Kurs mot rus: Mestrer, vokser og holder seg edru

Alkohol var aldri et tema for kvinnen vi kaller Malin (36). Av hensyn til nær familie ønsker hun å være anonym. Hun er sterkt traumatisert og har posttraumatisk stressyndrom (PTSD) etter år med gjentakende fysisk og psykisk vold.

– Rett før pandemien traff jeg en mann. Vi flyttet sammen og fikk et barn. Men hverdagen ble ikke slik jeg hadde håpet, forteller hun.

Volden førte til anmeldelser med etterfølgende fengselsopphold for samboeren.

– Jeg begynte å drikke for å få sove. 11 rettssaker i løpet av halvannet år tok på. Jeg var redd, paranoid og vár for lyder. Jeg synes jeg hørte folk i huset.

Tre liter vin daglig

Malin hadde aldri drukket alkohol alene før. Det begynte med en flaske vin daglig. Så ble det mer og mer, og etter kort tid begynte hun å drikke om morgenen. Etter en stund forstod hun hvor ille det var. Hun kontaktet barnevernet og ba dem ta vare på datteren, som da var halvannet år gammel.

– Da datteren min kom i fosterhjem, eskalerte alkoholinntaket betraktelig. På mindre enn ett år gikk jeg fra et par glass til 3 liter vin daglig. Det var min måte å forsvinne på. Jeg likte ikke vinen, presset den bare i meg for å slippe alle de vonde minnene, forteller hun.

Malin søkte til slutt hjelp og kom i døgnbehandling. Hun meldte seg inn i Anonyme Alkoholikere (AA) og går ukentlig til poliklinisk behandling. Nå har hun vært rusfri i litt over to måneder.

– Jeg sprakk to ganger i januar, men har holdt meg siden. Det er tøft. Jo lenger jeg klarer å holde meg, desto mindre er russuget. Men tanken er der hele tiden.

Følger tre kurs

Hva ligger egentlig i begrepet «recovery?»

«En personlig prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter. Recovery handler om å ta i bruk sine sterke sider» står det på nettsiden til JRC.

Malin følger tre kurs ved JRC: Kunst og kreativitet i recovery, Innsiden ut og Mindful fotografering. Et fjerde kurs fikk hun ikke plass på. Malin har fått god kontakt med kursleder Marte Ylitalo (43), som har vært med i JRC siden starten i 2019.

Kursleder Marte har selv mange års erfaring som pasient i psykiatrien. I tenårene ble det også noe rus.

– Det handlet om en mestringsstrategi. Veien ut av rus var en kjæreste som ikke ruset seg, forteller Marte.

Hun forteller at hun har hatt en vanskelig og utfordrende oppvekst som ga henne store psykiske vansker.

I år er det  ti år siden Marte gikk ut døren fra en psykiatrisk sengepost og sa at dette skulle være siste gang. Hun var mettet av hjelp som ikke hjalp. Hun oppsøkte Blå Kors kompasset, som har et tilbud til pårørende som har vokst opp med alkohol eller annen rus i hjemmet. Det var til god hjelp og støtte.

Nå har hun en 60 prosent stilling ved JRC og er snart i mål med utdanning som helsefagarbeider.

Springbrett videre

– For mange kursdeltakere er dette et springbrett videre til utdanning og jobb. Noen deltakere har blitt kursholdere og er med på å utvikle kurs. Det er mange solskinnshistorier. Flere sier at uten JRC ville de ikke klart å holde seg rusfrie, sier Marte.

Ved JRC er det alltid to kursholdere på hvert kurs, en med egenerfaring og en med fagbakgrunn. Alle kurs evalueres videreutvikles og forbedres. Marte er kursleder på Innsiden ut, der Malin er deltaker. Det handler om å forstå seg selv, følelser og reaksjoner, og lære seg ulike verktøy for å forholde seg til hverdagens utfordringer.

– Vi legger oss ikke opp i hvor deltakerne er i egen recovery, men det er en forutsetning at alle må være rusfrie når de er her. På seks år har jeg bare opplevd en gang at vi måtte be en person om å gå, sier Marte.

Fyller dagene

Pågangen til kursene er stor, og frafallet er lite. Det hender enkelte har utfordringer som gjør at de faller fra. Malin liker studentrollen. Hun har høyere utdanning og føler jobb og studier er en viktig del av identiteten.

– Jeg kan ikke ha for mye tid til å tenke, jeg må fylle dagene for å klare å holde meg rusfri. Kursene her er lærerike, sosiale og terapeutiske, sier Malin.

Hun er alvorlig traumatisert og har et vanskelig forhold til menn. Bare å snakke med en mann kan føre til dyp angst. Både i AA og ved JRC er det menn, noe som betyr eksponeringsterapi i en trygg setting. Det har gått bra og angsten avtar.

– Jeg begynner å få et nettverk. AA, behandlingsstiftelsen Crux  og JRC forebygger ensomhet og er gode arenaer for å øve seg på å være sosial. Her er det flest kvinner, på AA er de fleste menn. Jeg tror det er mange kvinner som ikke vil innrømme alkoholavhengighet. De er i større grad åpne om psykisk uhelse, sier Malin.

