Sjokkert over lave bemanningskrav for pasienter innen rus og psykiatri

Manifestsenteret i Røyken er et av få steder som behandler de aller vanskeligste pasientene innen tverrfaglig, spesialisert rusbehandling: De som har alvorlige, psykiske lidelser og samtidig er avhengige av rus (såkalte ROP-pasienter).

Senteret har spesialisert seg på pasienter som både har spiseforstyrrelser og er rusavhengige. De mener de er alene om å kunne gi disse pasientene et forsvarlig og godt tilbud.Senteret har brukt mange år på å opparbeide seg kompetansen.

Det er ingen å viderehenvise dem til. De kommer til å ende som svingdørspasienter.

De la inn et tilbud til Helse Sør-Øst på 25 såkalte ROP-plasser. Senteret fikk toppkarakter på kvalitet, men kom på femte plass på pris.

Det var ikke godt nok til å vinne kampen om døgnplassene, som gikk til to andre behandlingssteder.

Nå er psykiater Siv Kjelsås Kvinge ved Manifestsenteret fortvilet på pasientenes vegne.

– Det er ingen å viderehenvise dem til. De kommer til å ende som svingdørspasienter, sier hun.

Manifestsenteret sendte mandag bekymringsmelding til Helse Sør-Øst om pasienter med alvorlige rusproblemer, alvorlig psykisk lidelse og somatiske utfordringer. De er bekymret for at anskaffelsen ikke har sørget for dem i tilstrekkelig grad.

Senteret skal fortsette å drive ut juni. De har i likhet med de andre tilbyderne fått et pusterom. Men i sommer kan det altså være slutt for Manifestsenterets behandlingstilbud til disse pasientene. 

Provosert over lavt krav til bemanning

– Det som provoserer oss mest, er det lave kvalitets- og bemanningskravet som er satt for pasienter med kompliserte og sammensatte lidelser, sier Kvinge.

• Minstekravet i tverrfalig, spesialisert rusbehandling (TSB): Helse Sør-Øst opererer med et krav på en halv legestilling uavhengig av antall pasienter. Og bare én psykolog, uavhengig av antall pasienter. 

– Det samme minstekravet i TSB lå til grunn i hele anskaffelsen til Helse Sør-Øst, uansett om det gjaldt pasienter med kompliserte, psykiske lidelser eller de som "bare" har en ruslidelse, sier hun. Hun mener det er umulig å levere en forsvarlig tjeneste med denne bemanningen for de meste krevende ROP-pasientene.

• Minstekravet i psykisk helsevern: For voksne pasienter med spiseforstyrrelser i psykisk helsevern - som ikke har ruslidelse i tillegg -  er minstekravet høyere: Minst 2 årsverk lege/psykiater, eller 1,18 årsverk pr 10 pasienter. Minst 1 skal være psykiater, i tillegg minst 3 årsverk med psykologspesialister  (1,6 årsverk pr 10 pasienter).

–  Ruspasienter mindre verdt?

–  Hvorfor mener Helse Sør-Øst at pasienter med spiseforstyrrelser, men uten ruslidelse skal ha langt bedre kvalitet i behandlingen,spør hun. –  Og hvorfor er ikke samme pasientgruppe verdt like mye når de får et samtidig rusproblem?

Selv leverte Manifestsenteret et tilbud med 2 leger i full stilling til 25 plasser i TSB. Begge er spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, en er dobbelspesialist med psykiatri i tillegg. De har også 4 psykologspesialister innen klinisk voksenpsykologi og/ eller rus- og avhengighetspsykologi.

Helse Sør-Øst: To ulike konkurranser

Dette svarer Helse Sør-Øst på hvorfor krav til minstebemanning for pasienter med for eksemel spiseforstyrrelser er lavere når pasienten i tillegg har et rusproblem:

– Det er få potensielle leverandører innen spiseforstyrrelsesområdet mens det er mange tilbydere innen tverrfaglig spesialisert behandling. Det er to ulike konkurranser og konkurransedokumentene er ulikt innrettet, skriver konserndirektør Mona Stensby i en epost.

 –   Et svært ettertraktet behandlingstilbud

Psykiater Kvinge på Manifestsenteret mener pasienter med spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser ikke vil få den samme gode behandlingen på de to behandlingsstedene som vant konkurransen.

–  Hva bygger du det på?

–  Grunnen til at vi begynte å spesialisere oss på dette, var at vi så at det ofte dukket opp spiseforstyrrelsesproblematikk for pasienter i tverrfaglig spesialisert ROP/TSB, og vi fikk ikke henvist dem videre. Da begynte vi  i samråd med Helse Sør-Øst  å behandle dem selv. Det har vært et svært ettertraktet behandlingstilbud.

