Look to Sandnes – opptrappingsmidler som gir mestringsfølelse

«Så du henger rundt i gatene uten noe å gjøre. Helt til rock’n roll en dag treffer deg i øret».

Raga Rockers «Sult» ljomer i veggene på Mestringsenheten i Sandnes kommune. Det er ikke radioen som står høyt på, men enhetens eget husband «Master Units» som øver i lokalene. Mestringsenheten er kommunens felles etat for innbyggere med rus eller psykiske lidelser.

Bak mikrofonen står Anita Iversen. Hun akkompagneres av røffe bassriff fra Thomas Berge og taktfaste trommeslag fra Jan Ole Lervik. Kommunens egen musikkterapeut Tarjei Øvrelid bistår på gitar.

– Det blir mindre rusing når vi spiller her. Du må jo være i stand til å komme på øving og gjøre hjemmelekser. Det er flaut å komme hvis du har rusa deg, sier Lervik.

På spørsmål om hva som er viktigst, musikken eller behandlingstilbudet, er alle de tre i bandet enige:

– Begge deler. Musikken er viktig, men også det å ha noe annet å gjøre.

Musikk for opptrappingsmidler

Ett av målene i regjeringens opptrappingsplan er at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. 

Musikkterapitilbudet i Sandnes ble opprettet med opptrappingsmidler for rusfeltet. Nylig ble det evaluert av Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon og KoRus Vest Stavanger. Ifølge evalueringen svarer tilbudet ut forventningene om relasjon, mestring og myndiggjøring, håp og framtidstro, identitet og mening.

– Jeg håper musikkterapitilbudet bidrar til at de som søker hjelp i mestringsenheten, i økende grad bruker musikk helsefremmende i sin hverdag, sier musikkterapeut Tarjei Øvrelid.

– Mestringstilbudet gir også individuell, tidsavgrenset og målrettet hjelp til håndtering av psykiske plager. I behandlingstilbudet er sangskriving, musikalsk improvisasjon og musikklytting sentral metodikk, forteller Øvrelid. 

Løp seg rusfri

Et annet populært tilbud ved Mestringsenheten er løpegruppa.

– Løpetreningen er et behandlingstilbud for innbyggere som er på vei ut av en rusavhengighet, sier erfaringskonsulent Geir Glesnes, som selv brukte trening for å komme ut av rusavhengighet.

En av dem som har hatt god nytte av tilbudet er Helge Sjølyst. Han har gått fra rusavhengig til treningsnarkoman. Hver uke gjør han unna flere mil med joggesko på beina.

– Treningen har bidratt til å holde meg rusfri. I dag er jeg i jobb. Mestringsfølelsen er viktig, og du merker fort god framgang når du starter på bånn, forteller Sjølyst.

Glesnes tror det er lettere for rusavhengige å bli rusfrie dersom de kan finne noe å erstatte avhengigheten med.

– Det er viktig å finne sin lidenskap, enten det er musikk, kunst eller løping, sier Glesnes.  

– Reell opptrapping

For ti år siden hadde Sandnes kommune kun de aller mest nødvendige tjenestene til rusavhengige. Kommunen gjorde det dårlig på nasjonale statistikker og boligmangelen for utsatte grupper var prekær.

I dag blir andre kommuner som sliter med å gi gode rustjenester, oppfordret til å «look to Sandnes».

– Vi har vært opptatt av å styrke grunntjenestene. Med hjelp fra opptrappingsmidlene har vi klart å lage noen kjempegode tiltak, sier rus og psykisk helsesjef i Sandnes kommune, Trude Lønning.

Sandnes har de siste fire årene fått cirka 15 millioner kroner i frie midler gjennom regjeringens opptrappingsplan. I tillegg har kommunen fått rundt 7 millioner kroner i rene prosjektmidler.

Lønning sier det har vært en klar politisk vilje til å sørge for at midlene skal føre til en reell opptrapping av rusfeltet.

– Midlene har gått utelukkende til rusarbeid og til å gjøre prosjekter som allerede er i gang, til faste tiltak.

I tillegg til å ansette musikkterapeuter, erfaringskonsulenter og psykologer, har kommunen åpnet et mottak- og oppfølgingssenter, videreført støtte til feltsykepleie rettet mot rusavhengige, startet opp lavterskeltilbudet «Rask rushjelp», økt brukernes innflytelse gjennom nye tilbakemeldingsverktøy og åpnet nybygg med 30 leiligheter og midlertidig overnatting.

– Tilbud folk vil ha

Lønning framhever vilje og engasjement som viktige egenskaper dersom kommuner ønsker å lykkes innenfor rusfeltet. 

– Og en plan og strategi som er godt forankret både politisk og administrativt, legger hun til.

Lønning legger ikke skjul på at det tok noen år før de begynte å se resultater.

– Det er viktig å ha tro på den planen og strategien som er lagt. Vi har bygget stein på stein for å nå de målene vi har satt oss.

Neste år er det slutt på ekstra opptrappingsmidler. Da må kommunene klare seg på det de har fått. Det kan bli tøft, også i Sandnes.

Lønning tror likevel at mange av rustiltakene vil bestå.

– Vi har prioritert å styrke den generelle tjenesten. Vi har ikke laget luksustilbud, vi har laget tilbud folk vil ha. Skal det spares penger, så vil rustiltakene bli vurdert på lik linje med andre tjenester, sier Lønning.