Mindre kontroll og mer vekt på livskvalitet for LAR-pasientene

Torsdag presenterte SERAF den reviderte statusrapporten for pasienter i LAR, som skal gjelde fra 2026. Samtidig var det avskjed med den gamle og tradisjonelle statusrapporten: Den ble brukt for siste gang i 2025.

I mer enn to tiår har det årlig kommet statusrapporter om hvordan det går med pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). LAR-pasienter får medisiner som kan erstatte heroin eller andre opioider som de er avhengige av. Det er rundt 8500 pasienter som får slik behandling i Norge i dag.

En nasjonal arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet har utarbeidet det nye statusskjemaet. 
Tidligere sto vurdering av pasientens situasjon i fokus. Nå flyttes nå tyngdepunktet mer mot pasientens egen stemme: Dreiningen er tydelig mot livssituasjon, funksjon, brukermedvirkning og helserelatert livskvalitet, ifølge rapporten.

– Vi har fått en vesentlig kortere og mer modernisert statusrapport. Det er vi fornøyd med, sier SERAF-forsker Anne Bukten og rådgiver Pål Lillevold.

– Det har vært mange prosesser det siste halve året for å få til en slankere utgave av skjemaet, sier Anne Bukten, som har vært leder av arbeidsgruppen.  – Vi  har gjennomført pilottester av spørreskjemaet og ser at man gjennomsnittlig  kun bruker 5-7 minutter på å besvare skjema. Men har pasient og behandler en samtale rundt spørsmålene, noe man nok ofte har, vil det ta noe lenger tid. 

Mindre kontroll

Bukten påpeker at det var mye fokus på kontroll da LAR ble lansert i Norge.
– En del av de kontrollspørsmålene som var viktige og relevante da, er tatt ut nå. Noen er heller ikke lenger i tråd med retningslinjene. 

Spørsmål som er tatt ut, er for eksempel frekvens av urinprøver, spesifikke lovbrudd, detaljert rusbruk siste uker og tekniske utleveringsordninger.

Samtidig opprettholdes overvåkingen/rapporteringen av  av pasienttall, inntak, utskrivninger og dødelighet gjennom andre datakilder.

Unik kunnskapskilde

Statusrapporten om pasienter i LAR har vært gjennomført i mer enn 20 år og er i dag en unik kunnskapskilde.  Internasjonalt har det norske rapporteringssystemet vakt betydelig oppsikt.

Statusundersøkelsen har gitt løpende kunnskap som har formet både fagutvikling og politikk, ifølge rapporten.

– Vi vil fortsatt bruke statusrapporten som en nasjonal datainnsamling, understreker de to.

– Brukerne har klaget i mange år

 Registreringen foregår på den måten at behandleren og pasienten har en samtale og går gjennom skjemaet, og så rapporteres svarene på spørsmålene videre i anonymisert form.

ProLARNett har også deltatt i arbeidsgruppen. 
– Vår organisasjon har i mange år klaget over skjemaet som ble laget på 2000-tallet, og bedt om endringer i både innhold, måte å spørre på og hva de faktisk spør om, sier leder Ronny Bjørnestad.  Han er glad for at skjemaet nå er revidert.

  – Kritikken vår har i stor grad handlet om at man som pasient ikke kan svare ærlig på skjema uten å frykte sanksjoner. Og at skjemaene ofte ble fylt ut av behandler uten pasient tilstede, sier han.

 Han forteller at det nye skjemaet tar for seg fem viktige aspekter vedrørende behandlingen og hvordan man som pasient har det: livskvalitet, helse og trivsel for ikke å nevne "medikamentvalg”.

  – I nytt skjema spør man nå om man er fornøyd med den medisinen man går på. Hvis nei, så får man spørsmål om hvilket man kunne tenkt seg å stå på, forteller Bjørnestad.

– Det er ingenting som kan forandre din behandling ut fra hva man svarer på det nye skjemaet, i hvert fall ikke på negativ måte. Dette er viktige endringer og tar mer hensyn til brukers ve og vel enn kontrollspørsmål, som ikke er viktige lenger.

