Roper etter mer helsehjelp til innsatte med rusproblemer

Rapporten «Rus og Helseutfordringer i fengsel» ble overrakt statssekretær John-Erik Vika i Justisdepartementet i går morges. Den viser et fengselsvesen i krise. Likevel var hverken politikerne eller innlederne på frokostmøtet overrasket over innholdet i rapporten. For slik har det vært lenge.  Noen bedring de siste årene har man ikke sett. Kanskje heller en forverring.   

Her kan du lese hele rapporten.

Får ikke den helsetjenesten de har krav på

Rapporten bygger på svar fra over 1000 fengselsansatte. Den tegner et bilde av soningsforhold uten tilstrekkelig helsehjelp.

Til tross for at over halvparten av de innsatte har brukt narkotiske stoffer daglig de siste seks måneder før soning, får kun 5,5 prosent tilbud om rusbehandling.

Kvinnene sliter med mer psykisk sykdom, større rusproblemer, mer selvskading og har flere selvmordsforsøk enn mennene, men har likevel minst tilgang til hjelp. Kun tre fengsler, alle lokalisert på Sør- og Østlandet, tilbyr rustilbud for kvinner. Mange kvinnelig innsatte som får tilbud om hjelp for rusavhengighet, må derfor velge mellom hyppig besøk av pårørende eller et behandlingstilbud.  

Dagens situasjonsbeskrivelse skjer til tross for at Helse- og omsorgsdepartementet i 2020 ga helseforetakene beskjed om å etablere spesialisthelsetjenesten (TSB) ved alle fengsler. Riksrevisjonens vurdering to år senere, var at helsetjenesten fortsatt hadde store mangler.

Dagens tall viser at kun 10% av de ansatte mener at de innsatte får nok hjelp for rus- og psykiske problemer. Flesteparten, ni av ti, mener at tilbudet er blitt dårligere eller er på samme nivå som for to år siden.

Bemanningskrise

Rapporten understreker at tynn grunnbemanning av fengselsbetjenter gjør at arbeidstiden benyttes mer og mer til brannslukking. Akutte hendelser med for eksempel rus, utagering, vold og selvskading medfører at innsatte blir overlatt til seg selv, innelåst på cellene

. Derfor må man nedprioritere arbeidet med å kartlegge den enkeltes behov for helsehjelp. Nedprioritert blir også å og sette inn relevante tiltak, gjennomføre meningsfulle aktiviteter og øke trivselen, samt sørge for at kontaktbetjentene får til kontinuerlig og tett oppfølging av den enkelte innsatte. Pårørendebesøk og tid til planlegging av fremtiden utenfor murene blir også skadelidende.

Dealing innenfor murene

– Alt dette gir mer grubling og dårligere søvn – og mer rus. Det er ille at LAR-pasientene får utdelt større doser enn de trenger. Da blir det dealing med andre innsatte. Noen starter sin karriere der, forteller Simen Iskariot Larsen, tidligere rusavhengig og innsatt.

Eline Eksjø (fengselsbetjent) fortsetter:

– Det florerer av rus i norske fengsler. Blir de innsatte tatt med rusmidler, settes de i isolasjon når de egentlig trenger hjelp. Dere må prioritere penger til økt bemanning! avslutter hun og ser direkte på politikerne.

Nyansering av statistikken

Forsker Anne Bukten fortalte at økt satsing på hjemmesoning med fotlenke har resultert i at kriminelle uten alvorlige ruslidelser ikke lenger blir satt i fengsler.

–Når de sykeste lovbryterne i større grad blir samlet bak murene, medfører det større behov for helsehjelp og økt bemanning. Men rapporten viser at det motsatte skjer, oppsummerte forskeren.

Politiske løsninger

Ingunn Foss (H), Andreas Skjalg Unneland (SV) og Odd Harald Hovland (Ap) var enige om rapportens hovedkonklusjon: behov for økt bemanning. De hadde likevel ulike syn på både årsaken til utviklingen og fremtidig økonomisk satsning. Arbeiderpartiets representant gjorde Solbergregjeringens ostehøvelkutt til et stort poeng. Han kunne også forklare at regjeringen enda ikke hadde fått rettet opp skaden. Dyrtidens prisvekst har dessuten spist opp de økte bevilgningene i denne stortingsperioden. SV var villig til å satse mer, mens Høyre-representanten mente at bemanningsproblemene i hovedsak skulle løses med effektivisering.