-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet

Helle Wessel Andersson, forsker i KoRus Midt.
Helle Wessel Andersson, forsker i KoRus Midt.

Ny studie: Mye uoppdaget rus i psykiatrien

Hele 42 prosent av alle menn som er innlagt for psykiske lidelser har samtidig risikofylt rusbruk. — Rusmisbrukere er underdiagnostisert i psykiatrien, sier Helle Wessel Andersson, forsker i KoRus Midt. En ny studie har kartlagt hvilke pasienter som er ekstra utsatt for den doble lidelsen.

I fjor avdekket en tilsynsrapport fra Helsetilsynet store mangler i psykiatrien når det gjelder utredning av pasienter med en mulig ruslidelse. Det er grunn til å anta at mange har et uoppdaget rusproblem, som står i veien for godt utbytte av den behandlingen de får for sine psykiske lidelser.

- Studier har tydet på at det kan være for lite kunnskap om ruslidelser blant de ansatte i psykiatrien, slik at de ikke greier å gjenkjenne symptomene på problematisk rusbruk. Ruspasienter er en oversett gruppe i psykiatrien. De er underdiagnostisert og underidentifisert, sier Helle Wessel Andersson, forsker i KoRus Midt.

Pasienter med psykiske uhelse er spesielt utsatt for konsekvensene av rusmiddelbruk. Dette er godt dokumentert i en rekke studier. Rusbruken går ut over effekten av behandlinga, de utviser oftere problematferd i behandlingssituasjonen og har en mer komplisert tilfriskningsprosess. Mer kunnskap om hvem disse pasientene er, vil gjøre det lettere å identifisere dem, og dermed gi dem bedre hjelp.

Den første av sitt slag i Europa

Helle Wessel Andersson har, sammen med Solveig Ose, Torleif Ruud og Solfrid Lilleeng, studert data fra hele landets pasientgruppe innen psykisk helsevern, for å finne ut hvor utbredt rusbruk er hos disse pasientene. Studien er den første av sitt slag i Europa. Tidligere undersøkelser om samme tema har bare tatt for seg pasienter med de mest alvorlige lidelsene.

I 2012 fikk forskningsinstituttet Sintef i oppdrag fra Helsedirektoratet å innhente data både om pasientene som mottar behandling for psykiske lidelser – både om de som var innlagt på institusjon og de som mottok poliklinisk behandling. Sintef samlet informasjon om rusvanene til 2358 innlagte pasienter og 23167 pasienter fra poliklinikk. Disse dataene forteller oss mye om hvem som er mest utsatt for samtidige rus- og psykiske lidelser. Kunnskapen kan brukes til å nå den aktuelle pasientgruppen med et bedre tilpasset tilbud.

Dobbelt så mange menn som kvinner

Forekomsten av ruslidelser er høyest hos pasienter med så alvorlige psykiske lidelser at de er innlagt, de såkalte døgnpasientene. Mørkest ser det ut for unge menn. Hele 42 % av alle menn som er innlagt for psykiske lidelser har samtidig risikofylt rusbruk. Hos kvinnene er tallet 24 %. Tallene er lavere hos pasienter som kommer inn for konsultasjon med behandler på poliklinikk, men forholdet mellom kvinner og menn er det samme. Andelen menn med rusproblem (20%) er dobbelt så stor som hos kvinner (10 %) også blant de polikliniske pasientene. Justert for de enkelte diagnosene kan kjønnsforskjellene bli enda større. En mann med bipolare lidelser har tre ganger større risiko for å få en ruslidelse, enn det en kvinne med samme diagnose har.

Dette kjennetegner de mest rusutsatte

Risikoen for samtidig ruslidelse er ulikt fordelt på forskjellige psykiatriske diagnoser. Mens pasienter med spiseforstyrrelser i liten grad har ruslidelser, er pasienter med schizofreni, andre psykoser og bipolare lidelser svær utsatt for dette. 50 % av alle mannlige døgnpasienter med diagnosen schizofreni  og 52 % med personlighetsforstyrrelser, har en samtidig risikofylt rusbruk.

Det gir en pekepinn på hvor det er lurt å sette inn ressursene når ruspasienter skal identifiseres. Studien avdekker også andre kjennetegn på de mest utsatte pasientene: De har lav utdanning, bor ikke sammen med en partner og mangler lønnsinntekt.

- Kunnskapen denne studien gir oss, er nyttig dersom man skal velge ut enkelte grupper innen psykiatrien for nøyere oppfølging med tanke på rusrisiko. Kanskje kan man vurdere å screene enkelte pasientgrupper for å fange opp de mange uoppdagede ruslidelsene, sier Helle Wessel Andersson.

Med målrettede og tilpassede tiltak for risikoutsatte pasientgrupper kan man forebygge utvikling av alvorlige ruslidelser og samtidig bedre effekten av den psykiatriske behandlingen.

- Det er behov for mer forskning om hvilke tiltak som egentlig finnes for denne pasientgruppen og hvilken effekt tiltakene har. Vi trenger bedre tilrettelagt behandling for pasienter med sammensatt problematikk, fastslår Wessel Andersson.

 

 

 

Les mer om følgende emner: