Morten (57) er på plass i egen bolig: — Har det helt konge

Morten Kilvær husker ikke navnene på alle hospitsene han har bodd på siden han kom til Oslo for 20 år siden. Det er ikke så farlig. Stedet han bor nå er viktigere. 34 nyoppussede kvadratmetre i lyse farger. Kjøkken med innebygd oppvaskmaskin. Flislagt bad med varmekabler. Fine møbler og stor TV. Alt sammen bak en dør med hans eget navn. Hadde du spurt ham for et par år siden om livet kunne bli så bra, ville han blånektet.

Over kneika

I 2019 bodde han på Karlsborg, hadde store ryggsmerter og syntes verden gikk ham i mot. Han følte at NAV hadde lagt vekk søknaden hans om uføretrygd. På Karlsborg minnet de ham om alt som tross alt gikk bra. Sammen fikk de ham over kneika.

— Vi er gode på å se de små endringene, sier Maia Jordhøy, leder på Karlsborg mestringsenhet.

— Hvis beboeren er motivert, kan vi komme langt.

Mestre livet

19 menn har hjemmet sitt på Karlsborg, en av sju såkalte mestringsenheter under Velferdsetaten i Oslo. Alle mestringsenhetene er for beboere i aktiv rus. En enhet er bare for kvinner, en annen forbeholdt unge voksne, de fleste er for menn. Beboerne på Karlsborg er fra rundt 30 år og oppover, de fleste har ruset seg lenge.

— Rusreduksjon er ikke noe krav, men vi minner om at man får jobbet lite med målene sine om man er oppe om natten og ligger i senga hele dagen, sier Jordhøy.

Botiden er et år. Beboerne bestemmer selv hva de vil ha ut av oppholdet.

— Noen trenger å trene på å bo, kanskje lære å lage mat. Andre vil bli bedre på å sette grenser eller trappe ned på rus, jobbe med gjeld eller helse. Vi lytter til den enkelte og får til ganske mye med ganske mange, sier Maia Jordhøy.

Individuell plan

Nesten alle på Karlsborg har individuell plan (IP), en bevisst satsing. En nasjonal kartlegging i 2018 viste at bare en av ti med rusproblemer hadde individuell plan (IP), til tross for at dette er en lovfestet rett for alle med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Ansatte på Karlsborg bestemte seg for å ta verktøyet mer i bruk og gjennomførte sammen med en annen institusjon og Korus Oslo et prosjekt på området. (Les mer om prosjektet her.)  Prosjektet ble avsluttet i fjor. 74 av rundt 100 beboere i mestringsenhetene har nå IP eller en påbegynt plan.

— Vi opplever individuell plan som veldig nyttig. Beboerne gir også uttrykk for at de er fornøyde. De får større eierskap over egne planer, sier Jordhøy.

Individuell plan følger den enkelte videre, uavhengig av hvem hjelpen kommer fra. IP gjør også overgangen fra institusjon til bolig mer forutsigbar fordi alle vet hvilke planer som foreligger og hvem som har ansvar for hva.

Team rundt hver beboer

Et team på tre jobber rundt hver beboer fra innflytting på Karlsborg. Hjelpen kan handle om alt fra å huske legetimer og forstå brev fra det offentlige til å holde motivasjonen oppe.

— Mange tenker «jeg får ikke til noe, det er ikke noen vits». Da sier vi «se her, dette er dine valg, se på alt du har fått til», sier Jordhøy.

Det handler om å bryte målene godt nok ned.

— Når man opplever motgang, er det lett å øke rusinntaket. Da hjelper det at noen er tett på med små delmål. Det krever stor egeninnsats, men mange klarer det. Bare det at noen har tro på deg kan skape positive ringvirkninger, sier Jordhøys kollega, fagkonsulent Lisbeth Haakanes Wilson.

Mangler ID

Endel kommer rett fra akuttinstitusjon og mangler det mest elementære.

— Mange har ikke engang legitimasjon. Vi må ofte starte der. Uten bankID får man ikke tilgang til tjenester de fleste tar som en selvfølge, for eksempel skattemelding og gjeldsregister, sier Haakanes Wilson.

Karlsborg jobber opp mot NAV, koordinerer ansvarsgrupper, holder i individuell plan og har jevnlige en-til-en samtaler med hver beboer. Bortsett fra rusen er bildet sammensatt. Noen har egen bolig som de skal tilbake til, andre drømmer om en. Noen har aktiviteter på dagtid, for eksempel gjennom Kirkens Bymisjon eller Nyttig Arbeid, andre håper på en jobb. En jobbspesialist fra Haugenstua IPS kommer ukentlig for å hjelpe alle som ønsker seg inn i arbeid.  Dette er relativt nytt og har blitt tatt godt imot av beboerne. Fokus på ressurser og ikke begrensninger er grunntanken.

— Målet er ordinært arbeid. Det er innen rekkevidde. Flere har utdannelse og har tidligere vært i jobb. De fleste ønsker å ha noe meningsfullt å gå til, sier Haakanes Wilson.

Stolt historie

Karlsborg ligger i skogen på nedsiden av den gamle sjømannskolen, noen steinkast fra Ekebergrestauranten i Oslo. Murbygningen ble oppført i 1905 som «Grosserer Theodor Henrichsens sjømandshjem» for «verdige, trængende sjøfolk i Kristiania». Huset vakte dengang oppsikt for sitt moderne kjøkken og "centralopvarming», som til og med ga varmt vann i kranene.  Sjømennene fylte rommene med kamfertrekister og minner fra fjerne farvann. De hadde leseværelse og forsamlingssal og kunne bare se ut av vinduet om de savnet sjøen.

