Pasienter med rus, psykiatri og somatikk kræsjlander på akutten. Da må noen ivareta helheten.

– Det kan gå en kule varmt når vi diskuterer akuttpasientene i det tverrfaglige teamet. Vi har forskjellig utdanning, erfaring og ansvarsområder. Nettopp derfor klarer vi bedre å se helheten for hver enkelt pasient. Vi kjenner hverandre godt og har mye galgenhumor, forteller Nathalie Idsøe. 

Idsøe er sykepleier og jobber som ruskonsulent i teamet på Tverrfaglig Observasjons- og behandlingspost (TOBA), Stavanger Universitetssjukehus. Dit kommer pasienter med akutt sykdom eller skade der kombinasjonen somatikk, psykiatri og/eller rus gjør situasjonen ekstra vanskelig.

Tilstandene kan være alt fra overdose, selvmordsforsøk gjort i ruspåvirket tilstand til infeksjoner kombinert med en ustabil psykisk tilstand og/eller rus. Pasientene tas først imot i akuttmottaket før de eventuelt får plass på den tverrfaglige posten. Det er de samme akuttlegene som jobber begge steder.

– Det somatiske (kroppslig sykdom, red.anm) må selvfølgelig stabiliseres først, men så må vi tenke vidt. Det er lett at helheten forsvinner når pasientene er på spesialiserte sengeposter på et stort sykehus, forteller Idsøe.  

Avdelingen har blitt ekstra viktig nå som kun den somatiske delen av sykehuset har flyttet inn i nye bygninger på Ullandhaug.

Tverrfarglig spesialisert rusbehandling(TSB) og psykiatri vil i mange år fremover være i gamlesykehuset på Våland, flere kilometer fra det nye sykehusområdet.

Eget sengetun for pasienter med rus eller psykiatri

TOBA-posten disponerer seks rom på en korttidspost med totalt 38 enerom, alle med eget bad. Noen pasienter trenger kun ett døgn, andre flere. Felles for dem er komplekse behov som krever rask koordinering.

Klokken 09 møtes et tverrfaglig team for dagens første gjennomgang. Psykiatri, somatikk, ruskonsulent og sosionom deltar fysisk mens lege fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) deltar via videolink fra gamlesykehuset. Pasientenes situasjon oppdateres, oppgaver fordeles og videre kartlegging planlegges.

– For å få god oversikt trenger vi tilgang til journalene fra tidligere innleggelser i hele sykehuset, både somatikk, TSB og psykiatri. Den tilgangen har alle, uavhengig av stillingstittel, forteller ruskonsulenten.  

Det er ikke en selvfølge ved alle sykehus. Ofte begrenses journaltilgang av tekniske løsninger eller strenge tolkninger av taushetsplikt, særlig i skjæringspunktet mellom psykiatri, rus og somatikk.

Teamet består av:

• Fra psykiatrien: psykiater, erfaren lege i utdanningsstilling, psykiatrisk sykepleier, psykologspesialist og ruskonsulent
• Fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling: en overlege i rus- og avhengighet deltar via videolink
• Fra somatikken: overlege i akutt- og mottaksmedisin, erfaren lege i utdanningsstilling, klinisk sosionom og sykepleier

Dagens tverrfaglige møte nummer 2

De ulike helsearbeiderne går enten alene eller sammen til pasientene. Samtalene kan ikke gjøres når pasienten er for ruset – og heller ikke når abstinensen slår inn. God medisinering for å forebygge det siste, blir derfor viktig for at dialogen skal fungere best mulig.

Klokken 10.45 stiller det samme teamet til en ny oppsummering. Avgjørelser taes på løpende bånd. Er det behov for CT-bilde av hodet? Har pasienten penger og et sted å bo? Er noen som er på glid og trenger motivasjon for å tenke rusbehandling på sikt?  Fyller pasienten kriteriene for å inneha sertifikat, er det aktuelt med tvangsinnleggelse eller melding til barnevernet?

Én konklusjon kan gi opphav til nye problemstillinger som igjen kan gi pasienten sterke følelsesmessige reaksjoner. 

– Mitt hovedfokus er de familiære forholdene hjemme hos pasientene, samt å være ekstra oppmerksom på barna. Forholdet til barna kan det bli vanskelig å snakke om. Mange har selv reflektert over situasjonen og går med dårlig samvittighet, forteller klinisk sosionom og familieterapeut Svanhild Haualand

– Når Svanhild er syk eller fraværende, savner vi henne. Hun tar opp vanskelige ting i pasientens hverdag på så en fin måte, legger Idsøe til.  

Behandlingen kan svikte hvis pasienten er blakk

Overlege i akutt- og mottaksmedisin Tore Endresen peker på betydningen av arbeidsdeling. Ansvaret for kompliserte medisinske spørsmål er mer enn nok.

– Klarer vi som team å bedre hverdagen til pasienten, er det større sannsynlighet for at de klarer å fullføre den medisinske behandlingen, forteller Endresen.

Uten penger eller tilgang på et bad er det for eksempel vanskelig å behandle alvorlige hudinfeksjoner når sykehusoppholdet er over.

Teamet forsøker derfor å redusere slike barrierer så langt det lar seg gjøre. Den perfekte løsningen finnes likevel ikke alltid.

– Raske samtaler mellom kollegaer i forbifarten i en sykehuskorridor er ikke det samme, forteller Idsøe.

