-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Mens det blir mindre promillekjøring, øker antallet saker med annen ruskjøring. Foto: UP
Mens det blir mindre promillekjøring, øker antallet saker med annen ruskjøring. Foto: UP

Mer piller, pot og pulver enn promille

De fleste tror at ruskjøring i all hovedsak handler om alkohol. Men det er faktisk mer vanlig at politiet tar sjåfører som har ruset seg på andre stoffer.

Rundt 6000 sjåfører ble i 2023 anmeldt fordi de hadde stoffer som cannabis, kokain, amfetamin eller legemidler med trekantadvarsel i blodet. Til sammenligning var det «bare» 5000 som ble tatt for å ha kjørt bil etter å ha drukket alkohol. 1000 av de alkoholpåvirkede sjåførene hadde dessuten inntatt andre stoffer i tillegg.

Det viser en statistikk Rus & Samfunn har fått fra Utrykningspolitiet (se graf).

Mye tyder på at det er mer bruk av narkotika nå enn tidligere i Norge. Det gjelder særlig cannabis og kokain, men også amfetamin. Når illegal rusbruk øker generelt i samfunnet er det grunn til å anta at det gir utslag i at vi tar stadig flere som kjører etter å ha inntatt andre stoffer enn alkohol, sier UP-sjef Knut Smedsrud.

Mindre promille enn før

Når politiet mistenker ruskjøring, har de flere verktøy de kan bruke. Det mest kjente er pusteprøver. Politiet kan også rekvirere rusmiddelanalyser hos Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus. Der kan de velge mellom at blodprøven analyseres kun for etanol (alkohol), eller analyser som dessuten inkluderer nærmere 60 forskjellige rusmidler og legemidler. Politiet ber i de aller fleste tilfellene om at prøvene blir undersøkt for både alkohol og andre stoffer.

Oslo Universitetssykehus gir årlig ut statistikk basert på blodprøver som politiet rekvirerer i forbindelse med at sjåfører mistenkes for å være påvirket. Antallet tilfeller av alkoholpåvirket kjøring har gått nedover de siste ti årene. Samtidig anmelder politiet stadig flere som setter seg bak rattet etter å ha inntatt illegale stoffer.

Hvordan har den økende bruken av illegale rusmidler blant bilførere på virket UPs måte å jobbe på?

– Mannskapene våre blir opplært i å kjenne igjen tegn og symptomer på andre typer rusbruk enn alkohol. Vi begynte å ta i bruk spyttester i 2022. Vi fikk verkøy for dette allerede i 2020, men midt i pandemien var det ikke særlig naturlig å lansere denne måten å avdekke ruskjøring på.

Ingen kobling til ulykkestall

Hvordan har så dette påvirket ulykkestallene i trafikken? Ifølge SSB har antall drepte og hardt skadde vært jevnt synkende de siste ti årene. Men UP-sjef Knut Smedsrud tviler på at dette skyldes at ruskjørerne har byttet ut alkohol med illegale midler.

Han understreker at kjøring med alle typer rus medfører stor fare for ulykker, og at det ikke er noe som tyder på at det samlet sett har blitt mindre ruskjøring.

Vi skal være forsiktige med å årsaksforklare denne reduksjonen, for det er flere ting som påvirker ulykkestallene. De tre hovedårsakene til alvorlige trafikkulykker er, i tillegg til rus, uoppmerksomhet og for høy fart.

Uoppmerksomhet er vanskelig å måle, men vi vet ut fra veikantundersøkelser at ulovlig bruk av mobiltelefon bak rattet har gått nedover. Vi vet også at vi i Norge er blitt flinkere til å overholde fartsgrensen. Det er blitt langt færre i kategorien av de som kjører altfor fort, men også de som vi kan kalle moderate fartssyndere har senket farten.

Dessuten har jo veiene blitt bedre og kjøretøyene sikrere, sier UP-sjefen.

Mest cannabiskjøring

Det mest brukte rusmiddelet i Norge er alkohol. Hver tredje nordmann har drukket alkohol minst en gang den siste uken, ifølge SSB. Til sammenligning har bare én av 20 nordmenn røkt cannabis det siste året. Men mye tyder på at flere cannabisrøykere enn alkoholdrikkere er villige til å kjøre bil mens de er påvirket.