De sulter seg ned til et veldig farlig nivå

Hun forteller at pasienter med spiseforstyrrelser trenger at legene er veldig tett på.

–  De har mange somatiske plager. De sulter seg ned til et veldig farlig nivå, sier hun. – Den typiske pasienten kommer i 30-40 års alderen. De har holdt på lenge og ruser seg på alt mulig. Og de har mange helseskader på grunn av at de injiserer stoff.

Tett oppfølging

Kvinge påpeker at pasientene ofte får avslag hos andre rusinstitusjoner eller drar derfra etter kort tid.

– Når det gjelder alvorlige personlighetsforstyrrelser, autismespekter-forstyrrelser og andre komplekse, sammensatte problemstillinger for ROP-pasienter, er vår erfaring de siste 12 år at vi har fått viderehenvist disse pasientene til oss.

Hun forklarer at pasientgruppen må ha mye en-til-en-kontakt og små miljøer. 

–  De har behov for tett oppfølging og gjennomgang av medisinering. De trenger også avklaringer når det gjelder oppfølgning og hjelpebehov videre, sier hun.

–   Vi er bekymret for at de ROP-plassene som er kjøpt inn, ikke vil gi den spesialiserte behandlingen disse pasientene har rett til å få i spesialisthelsetjenesten.

Blå Kors: – Godt rustet

Det er Blå Kors Behandling i Skien og Lukas Stiftelsen i Indre Østfold som vant anbudet til døgnbehandling av voksne med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. 

Vi er selvfølgelig godt rustet til å gi målgruppen som skal i vårt behandlingstilbud, den hjelpen de trenger

Blå Kors Behandling fikk avtale om 25 plasser. 

– Vi er selvfølgelig godt rustet til å gi målgruppen som skal i vårt behandlingstilbud, den hjelpen de trenger, sier divisjonsdirektør Anita Ellefsen. – Vi har svart på de tjenestene Helse Sør-Øst har utlyst og kan selvfølgelig yte det vi har sagt at vi kan yte. Ut over det har jeg ingen kommentar til Manifestsenterets påstander.

Lukas Stiftelsen Skjelfoss: - God erfaring

Virksomhetsleder Stig Olsen ved Lukas Stiftelsen-Skjelfoss psykiatriske senter opplyser at de har god erfaring med diagnostisering og behandling av pasienter som befinner seg i skjæringspunktet mellom psykisk helsevern og TSB. De har også i dag tilbud til denne pasientgruppen, og fikk avtale om 14 plasser i den nye anskaffelsen.

– Pasientene har komplekse, sammensatte problemstillinger. De har behov for individuelle, tilpassede behandlingsforløp, sier Olsen.

På generell basis kan jeg si at vi leverer faglig gode tilbud til pasientgruppene våre.

Han ønsker ikke å kommentere hva som ligger i senterets nye tilbud.

– Vi er som kjent fortsatt i konkurransen. På generell basis kan jeg si at vi leverer faglig gode tilbud til pasientgruppene våre. Vår lille TSB- avdeling er godt dekket med et tverrfaglig sammensatt team, psykologspesialist og legespesialister, sier han.

Uviss fremtid

Manifestsenteret har seks på venteliste og tar fortsatt inn pasienter i påvente av en endelig avklaring i Helse Sør-Øst. 

– Vil dere legge inn et tilbud som går lavere i bemanning og pris dersom konkurransen gjenåpnes?

– Det har vi ikke tatt stilling til. Vi har 50 sykepleiere, vernepleiere og sosionomer som mister jobben hvis vi taper en eventuell ny runde.Det er ikke så lett som Terje Rootwelt (administrerende direktør i HSØ, red.anm) sier, at det bare er å skaffe seg jobb et annet sted.

Hun håper det kommer en tilleggsanskaffelse.

 Det enkelte sykehus har ansvaret

Det er det enkelte helseforetak/sykehus som har ansvaret for rus- og psykiatripasientene i sitt opptaksområde. Det er også de som blir sittende med problemet dersom det ikke finnes gode nok behandlingssteder å henvise pasientene til.

 – Vi må bare stole på at Helse Sør-Øst kjøper inn tilstrekkelig antall plasser for pasienter med ROP-lidelser. Og at de plassene har god kvalitet, slik at pasientene får god behandling. Det er vi avhengig av, sier Espen Ajo Arnevik, Leder for Avdeling rus- og avhengighetsbehandling på Oslo universitetssykehus. 

– Om tilbudet er på Manifestsenteret eller på andre behandlingssteder, er opp til Helse Sør-Øst, påpeker han.

 Han legger til:

– Vi sitter både med det faglige og det økonomiske ansvaret for pasienter i vårt opptaksområde, både for pasientene som kommer til oss og de som går til de private. Det er en endring fra i år at det er helseforetakene som betaler hundre prosent av summen for plassene hos de private.