-Et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet
Snart ett år siden rusforliket – hva skjer nå?
Nye forskrifter som følger opp Stortingets lovendringer om straff og illegale rusmidler er like om hjørnet, ifølge Dagfinn Hessen Paust i Tryggere Ruspolitikk. Men hva kan vi vente oss?
Tidlig juni i fjor: Det ble rusforlik på Stortinget om "straffedelen" av forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet. Det var stort sett jubel på rusfeltet over å ha kommet i havn, med politikere som hadde lyttet til de fleste innspillene fra bruker- og interesserorganisasjonene.
Høyre, Rødt, Venstre og SV forhandlet med Arbeiderpartiet om en ny modell som på flere punkter var mer liberal enn det Arbeiderpartiet opprinnelig la frem i april. Det skrev Rus & Samfunn 2. juni i fjor, den dagen rusforliket var klart. Det ble ikke avkriminalisering, men et kompromiss.
Stortinget vedtok lovendringene 10. juni. Snart ett år har gått, og fremdeles er det ikke kommet ny forskrift fra Justis-og beredskapsdepartementet. Derfor har ingen av de nye bestemmelsene trådt i kraft.
Fagansvarlig og jurist Dagfinn Hessen Paust fra Tryggere Ruspolitikk holdt nylig foredrag på Ruspolitisk Arena, konferansen til Rusfeltets hovedorganisasjon. Han gikk gjennom historikken og jussen på feltet, og bakgrunnen for rusforliket. Foredraget kan du høre i opptak her.
Så hva var det egentlig som ble vedtatt i Stortinget i juni i fjor - og hva kan vi vente oss videre ?
Dette var resultatet av forhandlingene:
- Personer over 18 som blir tatt med illegale rusmidler til egen bruk, skal møtes med forenklede forelegg. Bøtesatsen skal settes lavt.
- De kan takke nei til tilbud om forenklet forelegg for å få påtaleunnlatelse med rådgivning i stedet.
- Narkotikaovertredelser skal som hovedregel ikke havne på rullebladet.
- Skillet mellom hvem som er rusmiddelavhengig og ikke, tas ut av loven. Det domstolskapte skillet opprettholdes.
- Der lovbryteren er rusmiddelavhengig, bør politiet unnlate å beslaglegge mindre mengder narkotika til egen bruk
- Personer under 18 skal ikke få forenklet forelegg, men skal henvises til rådgivende enhet for russaker. I disse tilfellene skal det ikke gjennomføres ruskontroller ved de rådgivende enhetene.
- Samaritanerbestemmelse skal utredes og sendes på høring innen våren 2026, for deretter å sendes til Stortinget uten unødig opphold.
- Mengdegrensene for hva som anses som befatning til eget bruk forblir uendret fra regjeringens forslag, unntatt for heroin hvor mengdegrensen økes fra 2 til 3 gram.
- Regelverket om tilbakekall av førerrett på grunn av rusmiddelbruk skal tydeliggjøres. Hensynet til rettsikkerhet og forholdsmessighet skal ivaretas i regelverket.
- Det skal føres åpen statistikk over omfanget og resultatene av narkotikatesting i mindre alvorlige narkotikasaker hos politiet.
Kilde: Felles pressemelding fra Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Venstre
Etter Storitngets vedtak 10. juni har har byråkratene i departementene jobbet med det nye regelverket.
Når kommer den nye forskriften?
– Den er like rundt hjørnet, har jeg skjønt, sa Paust på konferansen.
Han utdyper overfor Rus & Samfunn:
– Jeg har hørt fra politikere at det foreligger et utkast til forskrift, så formodentlig sender de det snart på høring. Men om det skjer før eller etter sommeren, vet jeg ikke, sier han.
Rus & Samfunn har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om når forskriften vil være klar.
«Etter Stortingets behandling av regjeringens forslag til rusreform i juni 2025 har Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeidet om å legge frem forslag til regelverksendringer som er nødvendige for at lovendringene fra juni 2025 kan tre i kraft,» skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i en e-post.
Ifølge ham vil de «så snart som mulig» sende på høring forslag om regelverksendringer, blant annet forskrift om forenklet forelegg for mindre narkotikaovertredelser. Men han ønsker ikke å si noe om hva «så snart som mulig» konkret innebærer, heller ikke om den vil komme før sommeren.
Spørsmål som må avklares
På konferansen trakk Paust frem flere spørsmål som må avklares i forskriften.
