Leder med et stort hjerte

Svarene kommer som skutt ut av en mitraljøse, så raskt og så kontant at en stakkers journalist har problemer med å følge med i svingene. Else-Marie Løberg snakker på inn- og utpust.

Det er på mange måter talende for henne både som person og fagmenneske. Løberg har et engasjement og en energi for jobben sin som går utenpå det meste. Og som svarene hennes har hun kontante og veloverveide synspunkter på det som angår hennes arbeidsfelt.

Der hennes forgjenger, Ola Jøsendal, var sindig og likevektig, samtidig som han var klar og gjerne kunne være kontroversiell når han snakket om rusfeltet, er Else-Marie Løberg et fyrverkeri og en fargeklatt av en person. Den signalrøde jakken som hun går med dagen hun får journalisten på besøk, gir kanskje nettopp en indikasjon på hennes karakter. Som sin forgjenger er hun i hvert fall ikke redd for å si fra om hvor skapet skal stå.

Unge trenger hjelp
Hennes engasjement handler om medmenneskelighet og faglig fokus. Løberg brenner for å videreutvikle gode tilbud til rusmiddelbrukere. Med sin bakgrunn fra psykologien er hun opptatt av å sy sammen rusbehandling med både psykisk helse og somatisk behandling. Hun ser spesielt fire klare prioriteringer for Avdeling for rusmedisin.

– Én av utfordringene vi står overfor er hvordan vi skal hjelpe unge med begynnende rusmiddelbruk tidligere og på deres premisser – i samarbeid med psykisk helsevern, førstelinjen og barneverntjenesten, sier Løberg og legger til at disse pasientene i dag kommer for sent til behandling.

Hun mener også at rusfeltet må jobbe mer for å skape et helhetlig tilbud, som ivaretar både psykisk og somatisk helse samtidig med at pasientene får hjelp med avhengighetslidelsen. Slik hun opplever det, får ikke rusmiddelbrukere den samme høyspesialiserte oppfølging som andre pasienter. Denne gruppe blir urettmessig prioritert lavere.

En tredje utfordring er grupper som ikke blir hjulpet i tilstrekkelig grad. Det gjelder for eksempel eldre med alkohol- og medikamentbruk.

– Og så må vi bli flinkere til å opplyse om tilbudene vi har. Det finnes masse bra tilbud, men pasientene kjenner ofte ikke til dem.

Videreutvikler avdelingen
Else-Marie Løberg tok over Avdelingen for rusmedisin i 2016. Da hadde Ola Jøsendal ledet avdelingen i nesten 7 år, og David Walker i halvannet år. Dagens avdelingsdirektør har kunnet bygge videre på en organisasjon som i 2009 startet fra ingenting og i dag er blitt knutepunktet i rusbehandlingen i Bergen.

Løberg har tilført ny kompetanse og nye tanker. Hun er psykologspesialist og professor II ved Universitetet i Bergen. Med blant annet bakgrunn fra forskning og klinikk innen psykose, som den som startet tidlig oppdagelsesteam for psykose og som tidligere fagsjef i psykisk helsevern i Helse Bergen, er det naturlig at hun er opptatt av å få psykisk helse sterkere inn i rusfeltet.

Før hun ble leder for Avdeling for rusmedisin, var Løberg med å utarbeide retningslinjer for psykosebehandling for Helsedirektoratet. Hun driver fortsatt med en del forskningsprosjekter på psykose, også vinklet mot rus.

Nå er hun opptatt at avdelingen hun leder, jobber med forbedringsprosesser med vekt på fleksibilitet og den før nevnte helhetlige pasientbehandlingen. Det siste var spesielt i fokus i fjor i forhold til poliklinikkene til avdelingen. I år gjelder det døgnbehandling som er blitt mer vridd inn mot akutt og øyeblikkelig hjelp.

– Dette gjelder spesielt for mennesker med stor grad av komorditet. Vi må satse på sømløs hjelp til dem som trenger det mest og særlig overfor dem som fungerer svakest, forteller Løberg.