Modellen med de åpne og regelmessige tverrfaglige drøftingene rundt et felles bord har interessert flere i fagmiljøet. Personell fra andre sykehus har vært på besøk og legeforeningen skrev tidlig om prosjektet under overskriften; «Tverrfaglig samarbeid på SUS».

Felleskontor med et tydelig fellesskap

De faglige vurderingene må dokumenteres; oppfølgingsplaner, voldsrisikovurderinger, notater til fastlegen og andre vurderinger/henvisninger. Dette gjøres på et trangt, men flunkende nytt og lyst felleskontor.

De psykiatriske vurderingene blir gjort av psykiater Ingunn Kraabøl. Hun er en såkalt «liason-lege», en psykiater som jobber med psykiatriske problemstillinger hos pasienter som er innlagt på somatiske avdelinger. Før lunsj jobber hun på TOBA. Etter lunsj er hun - i likhet med ruskonsulentene - rundt på de andre sengepostene.

Alkoholskader underkommunisert

Forskning viser at hver femte innleggelse i somatikken har alkohol som en del av sykdomsbildet.

– Alkoholskadene er underkommunisert. Det er flere alkoholrelaterte dødsfall enn fatale overdoser av illegale rusmidler. Skader kan oppstå ved et lavere konsum enn det vi tidligere trodde, forteller Idsøe.

En sykepleier spør Idsøe om hun kan stikke innom en pasient på mage-tarm-avdelingen. Idsøe kjenner pasienten både fra TOBA og fra andre innleggelser.

– Det kan jeg. Den pasienten tror jeg kan klare en endring, sier Idsøe engasjert.

Samtale og motivasjon fremfor skåringsskjema

Omtrent halve arbeidstiden bruker Idsøe på å snakke med pasienter som ligger på de andre sengepostene på sykehuset. Personalet fanger opp pasienter med et høyt alkoholkonsum eller bruk av andre rusmidler.

Det er stor forskjell på hva pasientene føler de drikker, og hva som er realiteten

De får tilbud om å snakke med Idsøe eller den andre ruskonsulenten i teamet.
– Det er stor forskjell på hva pasientene føler de drikker, og hva som er realiteten, oppsummerer Idsøe. 

Treliters vodka - typisk rødt flagg

I pasientsamtalene bruker Idsøe sjelden belastende ord som rus- eller alkoholmisbruker eller alkoholiker. Skåringsverktøy benytter hun sjelden. Hun starter gjerne med hva pasienten selv tenker om eget forhold til alkohol. Noen drikker mye på jobbrelaterte møter eller reiser. Andre drikker mer jevnt, og atter andre drikker veldig mye alkohol ved få anledninger.

– Innkjøp av treliters pappvin eller treliters «Vanlig Vodka» er typiske røde flagg, særlig det siste. Man mister kontrollen over inntaket. Nettbanken forteller mye om hvor og når det drikkes.

Idsøe er særlig opptatt av eldre som kommer inn med ernæringsproblemer, ustøhet, falltendens, redusert hukommelse og/eller søvnproblemer.

– Da må man tenke på alkohol som en medvirkende faktor.

Tilbys ny refleksonsrunde

Ny forskning fra Norge viser at inneliggende pasienter er klare for å starte med reduksjon ganske umiddelbart.

Noen klarer nedtrapping overraskende enkelt. Da stråler de ved kontrollen etter tre ukers tid.

Til pasienter som aldri har snakket om alkoholkonsumet sitt med helsepersonell før, tilbyr Idsøe gjerne et par oppfølgingssamtaler etter innleggelsen.

– Noen klarer nedtrapping overraskende enkelt. Da stråler de ved kontrollen etter tre ukers tid.

Andre kan oppleve snuoperasjonen som vanskeligere enn de selv forventet. Hvis pasienten vil, tilbyr hun en ny refleksjonsrunde.

Felles henvisningsenhet i Stavanger 

– Kommunene har varierende tilbud for de voksne. Trenger pasientene mer spesialisert behandling og selv ønsker det, sender jeg henvisning til Inntaks- og oppstartsteamet i Helse Stavanger.

Inntaks- og oppstartsteamet er en sentral vurderingsenhet for alle som søkes til behandling til TSB. Idsøe jobber også der.

– Mine vurderinger på sykehuset kan gå rett til den enheten. Det sparer pasienten for tid og meg for dobbeltarbeid.

Idsøe tar fram en egenprodusert brosjyre der også telefonnummeret til ruskonsulentene står.

– Kan pasientene ringe rett til dere etter at de er utskrevet?

– Ja. Det å ha lett tilgang på en prat kan være avgjørende. Det er ikke så ofte noen tar kontakt, men bare å vite at de kan ringe, kan være en trygghet, avslutter Idsøe. 

 – Forebygger nye innleggelser

 – Dette er virkelig et godt eksempel på å organisere seg rundt pasienter med komplekse behov, sier Stig Tore Bogstrand. Han er professor II ved Avdeling for folkehelsevitenskap, Institutt for helse og samfunn.

– Mitt inntrykk er at rus, psykiatri og somatisk behandlingstilbud ofte er spredt både organisatorisk og geografisk ved mange sykehus. Men her får pasienten  behandlet sin sammensatte problematikk ved samme innleggelse.

Han påpeker at det virker bedre både for pasienten og helsevesenet ved at man forebygger nye innleggelser. 

– Kanskje klarer man å behandle den underliggende årsaken til den akutte tilstanden, for eksempel et høyt alkoholkonsum som fører til akutt fallskade.