-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Har du en ruslidelse, er det også sannsynlig at du har en personlighetsforstyrrelse.
Det er en sterk sammenheng mellom rus og personlighetsforstyrrelser, fastslår Sigmund Karterud, professor i psykiatri.
I desember ble en fagdag om rus og personlighetsforstyrrelseren avholdt på Oslo universitetssykehus. I sitt innlegg kom Karterud inn på hvordan rus, følelser, emosjonsregulering og personlighet henger sammen.
– I Norge har 10 prosent av befolkningen et problem med misbruk. Av de som har alkoholmisbruk, har ca. 30 prosent en personlighetsforstyrrelse. Blant de som misbruker stoff, har ca. 50 prosent en personlighetsforstyrrelse. Og sammenhengen er enda sterkere når det gjelder dem med full avhengighet, forklarte Karterud under fagdagen. Han er også tidligere overlege ved seksjon for personlighetspsykiatri ved Oslo Universitetssykehus.
Lidelsene overlapper
Karterud forteller at rusmisbruk er hyppigst forekommende blant de som har antisosial og borderline personlighetsforstyrrelse. Men at det også allment sett er en sterk sammenheng mellom personlighetsforstyrrelser og ruslidelser.
– De overlapper, så vi kan anslå at samtidig rus og personlighetsforstyrrelse forekommer hos 3 til 4 prosent av befolkningen.
Karterud viser til den amerikanske NESARC-studien, som inkluderte 43.000 personer. Den viste at symptomlidelser som alvorlig depresjon, bipolar I og II-sykdom, spesifikke fobier og generalisert angstlidelse ikke hadde noen sammenheng med fortsatt ruslidelse etter tre år. Fortsatt ruslidelse var derimot sterkt assosiert med antisosial, borderline og schizotyp personlighetsforstyrrelse.
– Det er interessant å se på hva som spiller inn og predikerer fortsatt ruslidelse i neste bølge, og hvilken rolle psykiske lidelser spiller for fortsatt avhengighet, sier han.
Dypt lokaliserte emosjoner
Når det gjelder sammenhengen mellom rus og personlighet, mener Karterud det er viktig å forstå hva det er ved personligheten som gjør individet sårbart for rus.
– Hva er grunnkomponentene ved personligheten som har betydning for utvikling av rusproblemer? Temperamentdelen har stor betydning. Det samme har tilknytningsmønsteret vårt og hvilken mentaliseringsevne vi har, og disse komponentene henger også sammen, forklarer Karterud.
Kan øve opp evnen å regulere følelser
De primære emosjonene er lokalisert dypt i oss, i hjernestammen. De har nær forbindelse til sentra i mellomhjernen som amygdala, hypothalamus etc. Rusen griper inn i reguleringen av primære emosjoner.
– Hadde vi ikke hatt primære emosjoner, hadde vi ikke hatt ruslidelser heller, påpeker Karterud. Stadig bruk av rusmidler forstyrrer den normale måten å regulere følelser på.
Det handler om hvordan kunne ta imot trøst og vende seg til tilknytningspersoner i stedet for rus
Han legger til at personlighetsstrukturen vår spiller en viss rolle for hvilke rusmidler som tas i bruk. Karterud mener det er viktig at terapeutene er gode på emosjonsbevissthet, om hvordan klienter med rusmiddelproblemer kan øve opp igjen evnen til å regulere følelser i samspill med andre mennesker.
Følelser er som bølger
– Det handler om hvordan kunne ta imot trøst og vende seg til tilknytningspersoner i stedet for rus. Å kunne tåle sin egen sårbarhet, sitt eget sinne eller separasjonsangst, og erfare at følelser kan klinge av når man først har blitt dem bevisst og dermed fått tenkt om dem. De er som bølger.
Han mener rusfeltet bør ha behandlingstilbud som satser på personlighetsintegrering og personlighetsutvikling. – Mange former for langtids behandling gjør det, men usystematisk.
Samvarierende tilstander
Katharina Morken er psykologspesialist og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen.
Hun understreker at rus og personlighetsforstyrrelse er samvarierende tilstander. – Dette er faktisk de to tilstandene innen psykiske lidelser som samvarierer hyppigst. Har du en ruslidelse, er det også sannsynlig at du har en personlighetsforstyrrelse. Blant ruspasientene er det omtrent 60 prosent som har en personlighetsforstyrrelse, forteller Morken.
Det er sannsynlig at personlighetsforstyrrelse er en drivende faktor i pasienters utvikling og opprettholdelse av ruslidelser.
Hun holdt innlegget «Når og hvordan utrede personlighetsforstyrrelse i arbeid med ruslidelser» på fagdagen.
– Det er sannsynlig at personlighetsforstyrrelse er en drivende faktor i pasienters utvikling og opprettholdelse av ruslidelser. Nettopp derfor er det så viktig å utrede ruspasientene for personlighetsforstyrrelser.
Strukturert kartlegging
Dette arbeidet bør gjøres gjennom strukturert kartlegging, gjennom kliniske intervjuer og ved å snakke med pasienten, påpeker Morken. På denne måten kan personlighetsforstyrrelser bli avdekket og tas hensyn til, noe som vil føre til bedre prognose og bedre behandling.