Se det nye status-skjemaet for 2026 her.

Tidkrevende registreringsarbeid

Oslo universitetssykehus har 1100 LAR-brukere. – Rapporteringen for et stort sykehus som vårt har vært omfattende. Den nye versjonen av statusskjemaet er kortet ned betraktelig, sier Kine Haugen. Hun er  leder for Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker på OUS og  koordinator for Nasjonalt LAR-nettverk.  Det var dette nettverket som opprinnelig ba om en revisjon.

 Haugen påpeker at rapporteringen har vært veldig arbeidskrevende.

  – Den krever en time på hver pasient, og det går også med mye tid på å få tak i pasientene. Da er det særlig viktig at informasjonen vi skal innhente, er nyttig og relevant for alle pasienter og for virksomheten.

Hun ser frem til den nye versjonen.

– Har spørsmålsstillingen vært for detaljert og personlig?

– Ja, man kan spørre seg om hvilke andre pasientgrupper som blir spurt år etter år om de har begått kriminalitet, hatt psykoseutbrudd eller depresjon, sier hun.

– Ingen er uenige i at statusrapporteringen har vært verdifull, og lignende informasjon finnes ikke i andre land. Men det var på tide å finne en mer moderne løsning som også kan ivareta den nasjonale oversikten. Både når det gjaldt det tekniske, og for spørsmålsstillingen og begrepsbruken, sier hun.

Det store bildet 

Behandlingen hadde opprinnelig først og fremst som mål å redusere overdoser og akutt dødelighet. Bildet i dag er preget av en aldrende pasientgruppe med omfattende og sammensatte helseproblemer, står det i rapporten..

• Overdosedødsfall utgjør nå en mindre andel av dødsfallene, mens somatiske sykdommer som hjerte‑ og karsykdom, kreft og leversykdom dominerer i stadig større grad. 
• Dette speiler en pasientpopulasjon som lever lenger, men som samtidig bærer med seg en betydelig sykdomsbelastning
• Mange i LAR har også psykisk sykdom, uten at behandlingsdekningen synes tilstrekkelig styrket i takt med behovet. 
• Samlet peker dette på et skifte i LARs helsemessige rolle: fra primært å forebygge akutt død til å håndtere kronisk sykdom, psykisk helse og redusert livskvalitet over tid, konkluderer forskerne.

LAR i tall, 2025

• Gjennomsnittsalder: 49 år
• Jobb/utdanning: 83 prosent var ikke i jobb eller utdanning.  9 prosent hadde heltidsjobb. 73 prosent hadde alderstrygd eller uførepensjon som viktigste inntekt.
• Mest brukte medikamenter: Metodon 25 prosent, Buprenorfin (Subutex) 38 prosent,buprenorfin depot 16 prosent
• Utleveringssted: apotek: 35 prosent, kommunalt tjenesteapparat: 25 prosent, spesialisthelsetjenesten 33 prosent. Det var store forskjeller mellom LAR-enhetene i utleveringssted.
• Tilfredshet med behandling: 61 prosent oppgir at de var tilfredse.Blandet tilfredshet 15 prosent. Ikke tilfreds: 3 prosent
• Angst og depresjon: 12 proent oppga depressive symptomer siste fire uker. 22 prosent oppga ulike former for angst.
• Fysiske skader og sykdommer: 41 prosent oppga det for siste år
• Bruk av rusmidler siste fire uker: opioider 7 prosent (utenom LAR), cannabis 30 prosent,sentralstimulerende midler 16 prosent
• Svarprosent:  75 prosent. Det ble innrapportert statusskjema for 5385 av de totalt 8530 pasientene som mottok LAR ved årsslutt.
• Nedgangen i svarprosent skyldes i hovedsak at OUS ikke deltok med svar på statusskjemaene i fjor og i forfjor ( pga omorganisering av LAR ved sykehuset.)