Nær femdobling i kokainbehandling: Etter hvert måtte hun ha stoffet for å greie å leve

– I starten var det en festgreie, som jeg greide å holde skjult for familien. Etter hvert måtte jeg ha stoffet for å greie å leve. Det kom til et punkt der jeg måtte be om hjelp, forteller Siri Adelinn Ingebrigtsen fra Fredrikstad.  

I 2014 var det 564 personer som fikk hjelp for helseproblemer etter å ha brukt kokain. I fjor hadde tallet økt til hele 2738.

Den kraftige økningen i antall kokainpasienter kommer frem i ferske tall fra Norsk pasientregister.

– Nå ser vi konsekvensene av økt kokainbruk, sier Jørgen Bramness, psykiater og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Helsetall følger bruksmønster

De nye tallene Rus &  Samfunn har fått fra Folkehelseinstituttet, er i tråd med den kraftige økningen i både selvrapportert bruk i befolkningsundersøkelser, og av kokainmengde i kloakkanalyser.

Store beslag gjort av politi og tollvesen de siste årene bekrefter at etterspørselen blir stadig større her til lands.  I sin narkotikastatistikk for 2024 opplyste politiet at «De siste to årene har kokain utgjort 9-10 prosent av alle narkotikabeslag mot 4-5 prosent for bare få år siden».

Samtidig viser ungdomsundersøkelser at stoffet i enkelte miljøer er mer normalisert og akseptert enn tidligere. Rikke Tokle og Willy Pedersen beskrev nylig i Rus & Samfunn hvordan kokain har festet seg i statusorienterte miljøer der selvbevisste og populære gutter dominerer i toppen av hierarkiet.

– Når vi ser en økning i bruken av et rusmiddel i befolkningen, forventer vi også å se en økning i helseproblemer knyttet til det. Det er en kjent epidemiologisk utvikling. Tallene vi nå ser i Norsk pasientregister, er konsekvensene av mer kokainbruk, sier Bramness.

Heldig med konsulent

Siri Adelinn Ingebrigtsen ble først henvist til DPS, der hun etter en tid med ukentlige samtaler følte oppfølgingen ikke var til noen nytte. I august 2022 kom hun inn på Gaustad avdeling ung, der hun ble boende i åtte måneder.

– De første tre ukene var jeg i karantene og fikk ikke gå ut uten en ansatt. Etter hvert fikk jeg være ute mellom fire og ni, men måtte tilbake. Så, etter en samtale med teamet, bestående av en lege, en psykolog, en sykepleier og en sosionom, fikk jeg permisjon i helgene, forteller fredrikstadkvinnen.

Behandlingen besto i hovedsak av psykolog- og gruppesamtaler, samt uttrykksterapi. 

– Jeg trodde det skulle være mer aktiviteter og turer, men det er lite midler til slikt på disse stedene, sier hun.

Kort tid etter hun ble skrevet ut, hadde hun et tilbakefall. Men under oppfølgingen på DPS skjedde det etter tre måneder noe som skulle endre mye for henne. 

Fikk støtte fra familien

– Jeg fikk en fantastisk ruskonsulent som fulgte meg opp i min egen bydel. Han var veldig på og fleksibel. Vi trengte ikke ta samtalene på kontoret, men kunne gå ut i Frognerparken, eller dra på kafé og slike ting. Dessuten klaffet det veldig fint med psykologen min denne gangen.

Nå har Siri Adelinn Ingebrigtsen vært rusfri i et halvt år. Hun har kuttet all kontakt med dem hun ruset seg med.

– Familien min har støttet meg hele veien, og jeg har vært heldig med ledelsen på jobben min. Jeg har vært åpen og ærlig med dem hele veien om min egen fortid. Det hjelper også å ha en fantastisk kjæreste og venner som ikke er noe interessert i rus, forteller 26-åringen. 

Blå Kors merker pågangen

Kokainbruk kan føre til både fysiske og psykiske helselidelser. Jørgen Bramness ved FHI påpeker at fysiske skader, som hjerteinfarkt, ofte ikke blir registrert som rusrelaterte i helsestatistikken. Dermed kan deler av problematikken være underrapportert.

– Det dreier seg både om avhengighet og andre lidelser. De som søker hjelp for psykiske utfordringer har som regel brukt en hel del kokain allerede. Dette er ikke noe de får av én dose, påpeker Bramness.