Hun legger til at satsingen i 2019 vil være inn mot økt fleksibilitet og ambulante tjenester. I tillegg til de årlige satsingsområdene er Avdeling for rusmedisin i gang med et pilotforskningsprosjekt knyttet til eldre og innovative løsninger.

– Vi jobber dessuten med å bedre informasjon og ser at det er mange som blir overrasket når de får høre at vi tilbyr langtids, medikamentfri, terapeutisk samfunnsbehandling i Floen og har et sterkt fagmiljø på kvinner og gravide på Tertnes.

Engasjerte medarbeidere
Da Avdeling for rusmedisin under Jøsendal tok et større ansvar for rusbehandling og -oppfølging i regionen, ble det et ramaskrik blant de mange frivillige og ideelle organisasjonene som mistet deler av sine kjernetilbud til Helse Bergen. Det er nå et tilbakelagt stadium.

– Det går en samarbeidets vind over Bergen i dag. Det er jeg veldig glad for. Vi er privilegerte; her har vi flere private tilbydere som sammen med oss gir et godt og differensiert tilbud. Jeg er opptatt av at vi kan ha våre ulike styrker som pasientene kan benytte.

For Løberg er drivkraften bak hennes faglige engasjement det å kunne være med å påvirke utviklingen av pasientbehandlingen. Og så tror hun at folk velger sine fagfelt utifra den personen de er.

– Jeg er en person som liker at ting er utfordrende. Jeg liker at hverdagen er dynamisk og utfordrende. Og så er det fantastisk å jobbe med fagfolk som har et høyt engasjement og mye energi. Det tror jeg er noe som kjennetegner alle som jobber innen rusmedisinen, sier Løberg.

– Det hjertet ansatte ved avdelingen viser for pasientene, er noe av det som motiverer meg.

Engasjement til medarbeiderne oppdaget hun etter å ha tiltrådt som avdelingsdirektør. Det tok ikke lang tid før hun fant ut av at hun måtte beregne dobbel så lang tid på møtene i avdelingen, rett og slett fordi alle hadde så mye å si. – Det er gøy å jobbe med slike medarbeidere, sier Løberg.

Med seg i jobben bringer hun et sterkt samfunnsengasjement. Men ikke minst det at hun kjenner behandlingssituasjonen fra den andre siden, har gitt henne et stort hjerte for pårørende. Hun har en datter som er dypt psykisk utviklingshemmet. Det har gitt henne nyttig pårørendeerfaring.

En ny tid
Løberg har to barn til, og bekrefter at hun nok kan være litt ekstra opptatt av å spørre hvordan de har det, etter å ha jobbet mye med unge som sliter.

– Jeg spør dem ofte hvordan det går. Da kan sønnen min svare med glimt i øyet: «Kvinner og psykolog. Jeg har det bra!»”, forteller Løberg.

– Jeg blir sikkert en pain in the ass som bestemor. Det er planen. Ikke for det, barna mine vet å sette grenser. «Kutt ut!», blir jeg ofte nok fortalt.

Som leder må Løberg selv sette grenser. Men det som hun er mest opptatt av, er å være katalysator for utvikling av bedre pasientbehandling og å være en klar rettesnor. Hun håper at Avdeling for rusmedisin kan utvikle rammene og fleksibiliteten innen den spesialiserte helsetjenesten.

– Insentivordningene må tilrettelegges for en ny tid og på at alt må skje på tvers av etater og fag. Det handler alt for ofte om politikk og ikke om fag og kunnskap om pasientenes behov. Jeg skulle ønske at fagfeltet hadde en sterkere stemme inn i de nasjonale, fagpolitiske prosessene, sier Løberg.

– Vi hjelper ikke de unge. Det er dem som dør i fremtiden, ikke – som folk flest tror – på grunn av rus eller selvmord, men av somatiske lidelse. Det er de unge som i framtiden vil trenge helsetjenestens hjelp, også innen somatikk.