleste som har brukt, har brukt noen få ganger, under 10 ganger. Så er det kanskje 20 prosent av dem som har brukt, som har brukt det mange ganger, og som bruker jevnlig.

Få kommer til rusbehandling i helsevesenet

For mange stopper det med prøvingen. De fleste blir ikke en del av helsevesenets behandlingsstatistikk.

– Mye av forskningen jeg har vært involvert i, er jo å se på de som kommer til rusbehandling i helsetjenesten. Det er jo den veldig alvorlige enden av spekteret. Det er mange som kan ha hatt litt problemer en periode, kanskje som student da et studieår gikk i vasken når man bare holdt på å feste. Men så greier de likevel å hente seg inn slik at det går greit uten at de noen gang ender opp som ruspasient, sier Clausen.

Det å ha vanlige rammer rundt seg, som jobb, gir en plattform å stå på for den som skal komme seg ut av slike problemer. Men det er ulike grader av suksess.

Problemene kan ha pågått i årevis

– Når noen først kommer til rusbehandling, har gjerne problemene pågått i lang tid, noen ganger i årevis. Første gang de prøver kokain er kanskje som syttenåring, men når de kommer til behandling første gang, da er de kanskje 25. Det er en god del år der de har brukt over tid og rusbruken har utviklet seg.

En slik utvikling og “kronifisering” skjer gradvis over tid

De har helt sikkert prøvd strategier for å slutte selv, uten å klare det. En slik utvikling og “kronifisering” skjer gradvis over tid for de som ender opp med å sitte skikkelig i klisteret, sier Clausen.

Rusmidler har noen av de samme grunnmekanismene som er felles på tvers av rusmiddelgruppene. En av disse er at avhengighet fordrer gjentatt bruk over tid.

Det er noen få, veldig robuste som ville tålt veldig mye rusmiddelbruk før de fikk problemer

– Du kan gjerne si det er en seleksjon, eller en skala, hvor mennesker kan fordeles utover et spekter fra å være ekstremt robuste og motstandsdyktige til å være sårbare. De fleste av oss er rundt midten. Det er noen få, veldig robuste som ville tålt veldig mye rusmiddelbruk før de fikk problemer. Og så er det noen sårbare som tåler mye mindre før det blir problematisk.

 – Ekstremt triste mennesker å være sammen med

Det er to år siden Sindre ble rusfri. Men han opplever fortsatt at folk ikke har fått det med seg og kommer bort til ham og lurer på om han har noe dop. Hver dag tar han et aktivt valg om å ikke ruse seg. Sindre har også valgt å være åpen om utfordringene han har hatt med rus og har holdt flere foredrag for ungdom.

– Jeg var innom en skole på Jessheim der jeg var helt åpen med med ungdommene, og de var også helt åpen med meg om hvor ille det faktisk er. De sa rett ut at av de som drar på fest, så er det nok ingen av dem som ikke i hvert fall har prøvd, sier Sindre.

Når han snakker med unge om stoff, er han helt ærlig på at han vet at det er gøy. Han vet at det er kjempespennende. Det var jo nettopp det som lokket han selv en gang i tiden. Sindre forteller ikke ungdommene at stoff er avhengighetsskapende, eller at det er en skummel vei å gå. Det vet de godt allerede. Sindre deler sin historie og sine erfaringer.

«Morofasen»

– Og så kan du se selv hvor fort det kan gå skikkelig til helvete, mens det egentlig bare skulle være litt uskyldig gøy. Du kan ikke bestemme at du bare skal få de positive tingene med rus, og velge bort resten.

Jeg vet hvordan den fasen er, og den er dritkul

Ungdommer som er i startfasen der de fester og eksperimenterer litt, er gjerne i den delen av rus som Sindre beskriver som moro.

– Jeg vet hvordan den fasen er, og den er dritkul. Men skal du tro meg når jeg sier det, så må du også tro meg når jeg forteller om den siden som kommer senere. Det er selvfølgelig ikke alle som drar ting så langt som jeg gjorde. Men jeg har aldri møtt noen som har holdt på med kun den morsomme delen av kokain, og holder på med det hver helg. Det går ikke bra med dem heller. 

Trist og vondt liv

– De aller fleste av dem har et helt forferdelig trist og vondt liv, selv om de kommer seg på jobb på mandag, kanskje har en flott dame og mange av dem har barn. Livet ser kanskje fint ut. Men når du møter dem klokka fem om natta på lørdagen og de står og drar en stripe kokain på kjøkkenet til en de knapt nok kjenner...det er ingen av de menneskene som har det bra. Det er ekstremt triste mennesker å være sammen med.