Blå Kors, som tilbyr behandlingstilbud over hele landet, melder også om økning i kokainbruk blant pasientene.

– Det er første gang vi ser en markant økning i kokainbruk blant pasientene våre. Vi er svært bekymret for utviklingen vi nå ser, sier Anita Ellefsen, assiterende generalsekretær og direktør divisjon behandling i Blå Kors.

Potent middel

De har hentet ut tall fra kvarusrapportene (se faktaboks), som viser en dobling i antallet pasienter som oppgir at kokain er deres hovedrusmiddel fra 2022 til 2024. I samme periode har andelen pasienter som rapporterer kokainbrukøkt fra 28 prosent til 37 prosent.

Kokain er et veldig potent rusmiddel som man blir mye raskere avhengig av enn alkohol

– Vi må omtale tallene med varsomhet fordi ikke alt registreres. Men ettersom de samvarierer med FHIs og Ungdatas tall, må vi på overordnet nivå må se på hvordan vi innretter behanlingen vi tilbyr, påpeker divisjonsdirektøren.

En undersøkelse Blå Kors fikk gjennomført i fjor, viste dessuten at  én av fire mellom 16 og 19 år mener kokain er «like vanlig som alkohol» på fest.

–  Kokain er et veldig potent rusmiddel, som man blir mye raskere avhengig av enn alkohol. Jo flere som bruker, desto flere får problemer med dette stoffet. Det reduserer livskvaliteten til både problembrukerne og deres pårørende, sier Ellefsen.

Annen type pasienter

Men hva skjer når helsevesenet mottar stadig flere brukere av kokain? Er behandlingsapparatet rigget for en bølge av denne pasientgruppen?

–  Det er et godt spørsmål, sier Jørgen Bramness hos FHI.

–  Kapasiteten er jo generelt allerede for lav innenfor rusmiddelbehandling, og dessverre har vi sett en nedgang i behandlingsdekningen de siste årene, sier Bramness.

–  I tillegg kommer det at vi har et mindre utviklet tilbud til pasienter som bruker stimulerende stoffer som kokain, enn det vi har for dempende stoffer som heroin og andre opioider. Når det er sagt så finnes det hjelp å få, og de som søker får hjelp.

Likevel mener Bramness at vi hjelpeapparatet må være forberedt på den mer aggressive atferden, som kan følge bruk av sentralstimulerende stoffer.

– Jeg tenker vi må snu oss rundt for å møte bølgen av en ny type rusbrukere, sier seniorforskeren.

Den vanskelige forebyggingen

– Hvordan kan samfunnet rigge seg for å bremse økningen i kokainbruk?

– Forebygging på rusfeltet er vanskelig. En del opplysningsarbeid, og for så vidt også debatter og sterk fokus på rusmidler, kan faktisk føre til mer bruk i samfunnet.

Ungdom tror ofte de er usårlige. Om de ser eksempler på at rusbruk går bra, så tenker de at det går bra med dem selv også. Noen ganger gjør det det, men andre ganger går det veldig dårlig, sier Bramness.

Han mener imidlertid ikke at vi skal slutte med opplysningsvirksomhet rundt konsekvenser av rusmiddelbruk.

–  Det er viktig å få frem fakta om hva som kan skje om du bruker rusmidler. Men det beste vi kan gjøre for å få minst mulig skadelig rusbruk, er å sørge for at folk vokser opp i et trygt og godt samfunn.

Hardere miljøer

Fagrådgiver Erik Strandbakke følger pasientstrømmene ved  Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim.

– Det vi ser er en mye større andel som blir henvist med bruk av flere stoffer. I vurdering av henvisninger så er det imidlertid ikke så ofte vi ender med å sette en tentativ diagnose på bruk av kokain, sier Strandbakke.

Men også St. Olav har pasienter i denne kategorien. Fagrådgiveren sier kokain er et av de vanskeligste rusmidlene å slutte med.

– I tillegg til avhengigheten av selve stoffet, har pasientene som bruker kokain gjerne kommet inn i hardere miljøer, hvor det er rekruttering av selgere som pådrar seg gjeld. Dette kan bidra til at veien ut blir enda vanskeligere.

Les også:

Kokainavhengighet: – Mange ruser seg fordi det er gøy. Helt til det ikke er det lenger.