— Historien sitter i veggene. Mange blir stolte av å bo i er hus som passes på av riksantikvaren, sier Maia Jordhøy.

Å bo slik, omgitt av hage hvor beboerne selv kan dyrke sine tomater, med skogen og fjorden utenfor, gjør noe med beboerne, mener Haakanes Wilson. 

— Man blir våken for naturen i slike omgivelser. «Se, der er det rådyr» er et vanlig utsagn fra våre beboere.

Glassmalerier og akvarium

I peisestua minner glassmalerier med hav og båter om sjøfolkene som tilbragte alderdommen her. Ellers er mye endret siden kommunen overtok på 1990-tallet. Akvariefiskene og den svære TV-skjermen er stuas trekkplastre. Den velfylte bokhylla er ikke like godt besøkt.

Mens kokker og piker sørget for godt stell i forrige århundre, har hver beboer nå eget kjøkken og bad. Mange lager all mat selv, men havregrøten som deles ut om morgenen har en trofast tilhengerskare. Søndagsmiddagen er også populær.

Ruskamerater på godt og vondt

Det er ro i gangene når Rus & Samfunn er på besøk. Slik er det ikke alltid.

— Det er på godt og vondt at alle har rusproblematikk. Det hender støynivået er høyt , sier Jordhøy.

Karlsborg låser ikke dørene og har ingen kameraovervåking. Det bidrar til tilllit, men betyr også at gjester lett kommer inn. Store ansamlinger på enkelte rom aksepteres ikke.

— Det er ikke greit å banke på dører om natten. Vi ønsker å bidra til en god døgnrytme. Da må det være ro om natten. De fleste setter pris på det, sier Jordhøy.

Lite vold

Kjøp og salg på huset forekommer og blir tatt opp med dem det gjelder. Omsetningen av stoff og ting som forsvinner fra rommene er kilder til konflikt på huset. Ved vold er det rett ut. I fjor hadde mestringsenhetene i Oslo ialt 47 «utskrivninger med øyeblikkelig virkning», altså utkastelse, ifølge Velferdsetaten. De færreste voldstilfellene skjedde på Karlsborg.

— Vi har nulltoleranse for vold og opplever det heldigvis sjelden, kanskje fordi vi er opptatt av å forebygge og ligge i forkant av konfliktene. Vi opplever at beboerne kan ha stor glede av hverandre og være hverandres støttespillere. Ofte kjenner de hverandre fra før. Mange lager mat sammen eller hjelper hverandre å rydde, sier Haakanes Wilson.

Mer oppfølging

Tilbudet på mestringsenhetene er tidsbegrenset. Etter et år er det slutt for de fleste. Veien videre planlegges under hele oppholdet. Målet er at flere skal klare å bo for seg selv. En av mestringsenhetene i Oslo har egne treningsleiligheter, mens Oslo Vest tilbyr oppfølging fra Rusfact i bolig. Rusfact står for fleksibelt aktivt oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam, et tilbud rettet mot rusavhengige med omfattende og sammensatte hjelpebehov. Tilbudet i de tre vestlige bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern ble startet i juni 2020 og har nå rundt 40 brukere fra 18 år og oppover.

— Vi har ikke gjort noen formell evaluering ennå, men får mange gode tilbakemeldinger fra brukerne. Vi samarbeider tett med andre etater i kommunen. Målet er at flere rusavhengige skal klare å bo for seg selv, sier teamleder Kristianne Rygg. 

Flere klarer det

31 personer i mestringsenheter klarte i fjor å flytte for seg selv. Dobbelt så mange flyttet videre til andre institusjoner. Tendensen er positiv, men tilbudene er ujevne. Noen bydeler har nesten ikke utviklet botilbud i det hele tatt. Mye arbeid gjenstår fortsatt, mener seksjonssjef Aili Spjøtvoll i Velferdsetaten.

For rusavhengige Morten Kilvær startet oppturen på Karlsborg. Han lærte å lage mat og fikk en fast gjeng som han ser ennå. Han fikk også støtte til å holde fast ved målet.

— Jeg fikk god hjelp og trivdes veldig godt i miljøet. De har bra folk der, sier han.

Et godt liv

Den elektrikerutdannede tromsøværingen har vært i fast arbeid og har også vært gift. Vonde opplevelser i oppveksten og problemer med ryggen fra han var ung gjorde ham sårbar. Han begynte å sniffe som 12-åring og ble introdusert for hasj som 15-åring. Siden tok han det han kunne få, amfetamin, heroin, alkohol. De siste årene har han gått på metadon.

Morten kom til Karlsborg etter å ha sonet en dom. Før han ble løslatt var han blitt forespeilet uføretrygd, men saken drøyde. Han fikk derfor bli boende i nesten tre år. Vedtaket om trygd kom i 2019, med en stor etterbetaling som gjorde at han fikk nok egenkapital til egen bolig. Nå klarer han å bo for seg selv. Han skulle gjerne trappet litt mer ned på metadon, men synes livet ellers er flott.

— Jeg går tur, lager mat, er sammen med venner og koser meg med bøker, TV-spill og serier, sier han.

— Dette er den beste perioden i livet. Jeg har landa nå.