– Hvilke mengder illegale rusmidler omfatter bruk av forenklet forelegg? Det vil ikke nødvendigvis være like store mengder som bestemmelsen om egen bruk omfatter. Er det noen stoffer som ikke omfattes, for eksempel de aller farligste? Det kan godt være, påpeker han.
– Kan det foreligge noen situasjoner eller skjerpende omstendigheter som gjør at man ikke får tilbud om forenklet forelegg, for eksempel ordensforstyrrelser? spør han videre.
Bøtesatser: Hvor lave blir de?
Videre er det et spørsmål om hva bøtesatsene blir. De skal være lave, men vi vet ikke hvor lave.
Paust tror også det kan bli en omkamp om hvordan de forenklede foreleggene i narkotikasaker skal registreres.
Noen fantaserer om en slags prikk-belastningsordning eller egne rusregistre
– Opprinnelig så var jo intensjonen at de skal registreres på samme måte som i alle andre saker med forenklede forelegg, altså bare i Statens innkrevingssentrals register. Men mange er uenige i det, sier han.
– Noen fantaserer om en slags prikk-belastningsordning eller egne rusregistre. Det vil undergrave modellen fullstendig, mener Paust. – Men vi får se om noen klarer å presse gjennom slike forslag.
Han påpeker at endringer også må foretas i politiregisterforskriften. – Det gjenstår det å se nøyaktig hvem som får sperret påtalunnlatelsene sine. Vil de personer som får påtalenunnlatelse på grunn av avhengighet, for eksempel, også slippe at det kommer på en politiattest? Det står det ingenting om i forliket.
Samaritanbestemmelsen er «en nøtt»
Den såkalte samaritanbestemmelsen innebærer at personer som tilkaller medisinsk hjelp (113) ved en akutt krisesituasjon, som for eksempel en overdose, ikke skal straffeforfølges for besittelse av ulovlige rusmidler. Målet er å redde liv ved å fjerne frykten for straff.
Regjeringen må også legge frem et forslag til en ordlyd for denne bestemmelsen.
– Grunnen til at det ikke bare ble vedtatt i fjor, er at formuleringen av den ordlyden er ganske komplisert, sier Paust.
Hvem skal omfattes av bestemmelsen?
– Man må ta stilling til hvem som omfattes av dette straffefritaket. Skal det for eksempel bare gjelde den som ringer, eller alle på stedet? Skal det være noen forutsigbare terskelverdier her? Det man fikk gjennomslag for, var at denne regelen ikke bare skal gjelde for bestemmelsen om stoff til egen bruk, men også gjelde mindre alvorlige overtredelser av straffelovens bestemmelse, forklarer han.
– Det kan være befatning med litt større mengder til egen bruk enn legemiddelloven nå omfatter. For eksempel kan noen ha stoff liggende fremme i leiligheten når politiet kommer som er over den terskelverdien, men ikke kjempelangt over.
Han påpeker at det også for eksempel kan gjelder overdragelse, altså det som likestilles med salg strafferettslig. Det er aktuelt hvis en person har delt stoffet med andre på en fest hvor noen ble syke. – Hvis ikke vedkommende er beskyttet,vil hen fremdeles være redd for at noen ringer politiet Så et slikt tilfelle mener vi selvfølgelig må omfattes, men vi vet ennå ikke om det blir sånn, sier han.
Han nevner et annet eksempel: Noen kan ha en cannabisplante eller tre i stuen.
– Hvor skal grensen gå før de ikke tør å ringe brannevesenet? spør han.
– Det blir spennende. Og vi er også spent på om dette lages på en helt forutsigbar måte.
Stemning for omkamp?
Han påpeker at det også er stemning i noen leire for omkamper, kanskje særlig knyttet til dette med registrering.
– Noen er misfornøyd med at de fleste ansettelser i politiet faller utenfor ordningen som gjelder ved sikkerhetsklarering.
Og noen liker bare ikke tanken på at det skal være mulig å få flere forenklede forelegg over tid uten at det til slutt utløser en annen type reaksjon, sier han.
– Men skulle man gjort det, så måtte man hatt en eller annen registreringsordning som veldig fort undergraver disse insentivene med at du faktisk belønnes ved ikke å bli registrert.
Han påpeker at balansen i den vedtatte modellen er skjør.
– Det er mange ting som skal balanseres mot hverandre. Hvis man justerer litt på den ene eller den andre siden, så kollapser modellen. Så jeg håper at politikerne lar den være i fred. Men jeg vet jo bedre enn det, sa Paust til slutt i innlegget sitt.
(En mer inngående forklaring om hvorfor Paust mener denne modellen fort kan undergraves, kan du lese i hans kommentar i Rett24.)
