Revidert LAR-retningslinje ut på høring

— Prosessen har det siste året blitt forsinket på grunn av Covid 19-pandemien, men nå blir anbefalingene til ny LAR-retningslinje sendt på ekstern høring i løpet av 2-3 uker hvis alt går etter planen, sier Christian Ohldieck. Han er seniorrådgiver i Helsedirektoratet og prosjektleder for revisjon av gjeldende retningslinje. 

Ronny Bjørnestad er leder i proLAR Nett. Han ser frem til at det nå endelig kommer nye anbefalinger:

— Vi syntes arbeidet med revideringen av retningslinjen har tatt uhorvelig lang tid. Det er over 10 år siden den opprinnelige retningslinjen ble lagt frem, og behovet for revidering har vært stor lenge, sier Bjørnestad. 

En bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra brukere, fagfolk med klinisk erfaring, fra spesialisthelsetjeneste og fra kommuner samt forskere har hatt et langvarig arbeid med å komme frem til anbefalingene. Arbeidsgruppen er et rådgivende organ og har levert sine innspill til Helsedirektoratet. 

— Oppdraget har vært å komme med anbefalinger til revidering av "Nasjonal faglig retningslinje for behandling av personer med opioidavhengighet". Det innebærer likevel at det aller meste av innholdet omhandler LAR, sier Ohldieck. Gjeldende retningslinje er fra 2010.

Etter en intern høringsrunde i direktoratet blir nå siste hånd lagt på teksten før Helsedirektoratet sender anbefalingene ut på ekstern høring i løpet av få uker, med en høringsfrist på tre måneder.

— Bred kompetanse i arbeidsgruppen

— Det er kunnskapsgrunnlaget, som inkluderer forskning, klinisk erfaring og brukererfaring, som legges til grunn. En sentral del av grunnlaget for utarbeidelsen av anbefalingene er arbeidsgruppens vurderinger og innspill. Gruppen har vært sammensatt spesielt for sin kompetanse innen LAR. Men det er Helsedirektoratet som er avsender og "eier" av retningslinjen, og anbefalingene har derfor også vært på en intern høring i direktoratet. På den måten sikrer man at det som sendes ut på ekstern høring er godt forankret i Helsedirektoratet, sier Ohldieck.

Endelig versjon i løpet av høsten

Han sier at høringsinstanser blir brukerorganisasjoner, fagmiljø, forsknings- og kompetanseenheter og andre som blir berørt av og kan ha interesse av å avgi høringsinnspill. Ohldieck vil ikke nå, før anbefalingene er sendt ut, gå inn på det konkrete innholdet. Men han håper høringsinstansene vil dykke godt ned i forslagene og bidra med innspill.

— Jeg håper instansene setter av god tid, for å si det sånn. Det er et omfattende materiale som skal ut på høring, og vi er veldig interessert i få innspill, slik at den endelige, reviderte retningslinjen blir så god som mulig, sier Ohldieck.

Den endelige retningslinjen blir gjeldende fra en gang til høsten. Nøyaktig tidspunkt vil avhenge av mengden og innholdet i høringsinnspillene. Etter høringsrunden blir det en prosess i direktoratet der alle høringsinnspillene vil bli vurdert nøye og samlet, før publisering. Retningslinjen blir så gjeldende fra det tidspunktet Helsedirektoratet publiserer den.

— Må bli mer tillitsbasert

Brukerrepsentantene i arbeidet med ny retningslinje har særlig vært opptatt av at det må bli større valgfrihet når det gjelder type medisin. Ronny Bjørnestad i proLAR Nett forventer flere positive endringer:

— Når den nå kommer håper vi det er positive endringer som sikrer mer forutsigbarhet for brukere i LAR. Vi håper spesielt det legges opp til en mer "tillitsbasert" tilnærming uten for mye kontroll. Brukere med lang fartstid og som står stabilt i behandlingen, bør kunne få disponere sine legemidler for en mye lenger periode enn 1 uke. Valgfrihet i forhold til hvilken medisin man vil gå på bør også bli tydelig. 

— For oss er det også en kampsak at brukere i LAR skal kunne få sine nødvendige medisiner av fastlege eller spesialisthelsetjenesten ved siden av LAR behandlingen. Og dette må ikke stå som hinder for utleveringsordningene. Vi håper at arbeidsgruppen har brukt mye tid på å sette seg inn i hvordan det kan oppleves å være LAR pasient, med fokus på å finne en tilnærming som ivaretar de mest prekære behovene en måtte ha. LAR må bli bedre på å se "hele" menneske, og også bistå med andre helseutfordringer dersom det trengs, sier Bjørnestad. proLAR Nett var en av flere brukerorganisasjoner som har vært representert i arbeidsgruppen. Men Bjørnestad forteller at organisasjonen ikke har hatt sin representant med hele tiden pga et avsluttet arbeidsforhold.

Rus & Samfunn kommer tilbake til det konkrete innholdet i anbefalingene i forbindelse med at de blir sendt ut på høring.