Nye tall: 13 prosent av unge er pårørende til foreldre og søsken med rusproblemer

Torsdag lanserer  Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet en stor undersøkelse om unge pårørende.

Årets nasjonale pårørendeundersøkelse er utført av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet. 164.000 unge i alderen 16 til 25 år er pårørende til foreldre, søsken eller ektefelle/samboer, mennesker som de unge står aller nærmest. De utgjør 24 prosent av unge i Norge i denne aldersgruppen.

Den nærstående kan være fysisk syk, ha en funksjonsnedsettelse, rusavhengighet eller psykiske lidelser.

Litt flere enn halvparten av de unge  (90.000) er pårørende til egne foreldre (inkludert steforeldre og bonusforeldre). Litt mer enn 40 prosent (over 70 000) er pårørende til søsken. De resterende 2 prosentene ( 2 600) er pårørende til en samboer eller ektefelle.

Nedprioriterer egne behov

• Et gjennomgående trekk i undersøkelsen er at mange unge pårørende nedprioriterer sosiale behov for å være tilgjengelige for den som er syk. Én av fire rapporterer mindre kontakt med venner, og nesten halvparten opplever at de må være tilgjengelige – en slags varig beredskap.
• Beslektet med følelsen av å alltid være tilgjengelig, er følelsen av å måtte holde seg i nærheten av hjemmet, som 33 prosent kjenner i stor eller til en viss grad.
• Årets undersøkelse viser at unge pårørende generelt er mindre fornøyde med forholdet til vennene og oftere opplever utenforskap, enn ungdomsbefolkningen for øvrig.
• 27 prosent av pårørende mener de gjør det dårligere på skolen enn de ellers ville gjort, og 23 prosent har mindre kontakt med venner.

Flere har helseproblemer 

Det er langt høyere forekomst av langvarige helseproblemer blant gruppen av unge pårørende enn annen ungdom. Mer enn halvparten av unge pårørende oppgir å ha langvarige sykdommer eller helseproblemer, mot 35 prosent av ungdom ellers.

Det er tydelige forskjeller mellom hvordan unge pårørende og andre unge vurderer egen fysiske og psykiske helse. Særlig gjelder dette for den psykiske helsen.

Blant unge pårørende gir 13 prosent høy skår til egen psykiske helse, som er 8 prosentpoeng lavere enn andre unge. 49 prosent gir lav skår, som er hele 16 prosentpoeng høyere enn andre unge.

Hvilke sykdommer er årsaken? 

Psykisk sykdom eller psykiske lidelser hos nærstående er den vanligste årsaken til å være ung pårørende. Nesten halvparten oppgir at de er pårørende til en med psykisk sykdom.

Totalt er 13 prosent unge pårørende til noen med rusproblemer. Når det er far man er pårørende til, er det mer vanlig at årsaken er rusmisbruk enn det er når man er pårørende til andre.  5 prosent er pårørende til nærstående  med samtidig rus og psykisk lidelse. 

– Skremmende dårlig

– Dette er skremmende dårlig for denne ungdomsgruppen. Vi har visst lenge at unge pårørende er en risikogruppe, men de blir fortsatt glemt. Vi svikter, sier Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen.

– Mange har levd og lever tett på rus, psykisk sykdom og alvorlige belastninger, men likevel ikke fått hjelpen de trenger. Det holder ikke å snakke med og om dem. Vi mangler heller ikke kunnskap, vi mangler handling, sier hun

Hun mener at Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet må ta ansvar og få på plass en forpliktende handlingsplan sammen.

–Tidlig innsats er avgjørende, skal vi få snudd de dystre resultatene vi ser her for unge pårørende fremover.

Det trengs også en bevissthetskampanje, så det blir klart for de unge hvor man kan søke hjelp og finne ut at man ikke er alene, avslutter hun.

Helsedirektøren: Blir ikke alltid sett

– Undersøkelsen gir oss ny kunnskap om en viktig gruppe pårørende som ikke alltid blir sett og anerkjent, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding.

Undersøkelsen viser at unge pårørende som er i kontakt med ulike hjelpetjenester ikke alltid opplever å bli sett eller tatt på alvor som pårørende.

– Helsetjenestene skal ivareta hele familien. Det innebærer å se barn og unge som har omsorgsoppgaver, identifisere behov tidlig og sørge for oppfølging som er tilpasset deres livssituasjon, sier Lofthus.

Helsestasjon for ungdom, studenthelsetjenester og tilbud i regi av frivillige og ideelle organisasjoner pekes på som viktige lavterskelarenaer. Disse kan bidra til at unge pårørende får tilgang til råd, støtte og hjelp på et tidlig tidspunkt.

Helsedirektoratet vil bruke funnene fra undersøkelsen i det videre arbeidet innen pårørendefeltet.

Mer livserfaring og ansvar

På den positive siden viser undersøkelsen at  én av tre unge pårørende ser ut til å klare seg godt, og opplever høy tilfredshet med ulike sider av livet.

Ungdomsbefolkningen som helhet har stor tro på at de selv kan påvirke egen fremtid, og det gjelder også unge pårørende. De skårer høyere enn andre på utsagn som handler om livserfaring og ansvar – ressurser som for mange blir en positiv drivkraft snarere enn en belastning, heter det i undersøkelsen.