Marte har fått en enorm respekt for de som kjemper for å holde seg rusfrie. Rus og psykisk uhelse henger så tett sammen. Rus brukes ofte som selvmedisinering og kan være en mestringsstrategi.

Malin er snart klar for å søke jobber, og hun er i en prosess for å få tilbake foreldreretten til datteren.

Erfaring er et viktig bidrag

20. april 2011 sluttet Tor Arne Riskedal å ruse seg. Han er i dag prosjektleder og en av to fulltidsansatte ved JRC.

– Inn og ut av behandling endte alltid med tilbakefall til rus. Da jeg kom i rusbehandling på Fjordhagen, opplevde jeg noe nytt. De som skulle hjelpe, visste hva det handlet om. Da fikk jeg troen på et liv uten rus. 

Fjordhagen er et privat rusbehandlingshjem i Strand kommune, som tilbyr medisinfri rusbehandling etter 12-trinnsmodellen.

Tidligere hadde han tenkt at det var umulig, en tanke som var til hinder for en god prosess. På Fjordhagen fikk han noen verktøy fra de som hadde klart det før. I selvhjelpgruppen fikk han et nettverk.

– Å ikke ha et rusfritt nettverk er den største fallgruven, sier han.

Etter 11 måneder dro han fra Fjordhagen og begynte i fast jobb. Etter fire år med hardt fysisk arbeid begynte han å få trøbbel med ryggen. Da det ble opprettet en stilling som erfaringskonsulent i Time kommune i 2015, søkte han og fikk jobben.

– Det var meningsfullt og nyttig. Mange av de jeg traff er i dag rusfrie. Jobben har de gjort selv, men en med erfaring er et viktig bidrag, sier han.

Et godt supplement

Da Jæren Recovery College skulle opprettes, ble han og psykiatrisk sykepleier Steinar Trefjord ansatt. De begynte med blanke ark, uten verken kurs eller kursholdere.

– Vi gjorde noe ingen andre hadde gjort før. Vi bygget sten på sten og hadde en bratt læringskurve. Jeg ser vi har fått til mye til relativt lite midler. Tilbudet vårt er kostnadseffektivt, sier Tor Arne.

Cirka 15 kursholdere er tilknyttet RJC på timebasis. Halvparten har egenerfaring innen rus, psykisk uhelse eller begge deler. Fulle kurs har de stort sett hatt hele tiden. De fleste som søker, ønsker å gjøre noe med livet sitt. Noen får følge av en støtteperson.

– Vi har to spor. Kursene skal bidra til recovery for den enkelte og gi økt kompetanse til tjenestene. For å bidra til økt recoverykompetanse for tjenestene, har vi egne undervisningsopplegg. Det er god etterspørsel etter disse.

  Jeg måtte skifte leketøy, lekeplass og lekekamerater for å bli rusfri

– Du har vært rusfri i snart 14 år. Hva har vært viktig for deg i prosessen med å holde deg rusfri?

– Nettverk og fellesskap betyr mye. Ellers pleier jeg å si at jeg måtte skifte leketøy, lekeplass og lekekamerater for å bli rusfri.

JRC kan ikke vise til følgeforskning om effekten, men det er skrevet syv masteroppgaver om tilbudet. Deltakerne opplever at kursene ved JRC er et viktig supplement til andre tjenester. De beskriver sine erfaringer som positive opplevelser som har bidratt til ønskete livsendringer

– Vi ser at mange vokser og mestrer, de klarer å posisjonere seg som en ressurs.

Over 1000 har deltatt siden oppstarten. De ansatte opplever i stadig større grad at mange kjenner til JRC. Både folk som strever med livet, kommuner, spesialisthelsetjenesten og organisasjoner.

– Vi får forespørsler om fagdager og har et opplegg til studenter som tar mastergrad i psykisk helse og rus ved Universitetet i Stavanger (UIS) og VID vitenskapelige høyskole. Vi underviser også i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, sier Tor Arne Riskedal.

SISTE: Må stenge dørene

Etter at denne saken ble publisert, er det blitt klart at Jæren Recovery College må stenge dørene 31. mai.

– Vi søkte støtte fra Helsedirektoratet og fikk avslag. Kommunene ville da ikke prioritere videre drift, og bestemte seg for en rask og styrt avvikling, forteller prosjektleder i Jæren Recovery College Tor Arne Riskedal.

31. mai er det slutt. Avviklingen har vekket stort engasjement både lokalt og nasjonalt, blant annet denne kronikken i Stavanger Aftenblad. 

– Tilbudet er både kostnadseffektivt og bærekraftig, og mange har fått god hjelp. Vi synes dette er veldig trist, sier Riskedal.

Siden oppstarten i 2019 har flere hundre mennesker med psykisk helse og/eller rusutfordringer, helsepersonell, pårørende og andre interesserte deltatt på kurs.