Kvalitet i rusbehandling skal måles

– Rusfeltet er stort og sammensatt, så det har vært et omfattende arbeid å etablere et slikt register. Vi snakker ikke beinbrudd og hofteoperasjoner her, hvor det er mye lettere å sette en standard for hva som er god behandling. I rusbehandling er det alle typer pasienter, ulike rusmidler og mange typer diagnoser. Denne kompleksiteten  gjør at prosjektet har tatt lang tid, sier Amund Aakerholt.

At det har tatt lang tid, er ingen overdrivelse. Oppdraget med å etablere et kvalitetsregister for rusbehandling ble gitt i 2009. Psykologspesialist Aakerholt, tilknyttet KORFOR i Helse Stavanger ble prosjektleder, og mandag kunne KVARUS endelig lanseres.

I arbeidet  i prosjektgruppen har de studert alle typer retningslinjer på feltet, særlig fra England og Sverige. Retningslinjer er det nærmeste man kommer en oppsummering av forskning som er gjort på rusfeltet. Prosjektgruppen har samlet fagfolk og brukere for å få mest mulig innspill. Deretter laget de ulike kategorier som bør være med i registeret og så prøvd det ut i piloter i ulike behandlingsmiljøer for å teste hva som fungerte og ikke.

Flere målepunkter

I medisinske kvalitetsregistre skal man registrere opplysninger om pasienten, om hvilken type behandling vedkommende får og hva som er resultatet av behandlingen.

– Men hvordan skal en slik registrering i praksis foregå i rusbehandling, hvor det ofte ikke er klart hva som er resultatet av behandlingen?

– Det blir flere målepunkter, eller stoppesteder, i behandlingsforløpet hvor man skal registrere status i behandlingen. Det er naturlig at det blir etter hver fase i behandlingen, og ved andre naturlige punkter, f.eks. når behandlingen tar en ny retning. Registreringen må tilpasses forløpet i behandlingen, sier Aakerholt.

Registreringen skal foregå i perioden pasienten er innskrevet til poliklinisk behandling eller døgnbehandling. I tillegg legges det også opp til at den enkelte behandlingsinstitusjon skal registrere hvordan det er med pasienten ett år etter utskriving.

– Hvordan kan man måle hva som er god kvalitet på behandlingen?

– Det er vanskelig, men vi har satt opp noen viktige punkter som skal registreres ved sluttpunktet av behandlingen og ett år etterpå, sier prosjektlederen og viser til at man skal registrere:

• Omfanget på bruk av rusmidler
• I hvilken grad pasienten selv ser rusbruken som problematisk
• Omfanget av somatiske og psykiske problemer
• Er vedkommende i aktivitet/jobb
• Har vedkommende bolig
• Hvordan oppleves livssituasjonen
• Hva synes pasienten om behandlingen

En utfordring her er at noen av disse målepunktene i streng forstand ligger utenfor helseforetakenes ansvarsområde, men Aakerholt mener at disse kravene til registrering vil skjerpe inn at behandlingsinstitusjonene skal, som en del av behandlingen, forberede pasienten på livet etter behandling.

Må tas i bruk av alle

Et av de sentrale målene med dette kvalitetsregisteret er å få satt en standard for hva som er god rusbehandling og gjennom det forbedre behandlingen i praksis.

– Hvordan unngå at et slikt register blir en skrivebordsøvelse uten praktisk betydning for pasientene?

– Den eneste måten å unngå det, er at registeret blir brukt slik det skal ved alle behandlingsinsitusjoner i hele landet. Det er helseforetakenes ansvar å gjøre det tydelig for alle, og man har jo virkemidler her, sier Aakerholt.

Han viser til at foretakene kan sette som forutsetning for å gi tilskudd til og inngå avtaler med institusjoner at de bruker registeret slik det skal. Dessuten skal resultatene rapporteres videre inn til departementet.

– Vi ser f.eks fra Sverige at et slikt register blir et aktivt styringsverktøy, fordi myndighetene stiller krav i forhold til standard på behandlingen, sier Aakerholt, men han understreker også:

– Den enkelte behandlingsinstitusjon har jo et eget ansvar for å forbedre seg og ta til seg kunnskap fra steder hvor det kan vises til mer vellykket behandling. Registeret vil gi større muligheter for å sammenligne innad i det enkelte helseforetak og foretakene imellom. Så vil Helsedirektoratet kunne utforme retningslinjer som skal gjelde for alle, ut fra den mest vellykkede behandlingen, sier Aakerholt.

Selv om registeret ble offisielt lansert mandag av helseminister Bent Høie, vil resten av 2019 gå med til utvikling og utprøving av nettversjonen for registeret. Aakerholt regner med at det skal kunne tas i bruk i hele land fra 2020. Registeret skal administreres av Helse Stavanger ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR ). Sverre Martin Nesvåg, forskningsleder i KORFOR,  skal være daglig leder for registeret.