Rusinfo.no beskriver den psykiske langtidseffekten av kokain på flere måter som den motsatte av kokainrusen. Etter perioder med forholdsvis hyppig bruk, er det mange som etter hvert opplever depresjoner og en negativ endring i sinnstilstanden når en ikke ruser seg.

Clausen sier at de positive ruseffektene kommer under aktiv rus og varer kanskje noen timer. Så kommer det nesten alltid en backlash etterpå, der «regningen skal betales».

Rusen er en kortvarig glede man må betale dyrt tilbake for

– Rusen er en kortvarig glede man må betale dyrt tilbake for. Det kan føre til økt problembyrde, ikke minst knyttet til mental helse, med angst og depresjonssymptomer. Særlig ved bruk over tid kan dette utvikle seg til en ond spiral, sier Clausen.

– Søndagen er jævlig kjip

Nettopp det å få bort ubehaget er en av tingene Sindre synes er det aller skumleste med rusen:

– Dagen etter at du har tatt mye kokain, er kjip. Søndagen er jævlig kjip. Mandagen ganske kjip. Onsdagen er litt sånn passe. På torsdagen begynner det å gå litt bedre og på fredag er det jo fredag. Det er helg, folk har vært på jobb eller skole og tenker de skal gjøre noe hyggelig.

Du vet at du får bort ubehaget med en gang

Og du vet jo hvordan du skal få deg selv til å føle deg bra. Du har jo et triks som løser det helt momentant. På en måte er det noe av det skumleste med kokain: Du vet at du får bort ubehaget med en gang.

Foreldrene skjønte ingenting

I starten var ikke Sindre opptatt av de negative konsekvensene rusbruken hadde for ham selv. Han tenkte at han hadde grei kontroll, og beskriver reisen på vei mot det å oppdage hvor dypt du “sitter i det” som en reise du egentlig ikke legger merke til at du har lagt ut på.

– Hvis du venter på en grunn til å slutte, så kommer grunnen etterhvert. Men da er det for sent. Når du får de negative konsekvensene, sitter du som regel for dypt i det til at du bare kan ombestemme deg og ta bedre valg, sier Sindre.

Foreldrene mine var helt fra seg. De skjønte jo ingen ting.

Han var ikke spesielt bekymret på egne vegne. For Sindre var den store skrekken at familien hans skulle skjønne hva han drev med. Foreldrene var helt uvitende.

– Foreldrene mine var helt fra seg. De skjønte jo ingen ting, sier han.

Og det er kanskje ikke så rart at foreldregenerasjonen som er trent til å lukte om barna har drukket øl faller litt av når de plutselig driver med partydop?

Sindre tror den ene søsteren hadde mistanker, for hun hadde møtt på han et par ganger når han var rusa. Han blånektet når hun forsøkte å ta det opp. Etter en overdose lå han plutselig på akutten og kunne ikke nekte mer.

Jeg tenkte ikke at «shit, nå må jeg stoppe»

Men selv det å ha vært en hårsbredd fra døden fikk ikke Sindre til å innse at han måtte kutte ut stoff.

– Jeg tenkte ikke at «shit, nå må jeg stoppe». Den første tanken vi hadde var at oi, nå må jeg være litt mer forsiktig og kanskje ta meg en liten pause. Men jeg ville alltid ha mer. Det var aldri nok, uansett hvor mye jeg tok. Én er altfor mye, men tusen er ikke nok, sier han.

Den ene bønnen om hjelp

Til slutt innså Sindre at han enten kunne fortsette til rusbruk om sannsynligvis ikke veldig lang tid ville tatt livet av ham. Eller så kunne han prøve å bli rusfri. Med den tidligere politimannen Ronny Rene Raveen som mentor har Sindre nå vært rusfri i to år.

Jeg fikk jeg en veldig spesiell tillit til ham

– Jeg merket at Ronny hadde integritet, at han er akkurat den mannen han forteller at han er. Jeg fikk jeg en veldig spesiell tillit til ham, og visste at han her ikke kom til å syntes synd på meg eller si at ting kommer til å ordne seg hvis det ikke er sant.

Raveen har selv hatt et kokainproblem. For Sindre var det viktig å få hjelp av en likemann, en som hadde gått veien før ham.

– Ronny har skrelt egoet mitt, fått meg til å bli kjent med meg selv og hjelper meg med å bygge identiteten min.