Rusmedisinens nye helsehus i Bergen

I februar åpnet Engenhuset i Bergen. Det skjedde med høytidelig snorklipping, musikk, debatt og besøk av helseminister Jan Christian Vestre (Ap). For de rusmiddelavhengige er det viktigere at Engenhuset tilbyr vesentlig bedre fasiliteter og tjenester.

I det historiske bygget er det samlet en rekke tjenester for rusmiddelavhengige. Tjenestene lå tidligere spredt rundt omkring i Vestlandets hovedstad. Nå kan rusmiddelavhengige gå til ett sted for å få mange av tilbudene som Helse Bergen og Avdeling for rusmedisin yter for målgruppen. Engenhuset er blitt rusmedisinens nye helsehus i Bergen sentrum.

Bli med på en rundtur.

Mye bedre enn «Skuten»

I de to øverste etasjene holder korttidsposten til. Der får 24 kvinner og menn behandling, fordelt på hver sin etasje, og der får de sove og spise. Gøran Nordgård (56) er en av dem Rus & Samfunn møtte i april. Han er storfornøyd med det nye senteret.Vi finner ham i femte etasje. Han er innlagt for å avruse seg og trives med enerom og eget toalett. 

– Det er noe helt annet enn Skuteviken der vi tidligere måtte dra. Der var det stusselig. «Skuten» var slitt, det var trangt og vi måtte dele på toaletter og dusj. Det ble alltid mye krangling og sure miner. Mye konflikter. Det kan ikke sammenlignes, forteller han.

Nordgård har vært på den nye korttidsposten en uke. Her opplever han at han er i stand til å slippe bekymringer og tanker som han ellers sliter med.

Han er inne i en fase av livet der mange blir mer innsluttet, der «vi har tunge stunder selv om vi smiler og prøver å være vårt beste», som han sier. På Engenhuset er det trygt og godt.

 Når det trengs, så er det alltid noen å prate med og noen som lytter. Selv om det er de samme folkene som på «Skuten», var det langt mer stressende å være der.

Han forteller at han er innlagt på korttidsposten fordi han er hektet på Subutex. Han ønsker å bli rusfri og stabilisert slik at han kan få tilbake ADHD-medisinen sin. Med den klarer han å holde seg.

Avrusning og oppfølging

På korttidsposten kan pasientene være inntil fire uker. Her tilbys de avrusning, medikamentbytte, opptrapping og nedtrapping av medikamenter, stabilisering, treningsterapi og musikkterapi. I tillegg tilrettelegges det for oppfølging etter at de skrives ut. Det settes opp rett støtteapparat, det være seg ettervern eller bolig.

– Vi ønsker jo helst at de har noe å gå til når de skrives ut herfra. Så dette har vi masse fokus på, helt fra pasientene kommer inn døren, forklarer Mai-Elin Hagenes, seksjonsleder for korttidsposten.

Hun legger til at de fleste pasientene som kommer til korttidsposten, har en forankring i poliklinikk. Men de kan også komme fra fastlege, NAV og rusakutten. Alle har en henvisning, og da er det allerede gjort et forarbeid før de skrives inn.

– Vi har også et øyeblikkelig hjelpeansvar og tar løpende imot fra rusakutten og andre sykehus.

Over 600 innleggelser

Det er stor turnover. Pasienter er gjennomsnittlig på korttidsposten i underkant av to uker. I fjor, da den gamle avrusningsenheten var lokalisert i Skuteviken, var det i overkant av 600 innleggelser. Det jobbes veldig tverrfaglig, og korttidsposten har både vernepleiere, sosionomer, sykepleiere, erfaringskonsulenter og psykiater.

– Jeg synes vår totale behandlingsplan er veldig god. Vi har veldig mye innhold for å være en korttidspost. Det ser vi at pasientene profiterer på. De har hele tiden et tilbud på dagtid, sier Hagenes.

– Men vi er best på avrusning. Vi er jo en avrusningspost, understreker erfaringskonsulent Roger Torsvik.

Den nye korttidsposten gir kjønnsdelt behandling. Ifølge Torsvik er det mange grunner til det. Mange har problemer med det motsatte kjønnet. Han ser også at i blandet behandling er ikke alltid fokuset på det pasientene faktisk er der for. Og så går det også på trygghet.

Samlokalisert med forskning

I etasjen under korttidsposten – i fjerde etasje – holder Seksjon forskning til. Der er Arild Opheim seksjonsleder. Han forteller at de 31 ansatte er fordelt på tre forskningsgrupper: Bergen Addiction Research (BAR), Psykologisk intervensjon ved avhengighet (PIA) og NORCATS, nasjonalt forskningssenter for substitusjonsbehandling.

Forskningssenteret er direktefinansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og leder forskningen på agonistbehandling for benzodiazepin- og amfetaminavhengighet.

– I tillegg til forskere med ulik fagbakgrunn, har seksjonen forskningssykepleiere, PhD-kandidater og erfaringskonsulenter. Her er høyt tempo og mange publikasjoner, forteller Opheim.

– Vi er bemannet for å kunne ta  på oss store prosjekter og har kompetanse og gjennomføringskraft.

Forskningsseksjonen ved Avdeling for rusmedisin har tatt godt tak i både det somatiske, det psykososiale og det medikamentelle tilbudet av pasientene i AFR. 

Opheim ser det som en stor fordel at forskningsseksjonen nå ligger samlokalisert med klinikk. Det er en uttalt ambisjon fra høyeste politiske hold at flere pasienter skal inn i forskning og forskningsprotokoller. Det å være i behandling og det å være med i et forskningsprosjekt skal gli over i hverandre.

– Jeg ser forskning som bærebjelken i et moderne spesialistsykehus – vi må vite for å kunne agere, og aldri er faget viktigere enn i trange tider – da kan vi fort trå feil, konkluderer Opheim.

80-90 pasienter daglig på poliklinikken

Vi fortsetter nedover i Engenhuset. I de to neste etasjene, andre og tredje, holder poliklinikken til. Der ligger også de ambulante tjenestene og URO (Ung rusoppdragelse) som jobber med unge i alderen 15 til 25.

Poliklinikken tar imot inntil tusen pasienter i året. Det blir omtrent 80–90 hver dag, inn og ut samme dag. Men så er det også dem som trenger døgnbehandling i perioder. Da blir de gjerne forankret i poliklinikken med en fast behandler og kan gå inn og ut ved behov.

Har startet med e-behandling

– Det er jo en ganske stor andel av de rusmiddelavhengige vi treffer her. De kommer til samtaler her hos oss. Det kan være individuelt med psykolog, lege, sosionom, musikkterapeut og jobbspesialister som jobber med å få dem koblet på arbeidsmarked eller skole og utdanning. Eller det kan være gruppebehandling, forteller seksjonsleder Erlend Djup.

– Vi starter med utredning og kartlegging, deretter behandling.

Poliklinikken har nettopp utvidet tilbudet med e-behandling, det vil si internettveiledet behandling. Djup er glad for at klinikken er samlokalisert med de andre tjenestene i Engenhuset. Det er en fordel for behandlerne. De kan løpe opp på korttidsposten og følge opp pasienter der.

– Men i første rekke er det en stor fordel for pasientene. Vi merker at det er en veldig positiv effekt av å være flere avdelinger på samme hus.

Bedre HAB-tjenester

I første etasje av Engenhuset er flyten i den heroinassisterte behandlingen (HAB) blitt vesentlig bedret sammenlignet med den gamle HAB-klinikken i Skuteviken. Det er nå egen inngang og utgang i ulik ende av klinikken. Og klinikken er blitt større og triveligere. Den er dimensjonert til å kunne ta imot 50 til 100 pasienter hver dag.

– I dag har vi hatt inne 28 pasienter. Vi kan imot 10 pasienter til med samme bemanning. Skal vi utnytte full kapasitet, må vi ha større bemanning, forteller seksjonsleder Vibeke Buljovcic.

Hun legger til at det er travle dager, særlig når det er rushtid. HAB-pasienter kommer stort sett inn to ganger om dagen. Klinikken er åpen fra halv ni om til elleve om morgenen og fra to til fire om ettermiddagen for dem som injiserer. Pasienter som tar tabletter, kan komme i hele HABs åpningstid. Klinikken er åpen alle dager, om det så er julaften eller søndag morgen.

– HAB-klinikken her er et vesentlig løft sammenlignet med Skuteviken. Det gjelder ikke minst for pasientene som vi er i stand til å ivareta mye bedre, sier Buljovcic.

– Både vi og pasientene er kjempefornøyde. Lokalene er bedre tilrettelagt, vi har bedre plass og så er det mye finere her. Det er også en måte å vise at vi anerkjenner pasientgruppen på, og verdsetter dem.

Også Buljovcic trekker frem det positive i at så mange tjenester er blitt samlokalisert i Engenhuset. Det gir et mye større fagmiljø under samme tak. Pasienter kan for eksempel være på korttidsavdelingen for avrusning for andre rusmidler og så komme ned til HAB-klinikken for å få heroin. Ifølge Buljovcic vil det være lettere for dem å stå i avrusning når de får heroin.

Ønsker å bli rusfri

Tilbake i femte etasje finner vi Gøran Nordgård i den store, nyinnredete fellesstuen.

Han forteller at han begynte å ruse seg etter at han var ferdig med militærtjenesten i Libanon. Han var den yngste som tjenestegjorde i styrkene. Da han komt tilbake til Norge, var det ingenting der for ham. Han hadde egentlig tenkt seg inn i politiet, men så begynte han og en kompis å røyke litt hasj. 

– Det var da det begynte, sier han. Etter hvert ble amfetamin hans greie.

For Nordgård er Engenhuset første stopp. Deretter regner han med at det blir videre til Dr. Martens, en avdeling med ti sengeplasser ved Sandviken sykehus. Det er ikke et uvanlig forløp for mange av pasientene.

Han håper å være rusfri om tre-fire uker. Når han får tilbake ADHD-medisinen sin, tenker han å gå tilbake i arbeid.

– Jeg er utdannet i betongyrket. Det skal bli godt. 

Nordgård drømmer om at han med tiden skal bli i stand til å kjøpe sin egen leilighet.

Han kan ikke skryte nok av dem som jobber i rusvernet i Bergen.– De er så fantastiske, de som jobber her. Her opplever jeg omtanke og hjertevarme.