Alkoholen styrte livet hans. Så ble han reddet av krigen.

– Hvis jeg ikke var blitt mobilisert, hadde jeg sikkert drukket ennå.

Roman Podyko snakker lavt der vi sitter rundt et bord på HAB – Lviv Habilitation Center. Vi befinner oss som navnet røper i byen Lviv, helt vest i Ukraina.

Roman forteller om tiden før han havnet i forsvaret, der alkohol fikk ta større og større plass i hans liv. Miljøet han jobbet i ble også hans venner, et miljø der bruk av alkohol var stort.

– Jeg hadde nesten ikke smakt alkohol før jeg begynte å jobbe, men jeg reflekterte ikke over at drikkingen kunne være farlig, sier 38-åringen.

Var alkoholavhengig

Han var i praksis tungt alkoholavhengig da han i juni 2023 ble mobilisert av det ukrainske forsvaret. Han ble alvorlig skadet ved fronten i oktober samme år.

Jeg kunne ikke forstå at det var noen i verden som hadde bruk for meg lenger

Det ene benet måtte amputeres under kneet, det andre fikk et komplisert brudd. I perioden etter den medisinske behandling kjente den skadede soldaten seg verdiløs.

– Jeg kunne ikke forstå at det var noen i verden som hadde bruk for meg lenger, minnes han.

Senteret ble redningen
Samtidig husket han hva han tenkte på da han var ved fronten, da han forsto hvilken livsfare han befant seg i. Det fikk Roman til å innse hvordan alkoholen frem til nå hadde styrt livet hans. Soldater opplever grusomme ting ved fronten, alkoholen døyver inntrykkene – slik var det også for Roman.

Redningen skulle bli et rehabiliteringsopphold hos HAB-Lviv Habilitation Center. Her fikk han god hjelp fra psykologer og andre ansatte, i tillegg til andre veteraner som strevde med livet etter at de var blitt skadet.

Ikke spesialister på rus

Habiliteringssenteret i Lviv jobber ikke spesielt med rusavvenning, selv om en del av pasientene sliter med rus. Her fyller de dagene med ulike aktiviteter, kombinert med samtaler. Og det er null-toleranse for rus.

– Jeg har grepet alle mulighetene jeg har fått her. Det har vært avgjørende for hvor jeg står i dag, sier Roman.

Typiske aktiviteter er å ri hest, gå i fjellet, spille et instrument eller trene fysisk. Men det er også viktig med sosialisering, både med andre veteraner og helsepersonell.

Roman er ferdig med oppholdet sitt nå, men kommer med jevne mellomrom for å drikke kaffe og spille brettspill med de pasientene som til enhver tid er knyttet til senteret. Og for å hjelpe andre veteraner.

– Jeg deler mine erfaringer og gir råd til dem som vil ha det, sier han.

Posttraumatisk vekst

Roman mener bestemt at krigen, til tross for skadene han har pådratt seg, reddet livet hans. Ikke bare det. Han mener erfaringene under og etter at han ble skadet har gjort ham sterkere – ikke minst psykisk.

På fagspråket heter dette posttraumatisk vekst, noe de med jevne mellomrom ser på HAB Lviv. Typiske endringer kan være økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker, eller nye prioriteringer i livet.

Posttraumatisk vekst har det blitt forsket en del på de siste 30 årene. I Kristin Alve Glads doktorgradprosjekt fra 2020 kom det frem at foresatte til 64 prosent av de som overlevde terroren på Utøya hadde registrert positive personlige endringer hos barna.

Kan når som helst ringe

–-Til tross for at jeg ikke lenger er pasient her, kan jeg når som helst ringe hit og snakke med en psykolog eller en av de andre ansatte. Det gjør livet mitt mye enklere, sier han.

Jeg tror opplevelsene fra krigen hadde fått meg til å slutte å drikke uansett

Den tidligere soldaten er hverken sint eller skuffet over hvordan han tidligere levde sånn at alkoholen styrte livet hans. Han ser på det som et tilbakelagt stadium. Nå er han bare opptatt av å se fremover. Han har rukket å treffe en dame som han har giftet seg med, og de har kjøpt et hus her i Lviv-regionen.

– Jeg tror opplevelsene fra krigen hadde fått meg til å slutte å drikke uansett, men hjelpen jeg har fått på HAB Lviv gjør at jeg står mye stødigere.

Helikopterpiloten som ble psykolog

Serhiy Titarenko var mannen som først så behovet for et tilbud som HAB Lviv Habilitation Center gir. I 2014 var han major og helikopterpilot i det ukrainske forsvaret. Russland hadde annektert Krym. 1. juli var Titarenko ute på et rekognoseringsoppdrag i Mylokaiv-regionen da helikopteret han var navigatør i, ble skutt ned av russerne.

– Helikopteret vårt styrtet fra 100 meters høyde, forteller han.

Titarenko ble hardt skadet, men en av de andre i mannskapet reddet ham ut av det brennende helikoptervraket. Den unge majoren fikk et brudd i ryggen og  måtte innfinne seg med å tilbringe resten av livet i en rullestol.

