Rus og psykose må ikke hindre medisinering av ADHD, mener leger. Anna fikk diagnosen sent i livet.

Det er mye «Anna» (50) ikke husker fra ungdomsårene. Men én følelse har fulgt henne hele livet.

– Jeg har alltid følt meg annerledes enn de andre.

Vi sitter i en sofa på Huset Oslo. Hun trommer beina mot gulvet mens hun snakker. Innimellom mister hun tråden, men finner den raskt igjen.

Som 17-åring oppsøkte hun hjelp fordi livet føltes overveldende. Anna fikk aldri noen tydelig diagnose. Men hun har fått både antipsykotiske legemidler og terapi for det som har vært vanskelig.

Samtidig brukte hun flere rusmidler i hemmelighet for å klare et hektisk liv med lederjobb, mann og barn. Først da hun var nærmere 50 år, fikk hun ADHD-diagnosen - og medisiner mot ADHD.

Restriktiv praksis

Tradisjonelt har rusavhengige ofte blitt nektet ADHD-medisin. For 20–30 år siden mente man dessuten at det ikke var mulig å ha både ADHD og psykoselidelse samtidig.

Nylig tok fem legespesialister et oppgjør med den restriktive praksisen med ADHD-medisiner til pasienter som også har rus- og/eller psykoselidelser. I en debattartikkel i Legetidsskriftet  stilte de spørsmål om helsevesenet fortsatt bør være så restriktivt med ADHD-medisinering til pasienter som også har rus- og/eller psykoselidelser. De fem er legespesialister med relevant spesialistutdanning og forskningserfaring.

I artikkelen står det blant annet: «Ikke alle klarer å slutte med rusmidler eller har dette som et mål, men alle bør likevel få en vurdering av nytte versus risiko ved behandlingen.»

Ikke unik historie

– Rusmiddelavhengighet, psykose og ADHD er en kompleks helsetilstand. Det er lite forsket på, sier sisteforfatter i artikkelen, Jørgen Bramness. Han er lærebokforfatter, professor ved UiT – Norges arktiske universitet, seniorforsker ved Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning ved Oslo universitetssykehus og spesialist i psykiatri.

– Historien hennes er ikke unik, sier Bramness. Han ønsker ikke å kommentere hennes tilfelle spesielt, men sier at det ikke er noe overraskende i den sykehistorien.

– Vi som interesserer oss spesielt for rusmiddelavhengighet og innsatte i fengsel, er særlig opptatte av dem som har fått ADHD-diagnosen for sent.

Fikk antipsykotisk medisin

Anna ble henvist til psykiater på stedet der hun gikk på videregående skole. Hovedproblemet var søvnen.

– Jeg husker få detaljer, men psykotisk var jeg definitivt ikke – selv om legen tydeligvis mente det. Mange helsearbeidere jeg har møtt senere, reagerer når jeg forteller at jeg fikk Trilafon.

Bramness forklarer at Trilafon er et eldre antipsykotisk legemiddel som ikke benyttes så ofte lenger.

–Tradisjonelt har Trilafon vært brukt for psykose, men også for uro, men da i små doser.

– Dette medikamentet ville jeg ikke brukt for rusmiddelavhengige. Det kan i noen tilfeller forsterke rusmiddelsug.

Han understreker samtidig at nyere antipsykotiske medisiner også kan interagere med både rusmidler og ADHD-legemidler.

– Likevel må vi hjelpe.

Ingen forklaring på hva som feilte henne

Annas journal fra den tiden var håndskrevet. Ingen har senere klart å tolke innholdet.

– Jeg følte meg våken, selv når jeg sov. Det er slik jeg best kan forklare det.

På dette tidspunktet brukte hun ikke andre rusmidler enn alkohol, slik mange ungdommer gjorde. Hun tok medisinen helt til pilleesken var tom og resepten var brukt opp. Videre oppfølging ble det aldri snakk om. Hun kan ikke huske om eller hvilken effekt medisinen ga henne.

Senere flyttet hun, tok sosialfaglig høyere utdanning og fikk jobb innenfor det feltet. Men følelsen av å være annerledes forsvant ikke.

For å klare jobben måtte jeg ta amfetamin hver morgen. Da ble jeg våken og klarte å samle meg.

I midten av 20-årene begynte hun sporadisk å røyke hasj og bruke amfetamin.

Så ble hun mor. Etter hvert fikk hun en lederstilling med stort ansvar.

– For å klare jobben måtte jeg ta amfetamin hver morgen. Da ble jeg våken og klarte å samle meg.

På kveldene brukte hun alkohol og cannabis for å roe seg ned. Faren til barna skjønte kanskje at hun brukte rusmidlene, men de snakket aldri åpent om det.

Jeg var redd for hva som kunne skje, særlig med barna, hvis jeg sa noe

Anna var aldri en del av et rusmiljø. Hun kunne ha et helt årsforbruk av amfetamin liggende hjemme i skapet. Samtidig gikk hun i langvarig psykoterapi uten å fortelle om rusen.

– Jeg var redd for hva som kunne skje, særlig med barna, hvis jeg sa noe.

Da alt raste sammen

Etter flere år kollapset Annas liv.

– Jeg mistet barna, mannen og jobben. Terapeuten ble rasende da det kom fram at jeg hadde ruset meg hele tiden.

Bramness er ikke overrasket over at en som brukte så vidt mye rusmidler likevel skjulte bruken i terapirommet.

– Man kan bli avvist for psykiatrisk behandling hvis rusmiddelbruk kommer fram. Mange tror at det viktigste er å behandle rusmiddelproblemene først. For da «løser liksom» alt seg. Sånn er det jo ikke. Det er ikke sikkert at rusmiddelproblemet er hovedproblemet. Det være like viktig å behandle den psykiske plagen før du behandler rusen.

