-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Pasient- og brukerombud Anne Lise Kristensen. Fot: Torhild Kielland
Pasient- og brukerombud Anne Lise Kristensen. Fot: Torhild Kielland

Krever holdningsendring overfor LAR-pasienter

— Helseminister Ingvild Kjerkol, denne rapporten må du ta på alvor. At pasientene ikke har tillit til LAR-lege og til fastlegen sin, det er virkelig trist lesing. Her må det gjøres noe med holdningen overfor pasientene i LAR, sa pasient- og brukerombud Anne Lise Kristensen da proLAR Netts brukerundersøkelse ble presentert onsdag.

Brukerundersøkelsen blant 861 LAR-pasienter viser en gjennomgående misnøye med LAR-systemet. Her kan du lese rapporten fra proLAR Nett.

  • Nær halvparten har ikke tillit til sin LAR-behandler.
  • 43 prosent svarer at de ikke har tillitt til at LAR-lege vil deres beste.
  • En svært stor andel svare at de har ingen eller liten grad medvirker i sin egen behandling
    • På en skala opp til 10 på grad av medvirkning svarer en av fem 0. 39 prosent svarer 0-3 på skalaen
  • 66 prosent av dem som avlegger urinprøver, føler seg presset eller tvunget til det.

Holdning overfor ruspasienter

Pasient- og brukerombud Anne Lise Kristensen pekte på at særlig punktet om medvirkning er nedslående.

— Er det tilfeldig at det er LAR-pasienter blir møtt slik? Eller sier det noe om holdninger overfor ruspasienter sammenlignet med andre pasientgrupper, sa Kristensen, som også tok opp variasjonen i hvordan LAR drives ulike steder i landet.

— En pasienttjeneste skal ikke variere slik fra sted til sted, alt etter holdningene til pasienter og regler i det enkelte LAR-senter.

— Til å grine av

Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon stiller også spørsmålstegn ved holdningen overfor pasientene.

— Det er til å grine av når vi ser hvor mange som opplever at LAR ikke er opptatt av det beste for pasientene. Er fagfolk seg alt for lite bevisst den makten de har i forhold til pasientene, sa Skoftedalen, som også fremhevet de positive sidene ved LAR.

— Det er ingen tvil om at LAR har redusert dødeligheten i Norge, har gitt mange bedre helse og ført til en bedre livsituasjon for mange, med blant annet mindre kriminalitet. Men denne brukerundersøkelsen viser at det ikke er en optimal behandling,

Valg av medikamenter

Brukerundersøkelsen avdekker også at pasientene opplever svært liten medvirkning i valg av medikamenter, og at mange ikke blir hørt når de forteller om sine erfaringer med bivirkninger.

— Det rokker ved selve selvbestemmelsen over egen kropp at noen skal bestemme hva jeg skal putte i meg. Pasienter må få dele erfaringene de har med medikamentene og oppleve at de har reell medvirkning, sa Anne Lise Kristensen.

— Mye må endres i LAR

— Denne undersøkelsen er brukermedvirkning på systemnivå på sitt aller beste. Den må tas på alvor i LAR-systemet i hele landet. Undersøkelsen viser at vi må ha mye større endringer i LAR-systemet enn det som kommer med de reviderte retningslinjene, sa FHN-leder Arild Knutsen da rapporten fra proLARNett ble lagt frem.

Marianne Pierron i proLAR Nett har vært ansvarlig for brukerundersøkelsen.

— Det er behov for statistikk som sier noe mer om pasientenes erfaringer enn det enkelthistorier gjør. LAR-pasientene i denne undersøkelsen er godt rehabiliterte personer, og likevel ser vi en så stor mangel på medvirkning og så utbredt misnøye. Tenk da på hvordan systemet oppleves av alle de som ikke er så godt rehabiliterte, sa Pierron da hun presenterte undersøkelsen onsdag. 

Også Pierron etterlyser en holdningsendring i hele LAR-systemet.

I slutten av november skal hun presentere brukerundersløkelsen for alle landets LAR-ledere. Kan det bli første skritt på veien til mindre misnøye ved neste brukerundersøkelse?

 

Under Arendals-uka i sommer ble de foreløpige resultatene fra undersøkelsen lagt frem. Her kan du lese en artikkel i Rus & Samfunn om resultatene.

Les mer om følgende emner: