Røykestudie med LAR-pasienter: Stumpet ikke røyken helt, men reduserte kraftig

Kenneth Gundersen er en av 259 deltakere i en studie gjennomført ved LAR-poliklinikker i Bergen og Stavanger .Målet var å halvere sigarettbruken.

– Det var et fantastisk prosjekt. Både jeg og samboeren min klarte å redusere kraftig. På det beste var vi nede i et par sigaretter daglig, forteller han.

Ukentlige samtaler fungerte godt og bidro til å øke motivasjonen. Han fikk både røykeplaster og nikotintyggegummi, og mener plasteret fungerte best. Etter at prosjektet ble avsluttet, gikk det ikke like greit.

– Det skjedde en del stress i livet, og røykeplaster er dyrt. Da jeg var en tur i Sverige, kjøpte jeg tobakk, og så var det gjort. Nå er jeg oppe i 20 om dagen igjen, forteller Gundersen.
Han har både astma og søvnapné, og merket vesentlig bedring i perioden han røykte mindre. Nå håper han prosjektet blir et permanent tilbud for pasienter i LAR.

– Jeg angrer på at jeg begynte igjen, men akkurat nå er det ikke så lett å få det til alene. Et tilbud med støtte, oppfølging og røykeplaster hadde vært bra, sier han. 

53-åringen fra Stavanger har røkt siden han var 13-14 år gammel, og begynte tidlig å ruse seg. Nå har han vært i LAR i syv år.

Bedre helse med færre sigaretter

Pasienter med ruslidelser som får legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en gruppe med høy sykdomsbyrde, redusert livskvalitet og høy risiko for tidlig død.

Studien ble gjennomført fra april 2022 til oktober 2023.

– Målet var at deltakerne skulle klare å minst halvere sigarettbruken. 30 prosent klarte det. Et godt og spennende resultat, mener doktorgradsstipendiat og spesialist i rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus, Karl Trygve Druckrey-Fiskaaen.

Mange ruspasienter har dårlig helse og de aller fleste røyker. Ser vi bort fra overdoser, er hjerte- og lungesykdommer den hyppigste årsaken til tidlig død. Studien viser at nikotinerstatning kombinert med støttesamtaler har god effekt.

– Å bli sett og tatt på alvor i tillegg til røykeplaster ser ut til å fungere. Det hjelper å ha noen å snakke med det om. Det er kjekt å se at noen av tiltakene vi forsøker, ser ut til å hjelpe, og at dette kan være en måte å gripe an dette problemet på, sier forskeren.

Dårlig lungehelse skyldes i stor grad røyking. Ellers i befolkningen er andelen røykere kraftig redusert. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det bare 8-10 prosent i befolkningen generelt som røyker.

– Når det gjelder norske ruspasienter, er det 90- 95 prosent som røyker. Det internasjonale tallet for gruppen er 85 prosent, forteller Druckrey-Fiskaaen.

Samtaler og røykeplaster

Studien er tredelt og handlet om røyking, trening eller ernæring. De som sa seg villige til å være med i studien, visste ikke hvilket av de tre feltene de skulle delta i.

– I andre prosjekter med røykekutt er det ofte et inngangskriterium at de skal være motiverte til å gjøre en endring. I denne studien var det ikke et krav at de skulle være motiverte, bare at de var villige til å være med i en studie.

Andre erfaringer med røykeslutt hos ruspasienter har ikke gått så bra. Derfor er tanken at røykereduksjon vil være et nyttig første steg.

– Det beste er selvsagt å slutte helt, men reduksjon gir også helseeffekt. Erfaringer fra prosjektet er at flere ble motiverte og kunne tenke seg å slutte helt. Etter at studien ble avsluttet, må de ta kostnadene selv. Det er krevende, og flere rapporterte at de ble vanskeligere å holde seg. Det er et godt argument for at dette burde bli et kontinuerlig tilbud, understreker forskeren.

– Studien har gode resultater. Hva med veien videre?

– Nå jobber vi med å få et tilbud over tid til pasienter i LAR. Jeg tenker det kan gjøres slik vi gjorde det under studien med gratis produkter og regelmessige samtaler om temaet. Jeg har snakket med min sjef og skal gjøre en kost-nytte-analyse sammen med en kollega. Vi gjorde studien så praksisnær som mulig, slik at vi enkelt kan overføre modellen til for eksempel poliklinikken.

Ønsker et permanent tilbud

Han anslår kostnadene på røykeplaster per person til 800-900 kroner i måneden. I tillegg kreves litt økt arbeidsinnsats fra personalet.

– Alt i alt er det ikke snakk om store summer. Klarer mange å redusere røyking med 30 prosent, vil det spare framtidige sykdommer som hjerteinfarkt, slag og lungekreft, tilstander som krever mye dyrere behandling. Vi undersøker også om samtaler rundt røykereduksjon kan dekkes innenfor dagens takstsystem, sier forskeren.

 I dag er naltrekson og antabus for alkoholavhengighet på blå resept. Preparater som er til hjelp ved nikotinavhengighet, dekkes ikke.

Håper å gjennomføre tiltaket lokalt

Druckrey-Fiskaaen jobber for tiden med å fullføre doktoravhandlingen. I tillegg prøver han å få til en lokal implementering av tiltaket.

– På døgnposten vår har vi ikke et fast opplegg for å hjelpe pasientene med røykeslutt eller reduksjon. Snakker jeg med kolleger sier de «jaja, røyking er ikke så farlig, noe må de jo ha.»

Det er også en oppfatning blant mange av pasientene. Men tilbyr vi ikke hjelp og støtte, får de ikke sjansen til å redusere, understreker Druckrey-Fiskaaen.

Nå er det samlet inn oppfølgingsresultater. Ett år etter at prosjektet ble avsluttet, er deltakerne spurt om de røyker mer eller om de har klart å holde forbruket nede. Resultatene er ennå ikke analysert.