Mexico: Er legalisering svaret i kampen mot voldsbølge?

– Legalisering av enkelte narkotiske stoffer kan være en ny strategi, sier Emilio Daniel Cunjama López. Han er kriminolog og forsker ved det nasjonale kriminalitetsinstituttet, Instituto Nacional de Ciencias Penales, INACIPE.

Han understreker at dette ikke er et nytt diskusjonstema i landet.

– Men hva som er nytt i Mexico er at den sittende regjeringen har gått så tydelig ut og talt for en legalisering, sier han.

Mexicos innenriksminister, Olga Sánchez Cordero, har understreket at Mexico ikke kan fortsette med forbudsstrategien som har karakterisert landets narkotikapolitikk det siste tiåret.

– Den har bidratt til en enorm voldsspiral, uttalte hun.

Tidligere i år sendte følgelig Sánchez Cordero et initiativ om å legalisere forbudte narkotiske stoffer til det meksikanske senatet.

– Det er i første rekke snakk om å legalisere marihuana, sier Cunjama López. – Men det argumenteres også for å legalisere heroin, og da spesielt produksjonen av opium.

Tiden er inne

Kriminologen er enig i at tiden er inne for å legalisere marihuana i Mexico.

– Men vi bør først se hvordan det bærer i vei før vi legaliserer sterkere stoffer som heroin, presiserer han og fortsetter:

– Mange mener at volden knyttet til narkokartellene vil reduseres hvis vi legaliserer produksjon og salg av dette, men det tror jeg ikke er tilfelle.

Marihuana er stoffet som det produseres og konsumeres mest av i Mexico.

– Men nummer to på listen er kokain, og den illegale businessen rundt denne vil fortsette, sier Cunjama López. – Mexico er dessuten en transittstrekning for karteller lenger sør i Amerika som transporterer narkotika, kokain spesielt, til USA.

Cunjama Lopez mener at det kun er volden knyttet til konsum som vil bli mindre som følge av legalisering.

– Og selv om forbrukere er en utsatt, voldsutsatt gruppe, så kan ikke omfanget av denne volden sammenlignes med volden som kampen mellom de ulike narkokartellene forårsaker, sier kriminologen.

2006 en milepæl

De høye dødstallene og økningen i rå vold som følge av den organiserte kriminaliteten, kom spesielt etter at den meksikanske regjeringen i 2006 bestemte seg for å bruke hæren i kampen mot narkokartellene.

– 2006 var en milepæl, medgir Cunjama López.

Han forteller at det på 80-90-tallet var syv, åtte narkokarteller som hadde kontroll i hver sin del av landet. Etter at militæret ble satt inn i kampen og en forsterking av politiet iverksatt, svarte narkokartellene på denne offensiven med mer vold.

Mer enn 250 000 personer har blitt drept i Mexico de siste 13 årene. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Barchelet, har understreket at dette er tall på linje med land som er i krig.

– Vi begynte også å se langt flere halshugginger og lemlestelser, sier han. – Og i tillegg til den illegale handelen av narkotika og våpen, økte antallet kidnappinger, utpressing og menneskehandel som narkokartellene utførte.

Flere narkobosser har i disse årene blitt drept eller fengslet, som El Chapo Guzman, som nylig ble dømt til fengsel på livstid i USA.

– Noe som har ført til en oppdeling av kartellene, og at vi i dag har langt flere kriminelle grupper, og situasjonen er ute av kontroll, forklarer kriminologen.

Skepsis blant folk

I desember i fjor fikk Mexico ny regjering, som for første gang i landets moderne historie er en venstreside-regjering. Og selv om innbyggerne gikk til urnene med håp om forandring, så er det meksikanske folket nøkterne realister når det gjelder narkotikakriminaliteten i landet og voldsspiralen som følger med denne.

– Hvis vi legaliserer marihuana eller andre narkotiske stoffer, er jeg redd kaoset kan bli større enn hva det allerede er, sier Silvia Hernández. – Men jeg er for legalisering av marihuana til medisinsk bruk, sier hun.

Hun forteller at moren hennes har hatt epileptiske anfall og at nevrologen anbefalte marihuana som en del av behandlingen.

Men selv om marihuana til medisinsk øyemed ble legalisert i Mexico i 2017, så gjenstår det fortsatt en rekke reguleringer.

– Det er vanskelig og dyrt å skaffe dette på lovlig vis, sier hun.

Julio Cesar Cortés er også for at marihuana brukes innen medisin og forskning.

– Og hvis det er en strategi å legalisere det generelt for å ta bort en del av markedet til narkokartellene, er det positivt, uttaler han. – Men det er mange forhold som en må ta hensyn til, blant dem hvor det skal selges, hvem som skal kontrollere salget og produksjonen samt hvordan dette påvirker konsumet.

– Jeg røyker ikke marihuana selv, men jeg er bekymret over hvordan en slik lov kan påvirke kameratene mine som gjør det, sier han.

En annen av hans medborgere, Raúl Martínez, mener at tiden ikke er moden for en legalisering av hverken marihuana eller andre narkotiske stoffer.

– Og jeg tror heller ikke det er noen effektiv strategi for å bekjempe narkokartellene, sier han og legger til:

– Denne må vi angripe fra et kulturelt og sosialt ståsted for i dag appellerer den organiserte kriminaliteten til mange på grunn av luksusen den tilbyr, de som lar seg rekruttere vet at de kommer til å få et kort liv, men et liv fult av penger og luksus.

Prevensjon eneste utvei

Kriminolog Emilio Daniel Cunjama López understreker at det i tillegg til initiativet til legalisering, eksisterer flere strategier for å kunne gjøre noe med situasjonen som landet befinner seg i.

– En strategi som regjering har hatt, er å forsøke å skape flere arbeidsplasser, forteller han.

Denne strategien går hånd i hånd med tiltak som tar sikte på å gjøre det mindre attraktivt å bli en del av kriminelle gjenger og narkokarteller. Flere jobbmuligheter og utdanningsprogrammer er to viktige hjelpemidler. Samtidig tas det sikte på å promovere idrett, kunst og kultur blant befolkingen generelt og spesielt blant unge fattige menn som er de mest utsatte for å bli rekruttert av narkokartellene.

– Men dette er preventive tiltak, sier Cunjama López. – For de som allerede er involverte, trenger vi et nettverk som fanger opp og hjelper dem som vil komme ut av det.

Som et forsøk på å kontrollere de mange narkokartellene som finnes i Mexico i dag, ble det tidligere i år vedtatt å opprette en nasjonal vaktgruppe bestående av politi, militære og nyrekrutterte personer mellom 18 og 30 år. Gruppen er underlagt det nasjonale sikkerhetsdepartementet, og ideen er at denne gruppen gir hæren en mindre rolle i kampen mot narkokartellene i Mexico.

– Men initiativ som legalisering og opprettelse av en vaktgruppe som dette, løser ikke problemet med den organiserte kriminaliteten, mener Cunjama López. – Det eneste veien ut av det harde grepet den har, er gjennom preventive tiltak som gjør det mindre attraktivt å jobbe for narkokarteller, og dette er en prosess som tar mange år før vi ser fruktene av.

Hva kan Mexico lære av Colombia? Les artikkel her.