Mange skal få hjelp istedenfor straff. Politiet får flere virkemidler for å avdekke rusbruk.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre la torsdag frem forslag til lovendringer i rusreformen del 2, de strafferettslige sidene ved reformen.

Som ventet  foreslår regjeringen at personer med omfattende, alvorlig og langvarig rusmiddelbruk ikke skal straffes for sin sykdom. Tradisjonell straff skal ikke benyttes ved befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk for denne gruppen. De skal møtes med helsehjelp og oppfølging heller enn straff. 

Hvorvidt lovbryteren faktisk har et «omfattende og alvorlig rusmiddelproblem», vil være en rettslig vurdering.

Ny straffebestemmelse i legemiddelloven

All befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk foreslås samlet i en ny straffebestemmelse, og den skal ligge i legemiddelloven, ikke i straffeloven. 

Strafferammen for mindre mengder narkotika til egen bruk vil bli bot eller fengsel inntil 6 måneder. Større mengder, eller befatning med narkotika for salg, skal fortsatt reguleres i straffeloven.

Normalreaksjonen for ungdom som har hatt befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, skal være oppmøte ved rådgivende enhet for russaker.  De får "betinget påtaleunnlatelse med særvilkår".

Politiets virkemidler: kan ta prøver fra spytt, urin og blod

Regjeringen er opptatt av at politiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for å avdekke narkotikabruk. 

– Dette er nødvendig for å sikre at forbudet oppfattes som reelt i befolkningen, ikke minst blant ungdom. Avdekking er også nødvendig for at politiet kan ilegge reaksjoner som har til formål å hjelpe ungdom ut av rusmiddelproblemer, sier Aas-Hansen. 

De vil innføre en lovbestemmelse som gir politiet adgang til å undersøke om det foreligger "tegn og symptomer på bruk av narkotika ved mistanke om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk".

En slik undersøkelse vil kunne bidra til et sikrere grunnlag for å avgjøre om det skal brukes rusmiddeltesting (spyttprøve, urinprøve eller blodprøve),heter det.

Politiet skal benytte den minst inngripende metoden i hver enkelt situasjon. Dette vil normalt være spyttprøver.

Mer bruk av rusenheter i kommunene

Det foreslås lovendringer som vil føre til at de kommunale rådgivende enhetene for russaker blir benyttet mer enn i dag, både innenfor og utenfor straffesak. 

Utenfor straffesak får politiet en ny hjemmel  til å henvise personer til rådgivende enhet for russaker utenfor straffesak. Dette vil være et forebyggende verktøy i tilfeller hvor politiet ikke iverksetter etterforskning. Henvisning til rådgivende enhet for russaker er et frivillig tiltak.

– Altfor polarisert debatt

Stemningen mellom statsrådene var en helt annen enn på pressekonferansen i oktober, da del 1 av  forebyggings- og behandlingsreformen ble lagt frem. Da var Emilie Enger Mehl (Sp) justisminister. Tonen mellom de to statsrådene var langt fra så hjertelig dengang som i dag.

Astri Aas-Hansen åpnet med å advare om at debatten knyttet til rusfeltet og ruspolitikk er for polarisert.  Hun mente fakta ble lagt til side for billige politiske poenger.

– Å snakke om narkotika  som om dette er noe alle ungdommer tester, kan føre til mer bruk av narkotika. De aller fleste ungdommer i Norge bruker ikke narkotika, sa hun, med et åpenbart spark til Senterpartiet.

I en kommentar sier tidligere justisminister Emilie Enger Mehl at hun reagerer på at Arbeiderpartiet bagatelliserer narkotikabølgen.

– Justisministeren sier rett ut at narkotika ikke er «vanlig» eller akseptert, og at vi ikke må snakke om det. Det er jeg uenig i. Min oppfatning er at det er både vanlig og akseptert i alt for mange ungdomsmiljøer. Vi må kunne si det som det er når både foreldre, lærere, politi og helsesykepleiere over hele landet er bekymret. 

Sp: –Forslaget er myket opp på kritiske områder

Senterpartiet er ikke fornøyd med at bestemmelsen om mindre alvorlige narkotikasaker er flyttet til legemiddelloven.

Sp mener den må stå i straffeloven, sammen med de andre bestemmelsene om narkotika.

– Kokain er ikke et legemiddel, men et farlig narkotisk stoff som kriminelle håver inn store penger på, sier Mehl..

Mehl mener regjeringens forslag i stor grad bygger på det Senterpartiet hadde klart da de gikk ut av regjering. 

– Vi skal gå inn i detaljene og ønsker å være konstruktive i Stortinget. Vi vil særlig se på mengdegrensene, som ikke må være for høye. Nå definerer Arbeiderpartiet f.eks. 2 gram heroin eller kokain som «mindre alvorlig», selv om dette utgjør mange brukerdoser som kan selges i kriminell virksomhet, påpeker hun.

Mehl sier det er bra at Senterpartiet har fått inn spyttprøver og andre viktige metoder for politiet i reformen. – Uklarhet rundt politiets handlingsrom har vært et stort problem. Nå må vi vurdere om det som har kommet, er tilstrekkelig.

– Utrolig med "tegn- og symptom"-metode

Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human ruspolitikk, er på sin side glad for at mengdebegrensningene er satt  høyere.

–- Men det er helt utrolig at de mener politiet skal lene seg på" tegn- og symptom" -metoden for å se om en person er ruspåvirket. Det kommer til å slå sosialt skjevt ut. De som har sosiale utfordringer, vil være mer under lupen til politiet enn en ungdom på vestkanten som sitter og ruser seg hjemme i foreldrenes kjellerleilighet, sier han.  – Jeg synes  ikke det er  en "forholdsmessig reaksjon" å bli avkrevet spyttprøve hvis man fremstår ruset.

Høyre: Skuffende, men som forventet

Høyres Sandra Bruflot understreker at Høyre vil ha en rusreform der man går fra å straffe de som bruker rusmidler, til å gi hjelp og oppfølging.

– Det ønsker ikke Støre-regjeringen. Det er skuffende, men som forventet, sier hun. 

–   Høyre mener politiets tvangsmidler må være forholdsmessige og at folk som bruker rus skal ha det samme rettsvernet som alle andre. Nå gjenstår det å se hvordan regjeringen vil sikre flertall for sitt forslag, og om det er mulig å finne løsninger som beveger seg i retning av Høyres synspunkter og en mer kunnskapsbasert og human ruspolitikk, sier Bruflot.

SV: –  Mer av det som ikke fungerer

– Håpløst forslag. Dette er mer av det vi vet ikke fungerer. De tar ikke problemet på alvor når de gir blanke i fag og forskning og fortsetter som før, sier Torgeir Knag Fylkesnes, justispolitisk talsperson i SV.

– Utviklingen av norsk politi nå er svært urovekkende. For noen dager siden gikk Arbeiderpartiet inn for generell bevæpning, nå skal politiet gis inngripende hjemler mot folk for å avdekke rusmiddelbruk. 

– Regjeringen går i front for å skape et kaldere samfunn. Istedenfor å lytte til fagfolkets klare råd om hvordan løse dette store samfunnsproblemet, legger de opp til mer politi og regelrett bølling av folk ved den minste mistanke.

I denne saken kan du lese mer om hva de ulike partiene mener om ruspolitikk

Foreslåtte mengdegrenser