– Når to diagnoser samvarierer så hyppig, så tenker man jo at det har en felles årsaksforklaring. Disse to påvirker hverandre på en kompleks og gjensidig måte. Når en pasient både har en personlighetsforstyrrelse og en rustilstand, vil personen ha flere vansker enn når man kun har en av diagnosene, forklarer psykologspesialisten.
Traumer fra barndommen
Dette vil gi flere komplikasjoner, både i forhold til behandlingsprosessen og den kliniske karakteristikken, og mange kan ha omfattende sosiale funksjonsvansker. En stor andel av disse sliter med traumer fra barndommen og problemer som stammer fra egen utviklingshistorie.
– Både barndomstraumer og genetikk spiller inn her, og behandlingen innebærer mer spisset behandling og økt behov for langvarige og skreddersydde tilnærminger.
Det er på høy tid med fokus på sammenhengen mellom de to diagnosene og behandlingen pasientene får.
Morken leder et MBT-team for tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Avdeling for Rusmedisin ved Haukeland Universitetssykehus. – Dette er et av de få team som jobber personlighetsfokusert med ruslidelser. Jeg tenker at det er viktig å ta innover oss at personlighetsforstyrrelser er en viktig komponent i rusfeltet, sier hun.
Ifølge Morken har pasienter med personlighetsproblematikk gjerne har et behov for psykoterapi. I dag finnes det gode behandlingsmodeller som har god effekt.
– Disse er ikke like tilgjengelig innen tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB) som er de i psykisk helsevern. Så her har vi et forbedringspotensiale innen TSB. Det er på høy tid med fokus på sammenhengen mellom de to diagnosene og behandlingen pasientene får, understreker hun.
Må utredes
Morken opplyser at personlighetsforstyrrelse må utredes når pasientene skal inn TSB. Det er viktig at behandlerne gjenkjenner de kliniske karakteristikkene av pasientgruppen.
– Om det ikke blir bedring i rusbehandlingen, må man tenke i retning av personlighetsforstyrrelse. I disse tilfellene vil nemlig ikke ordinær rusbehandling virke godt nok.
Psykologspesialisten forteller at det er foreslått tre veier mellom personlighetsforstyrrelser og ruslidelser: belønningstraseen, regulering av stress og vansker med impulsivitet. Disse tre veiene til rus kan være gjeldende for en og samme pasient, men kan også være knyttet til spesifikke personlighetstrekk.
Vanskeligheter med relasjoner
Morken mener det er viktig å ha behandlingssystemer og tilnærminger for å behandle begge diagnoser samtidig. Plagene som er knyttet til personlighetsproblematikken, gir risiko for tilbakefall. Det vil påvirke personene rundt pasientene på en negativ måte.
– Denne pasientgruppen får gjerne vanskeligheter med relasjoner og funksjon i hverdagen, og det går heller ikke an å behandle personlighetsforstyrrelsen uten å forholde seg til ruslidelsen. Det kan påvirke motivasjon og oppmøtet på en negativ måte, og det går utover stabiliteten.
Det må to-sporet behandling til for å lykkes, påpeker hun og legger til at behandlingen bør være skreddersydd, særlig for de pasientene som har moderate til alvorlige vansker.
– Hvis du har en ruslidelse ved siden av, så blir du stoppet i døren og bedt om å forholde deg til TSB. Og om du har begge lidelser, så risikerer du å ikke få et tilbud som er tilrettelagt.Og det er urettferdig.
Hva er en personlighetsforstyrrelse?
Personlighetsforstyrrelser handler om varierende grad av problemer med selvfølelse, identitet og regulering av følelser.
Utfordringer med å fungere sammen med andre, knytte seg til andre mennesker og forstå andres situasjon er også vanlig.
De fleste personlighetsforstyrrelser kommer til uttrykk i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder.
Dyssosial (antisosial) personlighetsforstyrrelse: Personer med denne personlighetsforstyrrelsen viser atferd fra 15‐års alderen i form av et vedvarende mønster som er kjennetegnet av tilsidesettelse og krenkelse av andres rettigheter. Utbredelse blant ruspasienter: 22 prosent
Emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse: Personlighetsforstyrrelsen viser seg i form av et vedvarende mønster av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbilde og affekter og markert impulsivitet. Utbredelse blant ruspasienter:18 prosent.
Paranoid personlighetsforstyrrelse karakteriseres av gjennomgående mistillit og mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver blir fortolket som ondskapsfulle. Utbredelse blant ruspasienter:10 prosent
Engstelig (unnvikende) personlighetsforstyrrelse: Denne personlighetsforstyrrelsen er den vanligste i befolkningen og er karakterisert av et omfattende mønster av sosial hemming, følelse av utilstrekkelighet og hypersensitivitet i forhold til andre. Utbredelse blant ruspasienter: 6 prosent.
Schizoid personlighetsforstyrrelse karakteriseres av en vedvarende tendens til å holde seg vekk fra sosiale sammenhenger og et begrenset repertoar av følelsesmessige uttrykksmåter i mellommenneskelige situasjoner.
Les mer om disse og andre personlighetsforstyrrelser her.
Kilde:Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)/Katharina Morken