  • I 2023 analyserte avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus nesten 10 000 blodprøver av bilførere mistenkt for påvirket kjøring.
  • I tillegg tok politiet rundt 2000 pusteprøver for å påvise alkohol i utåndingsluft. I underkant av 9 000 blodprøver ble analysert for alkohol og andre stoffer/rusmidler, og cirka 1000 blodprøver ble undersøkt kun for alkohol.
  •  I til sammen 3545 tilfeller påviste man virkestoff av cannabis og i 4771 tilfeller avdekket man promillekjøring med alkohol.

I virkeligheten kan det ha vært enda flere som hadde cannabis i blodet, ifølge overlege og spesialist i klinisk farmakologi, Knut Hjelmeland ved Oslo Universitetssykehus.

– Vi vet jo ikke hvor mange som også hadde THC (det psykoaktive stoffet i cannabis) i blodet av de 1214 blodprøvene som bare ble analysert for alkohol og i de 2027 utåndingsprøvene. Men vi får vel tenke at politiet i alle fall ikke hadde mistanke om påvirkning av andre stoff enn alkohol i disse sakene, sier Hjelmeland.

Kraftig kokain-økning

Det stoffet som i størst grad har økt i bruk blant norske sjåfører, er kokain. Dette sentralstimulerende og svært helseskadelige middelet har på ti år gått fra å bli påvist blant cirka hundre bilførere i året i 2013, til å bli påvist blant 800 sjåfører i året i 2023.

Frem til 2021 lå andelen ruskjøringssaker der det ble påvist kokain på under 4 prosent årlig. Men året etter doblet prosentandelen seg, og i 2023 var andelen på 9 prosent.

Det inaktive stoffet benzoylecgonin ble påvist i hele 18 prosent av sakene. Dette er et ubestridelig tegn på at sjåføren har brukt kokain. Men funnet beviser ikke at sjåføren har vært ruset under kjøring, fordi benzoylecgonin påvises i blod i lengre tid enn det kokainrusen varer.

– Det er kun stoffer som har aktiv virkning som kan hjelpe oss i å vurdere påvirkning i henhold til vegtrafikkloven. Et inaktivt stoff som benzoylecgonin har nærmest ingen betydning for en slik vurdering, forklarer overlege Hjelmeland ved Oslo Universitetssykehus.

Når det gjelder kjøring under påvirkning av kokain ble dette for bare ti år siden kun avdekket i noen få politidistrikt. De siste rapportene viser at politiet har avdekket kokainpåvirkede sjåfører i hele landet.

– Når du inntar illegale stoffer, har du allerede gjort deg selv til lovbryter. Kan det gjøre terskelen lavere for å sette seg bak rattet?

– Jeg kjenner ikke til noen forskning på dette, men det er en interessant hypotese. Det er på det rene at mange av de vi tar for ruskjøring, har et kriminelt rulleblad eller et rusproblem, sier UP-sjef Knut Smedsrud. 

Dødsulykker med rus

På slutten av fjoråret slapp UP en rapport etter å ha alkoholtestet 25000 sjåfører. Undersøkelsen går under navnet KUPP som står for Kjøring uten promillepåvirkning.  2024-undersøkelsen viste at to av tusen kjørte med promille. Det er en nedgang fra forrige telling i 2022 da tre av tusen kjørte med promille.

I rapporten anslår politiet også at ruspåvirket kjøring er en medvirkende faktor i et sted mellom 20 og 25 prosent av dødsulykkene i Norge.

Har politiet det dere trenger for å håndtere situasjonen med stadig mer komplekse rusmidler og en økning i kombinasjonsbruk blant sjåfører?

– Vi vil jo alltid takke ja til mer ressurser for å oppklare flere saker. Men faktum er at vi i her til lands har et veldig bra utstyr og et svært godt regelverk. Et eksempel er at Norge er et av de eneste landene i verden med faste grenser for straffbarhet og straffeutmåling for hele 28 ulike stoffer, påpeker Smedsrud. 

– Hva kan gjøres for å bremse utviklingen av ruskjøring knyttet til cannabis og kokain?

– Vi opplever at det er en ganske streng sosial kontroll på promillekjøring, men føler kanskje at det i miljøer der andre rusmidler brukes, ikke eksisterer en slik kontroll. Vi 
i ber om at folk passer på hverandre og varsler fra om at ruskjøring ikke er greit uansett hvilket rusmiddel man har brukt. Ruskjøring er ikke bare straffbart, men også svært farlig i trafikken, sier Smedsrud.