-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Mange LAR-brukere føler seg stemplet

Stigma – å føle seg stemplet – er en barriere for å oppsøke eller forbli i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette viser en rapport som Folkehelseinstituttet (FHI) har laget på oppdrag av Helsedirektoratet.

Rapporten er en del i direktoratets arbeid med å utarbeide en nasjonal faglig retningslinje for behandling av opioidavhengighet.

– Den viser også at både pasienter og helsepersonell opplever at selve LAR-systemet kan bidra til ytterligere stigma til en allerede stigmatisert gruppe, sier forskerne bak undersøkelsen: Asbjørn Steiro, Christine Hillestad Hestevik, Mary Shrestha og Ashley Elisabeth Muller.

I rapporten oppsummerte forskerne 24 kvalitative studier om erfaringer som pasienter og helsepersonell har med LAR. Hensikten har vært å oppsummere både pasientenes og helsepersonellets erfaringer. Studiene presenterte erfaringer fra pasienter og helsepersonell i syv ulike land.

– Seks av de inkluderte studiene var norske, forteller Asbjørn Steiro som har ledet arbeidet. Men selv om de inkluderte studiene representerte erfaringer fra forskjellige land med ulik organisering av LAR og helsevesen, var det tydelig enighet på tvers av studiene om hovedtemaene i rapporten.

Seks hovedfunn

Forskerne kom fram til seks hovedfunn etter å ha gjennomgått studiene:

  1. Stigma fra personer utenfor LAR var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling.
  2. Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma.
  3. Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt.
  4. Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell opplevdes enten som hjelpsomt eller som barrierer for etterlevelse i LAR.
  5. Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner.
  6. Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma.

 

Stort behov for økt faglig og mellommenneskelig kompetanse

– Dersom ett medikament knyttes til mer stigma enn andre, bør det utforskes om dette skyldes organiseringen av behandlingen eller medikamentets egenskaper, sier Steiro. Så det har vi gjort.

Han forteller at resultater fra studien antyder at tiltak som å tilby en annen type utskriving eller henteordning, heve kompetansen blant personell, og legge til rette for relasjonsarbeid, kan redusere stigma rundt LAR.

– Både helsepersonell og pasienter bør kunne føle seg trygge, sier han. Helsepersonell må bli gitt faglig opplæring relatert til risikosituasjoner, utskrivning av metadon, håndtering av truende, aggressive atferd, kommunikasjon og relasjonsarbeid. Det vil redusere frykt og stigma blant helsepersonell, og bidra til at pasientene får bedre behandling og oppfølging. En helhetlig tilnærming til behandlingen på tvers av profesjoner og systemer, for eksempel foreskrivning av medikament vil også bedre kvaliteten på LAR.

Han forteller at slike tiltak har hatt god effekt i andre kliniske settinger og i settinger med marginaliserte grupper, som f.eks. fengsler.

Ulike forventninger

– LAR bør også ha en helhetlig tilnærming på tvers av profesjoner og systemer for å kunne ivareta pasientenes behov, utover det rent helsemessige, sier han. Det ser ut til å være avgjørende for både hvordan behandlingen blir etterlevd og resultatet av den.

Forskeren mener at behandlere ofte ikke er klar over hva pasienter ønsker og forventer fra LAR. Og at pasienter ikke alltid tenker på at helsepersonell ofte fremst fokuserer på medisinske forbedringer.

– Å avklare forventninger til behandlingen på forhånd kan derfor bidra til at pasienten får realistiske forventninger til den, sier han.

Kunnskap gir forståelse

Rapporten foreslår også mer langtidsvirkende tiltak som stigmareduserende holdningskampanjer. Disse kan for eksempel drives av Helsedirektoratet på nasjonalt nivå. På individuelt nivå kan mener man det å involvere pårørende i behandlingen også vil bidra til å redusere stigma.

– Økt forståelse av LAR og prosessene rundt, vil kunne gi alle rundt pasienten kunnskap og forståelse til å støtte, både før under og etter behandlingen, sier Steiro.

Han mener det er behov for flere studier som ser nærmere på erfaringer og opplevde behov utover den rent medikamentelle behandlingen.

–  Vi har nå identifisert pasienters forventninger og behov for utfall som går utover rusavhengigheten. Som var relatert til arbeid, skole, utdanning, bolig og familie. Men videre forskning er nødvendig for å forstå hvordan vi kan bedre LAR-pasienters tilgang til andre tjenester, akseptabilitet for LAR og oppfølging relatert til annet enn helsetjenesten. Noe som kan bidra til bedre livskvalitet for LAR-pasienter, avslutter forskeren.

Her finner du rapporten

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Er et tiltak for mennesker som er avhengig av opioider, der hensikten er å skape et helhetlig rehabiliteringsløp. I LAR brukes de langtidsvirkende opioidene buprenorfin eller metadon for å erstatte bruken av illegale opioider, som heroin.

 

 

 

 

Les mer om følgende emner: