Rusreform på bordet - sier Stortinget ja?

Høyre og Venstre markerte i dag at rusreformen er et etterlengtet tidsskille i norsk ruspolitikk, mens regjeringspartner KrF ber opposisjonen på Stortinget om å stemme ned den samme reformen. Skal ruspolitikken i Norge endres fra straff til hjelp, må regjeringen håpe på at partiene på Storinget ikke hører KrF's bønn.

Kjernepunktet i reformen er å oppheve straffansvar for bruk og oppbevaring av mindre mengde narkotika til eget bruk, altså en avkriminalisering.

Men narkotika skal fortsatt være ulovlig i Norge. I stedet for straff blir det obligatorisk oppmøte i en rådgivningsenhet i kommunen.

Gebyr hvis ikke oppmøte

Ifølge forslaget blir alle kommuner pliktig til å opprette en «Rådgivende enhet for narkotikasaker». Høie signaliserer at staten vil kompensere kostnadene ved etablering av en slik rådgivningsenhet, men han viser også til at det har blitt flere årsverk i kommunene som jobber med rus, og at kommunene er rustet til å håndtere de nye oppgavene.

Det blir oppmøteplikt til rådgivningsenheten. Enheten skal gi informasjon, gi helsefaglige råd og gi tilbud om oppfølging og hjelp. Høie understreker likevel at ingen er pliktig til å ta imot helsehjelp (slik det også er ellers i helsevesenet). For mindreårige har man også mulighet til å pålegge foresatte oppmøteplikt.

Hvis man ikke møter opp til rådgivningsenheten, blir man pålagt å betale et gebyr på to ganger gjeldende rettsgebyr. Utfra størrelsen på rettsgebyret i dag, betyr det at man må betale et gebyr på kr 2398,- hvis man ikke møter opp. Men helseministeren understreker at man kan vurdere å ikke gi gebyr om dette er urimelig i forhold til den enkeltes livssituasjon og økonomi.

To sett terskelverdier  

Den andre vesentlige endringen i forhold til forslaget fra Rusreformutvalget, er at terskelverdiene for straffrie mengder stoff er satt betydelige lavere. Ifølge Bent Høie har spørsmålet om terskelverdier vært et av temaene det har vært mest engasjement rundt i høringsrunden forut for regjeringens lovforslag.

— Vi ønsker ikke å ha for høye verdier, slik at det kan bidra til salg av narkotika. Men verdiene kan heller ikke være så lave at vi i praksis fortsetter å straffe eget bruk, sier Høie.

Løsningen er derfor å operere med to sett verdier. De laveste angir grensen for straffrie mengder for eget bruk. Så skal det være et sett med høyere verdier, som gjør det mulig med skjønnsmessige vurderinger av betinget påtaleunnlatelse hvis man har mengde narkotika i spennet mellom laveste og høyeste terskelverdi. En betinget påtaleunnlatelse blir registrert om en del av vandelsattesten i inntil tre år. Hensikten med å etrablere to sett terskelverdier er, ifølge Høie, å unngå urimelig straff for rusavhengige hvis de har på seg en mengde over den laveste verdien.

De straffrie verdiene er satt til:

Heroin: 2 gram

Kokain: 2 gram

Amfetamin: 2 gram

Cannabis: 10 gram

LSD: 1 lapp

MDMA: 0,5 gram

(Det er satt verdier for flere stoffer enn i oversikten her)

De høyeste verdiene er lik de som Rusreformutvalget foreslo:

Heroin: 5 gram

Kokain: 5 gram

Amfetamin: 5 gram

Cannabis: 15 gram

LSD: 3 lapper

MDMA: 1 gram

Det er også nytt i forhold til forslaget fra Rusreformutvalget, at regjeringen presiserer at man i den straffrie mengden max kan ha tre ulike typer narkotika.

Rus & Samfunn vil komme tilbake med mer om den foreslåtte rusreformen.