Han mener også at helsevesenet ofte overvurderer hvor eksakt oversikt man kan ha over pasientens rusmiddelbruk.

– Veldig mange pasienter er godt hjulpet med behandling for sin lidelse uten at behandler noen gang har visst at rusmidler brukes. Dem man tror ikke ruser seg, gjør det kanskje likevel.

Vi har en kollektiv misoppfatning om at alle som bruker rusmidler, blir marginalisert og henger i Brugata

Bramness understreker at mange bruker rusmidler over lang tid samtidig med at hverdagen fungerer.

– Vi har en kollektiv misoppfatning om at alle som bruker rusmidler, blir marginalisert og henger i Brugata. Sånn er det jo ikke. Likefullt er det slik at rusmiddelbruk kan forsterke den grunnleggende psykiske lidelsen, slik at den kommer til overflaten. Da er det noe annet.

– Kan rusmiddelbruk over tid i seg selv utløse en psykose eller ADHD som ikke ville ha vært der uten rusmiddelbruken?

–Spennende spørsmål. Det vet vi lite om. Det er forsket altfor lite på, men nettopp det gjør vi nå.

Fikk ADHD-diagnosen som middelaldrende

Etter at hverdagen raknet, ble Anna innlagt. Hun holdt seg rusfri i flere måneder og ble utredet.

– De ansatte ved institusjonen var enige: «Du har ADHD. Kjempe-ADHD. Du må ikke tvile på det», sa de alle sammen, forteller Anna.

Diagnosen kom først da hun nærmet seg 50 år.

Hun startet med ADHD-medisiner. Sporadisk bruker hun fortsatt rusmidler, men langt sjeldnere enn før. Hun beskriver en bedring, men har vanskeligheter med å definere hva den består i.

– Livet er blitt lettere, men det er langt fra lyst. Det er tungt å tenke på alt jeg har mistet.

Annas behandlere har tydeligvis fulgt de nasjonale faglige retningslinjene for ADHD-utredning. De sier at pasienten bør være rusfri i tre måneder før utredning.

Det er mange pasienter som aldri blir diagnostisert fordi klinikerne holder seg til tremåneders-anbefalingen

– Årsaken er blant annet at symptombildet ved rusmiddelpåvirkning og ved ADHD er overlappende. Også abstinenssymptomer kan ligne på ADHD. Men en tremåneders grense er ikke noe eksakt vitenskap. Grensen er en konsensusavgjørelse gjort av et internasjonalt panel av medisinske eksperter, sier han.

Bramness kjenner til psykiatere som ikke følger tremånedersanbefalingen slavisk.

– Men det er mange pasienter som aldri blir diagnostisert fordi klinikerne holder seg til denne tremåneders-anbefalingen. Da mister potensielle pasienter mye god og nødvendig psykiatrisk behandling.

–Hadde én måned vært bedre og mer realistisk?

– Ja, jeg tror det hadde vært bedre. Men om én måned er det er eneste rette, kan jeg ikke si, sier Bramness.

Så kom psykosen

For noen måneder siden ble Anna akutt psykotisk under et ferieopphold på hjemstedet. Hun ble tvangsinnlagt.

– Denne gangen var jeg psykotisk. Det var en klar virkelighetsbrist.

Under innleggelsen ble ADHD-medisinen stoppet. Legene mente den kunne ha bidratt til psykosen og bestemte at hun måtte vente tre måneder før eventuell ny oppstart.

– ADHD-medisin kan utløse en psykose, men det er ikke det vanligste. Konkrete tall på dette har ikke.

Bramness beskriver tre ulike grupper pasienter:

– Jeg har vært borti amfetaminbrukende pasienter med flere innleggelser for psykose der ting løser seg med å sette ADHD-diagnosen og medisinere deretter.

Han fortsetter:

– Den andre kategorien er de som har en lett psykoselidelse i tillegg til ADHD og som kan få psykose-episoder grunnet ADHD-medisinen. Da kan man kanskje nå målet med en dosejustering.

Den tredje gruppen er dem som åpenbart har både psykoselidelse og ADHD. Med utstrakt bruk av rusmidler på toppen blir det en utfordrende balansegang på alle måter. Det kan være vanskelig å vurdere hva som er årsaken til hvilke plager og finne en god balansegang med de ulike legemidlene som pasienten har behov for.

– Selv om det er vanskelig, må vi hjelpe også denne siste gruppen, sier Bramness.

Usikker på hjelpen hun får

Anna er ikke lenger psykotisk, men bruker fortsatt antipsykotiske og antidepressive medisiner. Hun beskriver seg selv som tung i kroppen og redusert etter psykosen.

Jeg føler ikke alltid at legen husker situasjonen min fra gang til gang

Planen fra sykehuset er at ADHD-medisinering skal starte igjen når det har gått tre måneder siden innleggelsen, og at fastlegen skal følge henne opp og vurdere både ADHD-medisinering og andre legemidler.

Men tilliten til fastlegen er ikke så stor.

– Jeg føler ikke alltid at legen husker situasjonen min fra gang til gang. Da blir jeg usikker på om jeg får riktig behandling.

De nasjonale retningslinjene understreker at pasienter med så komplekse tilstander bør følges opp i spesialisthelsetjenesten.

Bramness ønsker ikke å kommentere Annas konkrete situasjon, men uttaler seg på generell basis:

–Tre ulike medisiner og samtidig ADHD, nylig gjennomgått psykose og med langvarig bruk av ulike rusmidler kan være en situasjon der spesialister i dette feltet burde komme inn.