I den lange rehabiliteringstiden som fulgte, lette han etter en ny mening med livet. Han forsto etter hvert av han kunne være til hjelp for andre soldater som var skadet, men følte at han manglet den faglige kompetansen som var nødvendig.

I 2017 fullførte han et ett-års psykologiprogram på det katolske universitetet i Lviv. Titarenko menta han trengte mer kunnskap, og i 2020 ble han uteksaminert med en master i psykologi.

– Etter det begynte jeg å jobbe som psykolog på et senter som satte søkelys på krigsveteraner og deres familier.

Tomrom i tilbudet til veteraner

Antallet veteraner med ulike psykologiske traumer og rusproblemer økte, og etter at fullskalakrigen brøt ut i februar 2022, har antallet tilfeller eksplodert. Etter en periode kjente den ferske psykologen at han var helt utbrent. Derfor sa han opp jobben sin.

Vi så at det manglet et tilbud som hjalp veteranene med å returnere til det sivile livet etterpå 

– I januar 2024 traff jeg Anna Horkun, som nå er prosjektleder for Lviv HAB Habilitation Center. Vi var begge enige om at det ukrainske helsevesenet er relativt gode på fysisk og psykisk rehabilitering den første tiden etter at soldatene blir skadet. Men vi så at det manglet et tilbud som hjalp veteranene med å returnere til det sivile livet etterpå. 

Hvor mange skadede krigsveteraner det er i Ukraina, er usikkert. Men nye tall viser at nær 600 000 ukrainske soldater har mistet livet, blitt skadet eller er savnet så langt.

– Mange veteraner er fortsatt i soldatbobla, men livet etter at de er blitt skadet, ligner ikke på noe de har opplevd før. Selv var jeg helt passiv de første seks måneden etter skaden. Jeg vet godt hva de som kommer hit, kjenner på, sier han.

Pilotprosjekt som skal vokse

Lviv HAB Habilitation Center er sitt første i sitt slag i Ukraina og har plass til 30 veteraner. De ukrainske myndighetene bidrar ikke  økonomisk. Samtidig jobbes det i kulissene med å endre lover slik at tilbud om deltagelse i denne typen sentere skal bli lovfestet.

– Men det er mye lobbyvirksomhet som gjenstår før det er på plass, understreker han.

Idéen til senteret fikk han etter et besøk i USA. Det ukrainske miljøet i Los Angeles fikk nyss om den skadede helikopterpiloten, og inviterte ham over dit. Oppholdet varte i omtrent ett år, men det var ingen feriekoloni.

Han brukte mye tid på å venne seg til å sitte i rullestol, og han besøkte sentre som inspirerte ham til å etablere Lviv HAB Habilitation Center.

Plass til sivile

Selv om de fleste som kommer til senteret er veteraner, er tilbudet også åpen for familie og foresatte. Både fordi det er viktig, men også fordi det kan være krevende å være pårørende til en skadet veteran – ikke minst dersom de sliter med rus og psykiske utfordringer.

En av dem er Andriana Opryshko, ansatt som administrator i Lviv HAB Habilitation Centre, men opprinnelig kom hun hit for å få hjelp.

– Jeg er selv pårørende til et familiemedlem som ble skadet i krigen, forklarer hun.

Etter hvert ble belastningen på familien så stor at hun søkte seg hit for å snakke med en psykolog for å rydde opp.

– Jeg har hatt flere samtaler med Serhiy, sier hun og kikker bort på Titarenko som sitter ved siden av henne i sofaen. Nå er de kollegaer ved senteret.

Behovet er enormt

Gründeren Titarenko er optimist og har klare tanker om fremtiden:

– Behovet for det vi driver med her er enormt. Håpet er å rulle ut en rekke lignende sentere rundt om i landet, avslutter han.

I løpet av de tre ukene veteranene bor her får de presentert et tettpakket program. Noe er obligatorisk, men noe er frivillig basert på ønske og interesse.

Tilbudet består av: 

Praktisk trening: Beboerne øver på matlaging, shopping, bruk av kollektivtransport, besøk postkontorer og offentlige tjenester på egenhånd. Personalet speiler bevisst utfordringene veteranene vil møte hjemme.

Mental trening: Individuelle økter med psykologer, gruppediskusjoner og «sosial læring» med mål om å bearbeide krigserfaringer, gjenoppbygge en følelse av identitet som veteran og planlegge fremtiden.

Idrett: Deltagerne kan ta del i en rekke idretter, blant annet bueskyting, cross-fit og bordtennis.

Øvrige tilbud: Kintsugi kunstterapikurs, workshops, kulturelle utflukter, yoga og et nyåpnet treningssenter der turnusleger hjelper veteranene med å jobbe med traumer og kroppsbilde i en ikke-klinisk setting. I tillegg har senteret et lydstudio der deltagerne kan spille instrumenter.

andre.kjernsli@gmail.com