Har du oversikt over ruspolitikken? Dette mener partiene om avkriminalisering og legalisering.

Mens forebygging og behandling omfattes av Rusreformens del 1 som kom i fjor høst og nylig ble vedtatt av Storintget, skal del 2 ta for seg strafferettslige spørsmål.

Torsdag vil regjeringen legge frem lovproposisjonen. Til syvende og sist er det stortingspolitikerne som skal stemme over hva som blir gjeldende lov. Særlig knytter det seg spenning til ny straffebestemmelse om bruk, erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk. 

To begreper er sentrale når det gjelder straff i ruspolitikken: Avkriminalisering og legalisering. De brukes ofte om hverandre og blandes sammen.

Avkriminalisering betyr at rusmiddelet fortsatt skal være ulovlig, men bruk og oppbevaring til eget bruk medfører ikke straffereaksjoner og oppføring i strafferegisteret. 

Legalisering (av for eksempel cannabis) betyr at lovforbudet fjernes. Cannabis vil da behandles på linje med andre lovlige rusmidler som alkohol. Omsetningen vil som regel være underlagt regulering og restriksjoner.

Ikke flertall for avkriminalisering

Oppsummert viser vår gjennomgang av partiprogrammene at:

• De 52 stortingsrepresentantene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er klare på at narkotika skal være forbudt. De er ikke for avkriminalisering.
• Aps 48 representanter mener også at narkotika skal være forbudt. De ønsker ikke å avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler for mennesker som ikke har en ruslidelse. Politiets virkemidler i møte med mennesker som bruker ulovlige rusmidler, «skal være forholdsmessige og i tråd med menneskerettighetene.»
• SV og Høyre, som til sammen har 49 representanter, har programfestet avkriminalisering, men er ikke for regulert salg av illegale rusmidler.
• De 19 representantene fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet de Grønne er for avkriminalisering og vil åpne for regulert salg.
• Pasientfokus (én representant) har ikke noe partiprogram.

Alle partiene er ivrige på å fortelle at de ønsker å hjelpe personer med ruslidelser, og har ulike vedtak på å “styrke” dagens tilbud med ulike grader av privat innslag. Samtidig er det få holdepunkter i partiprogrammene for å konkludere om nøyaktig hvor de vil lande når det gjelder det kommende lovforslaget.  

AP vil ha hjelp fremfor straff - men ingen avkriminalisering

Arbeiderpartiet «ønsker en omlegging av de helse- og strafferettslige sidene av dagens ruspolitikk, der personer med rusproblemer skal møtes med hjelp fremfor straff».

 Partiet, som hadde landsmøte i helga, går til valg med et partiprogram om at «politiets virkemidler i møte med mennesker som bruker ulovlige rusmidler, skal være forholdsmessige og i tråd med menneskerettighetene. Arbeiderpartiet mener det ikke kan være egne forholdsmessighetsvurderinger for besittelse av rusmidler, og vil derfor ikke endre disse vurderingene.»

De sier videre at:

«Politiet er en viktig aktør i det forebyggende arbeidet, og tillit er grunnleggende. Derfor må det være et tydelig skille mellom forebyggende arbeid og politiets arbeid med etterforskning. Samtidig bør man øke innsatsen for at folk kan komme seg ut av et rusproblem.»

Partiet ser imidlertid forpliktende helse- og sosialfaglige oppfølgingssamtaler som alternative reaksjoner til straff for bruk av narkotika. I partiprogrammet er de klare på at de vil «opprettholde forbud mot narkotiske stoffer for å begrense tilgjengelighet og hindre sosial aksept for bruk og salg». 

«Alle som har en helseutfordring skal få hjelp»

Så hvor går grensen? Vi har spurt hva Arbeiderpartiet mener straffen skal være hvis noen blir tatt med en mindre brukerdose av et illegalt rusmiddel:

– Jeg er jo helsepolitiker, og dette ligger hos Justisdepartementet. De jobber med denne saken akkurat nå, så jeg har ikke et konkret svar til deg. Det svaret kommer vi til å legge frem med Rusreformens del 2.  Vi må rett og slett få gjort ferdig det arbeidet vi driver med, og dette er sammensatt, så det må gjøres ordentlig, sier Aps helsepolitiske talsperson Even A. Røed. Han legger til:

– Vi mener mennesker med en ruslidelse ikke skal straffes. Det har vi ment siden 2021, så det er ikke noe nytt. Alle som har en helseutfordring skal få hjelp, helt uavhengig av hvor alvorlig problemet er.

Vi vil kunne hjelpe veldig mange, selv om man fortsatt har muligheter for at straffereaksjon kan brukes

Samtidig er han klar på at narkotika skal fortsatt være straffbart, men at det ikke er noe mål i seg selv å straffe flest mulig.

– Målet er jo å hjelpe folk ut av et potensielt problematisk rusbruk. Det vil være førende for vår politikk, og det mener vi er fullt mulig å få til.

– Dere vil ikke avkriminalisere, har heller ikke et mål å straffe flest mulig, men vil heller hjelpe. Er ikke det i praksis en avkriminalisering? 

– Vi vil kunne hjelpe veldig mange, selv om man fortsatt har muligheter for at straffereaksjon kan brukes. Politiet kan etter loven møte dem en straffereaksjon. Men det å hjelpe folk ut av problematisk rusbruk, vil vi primært kunne gjøre gjennom å styrke behandling, styrke forebyggingsarbeidet vårt, styrke inkluderingsarbeidet og sørge for at flere får muligheten til å komme inn i enten jobb eller utdanning, sier Røed.

AP ønsker dessuten også å stramme inn på salget av lystgass, for å unngå at dette brukes som et rusmiddel.

Sp: Bot etter inntekt og narkohund på skolen

Senterpartiet gikk til valg og sikret seg justisministerrollen i regjeringssamarbeidet med Ap fra 2021 til 30. januar 2025, med løfter om å jobbe for «en forebyggings- og behandlingsreform for å hindre økt bruk av narkotika i Norge og forbedre behandlingstilbudet til rusavhengige». De lovet videre å «legge vekt på å bygge opp ettervernet etter behandling, og sette inn tiltak for å unngå lange ventetider i behandlingskjeden.»

I mellomtiden har det Sps tidligere justisminister Emilie Enger Mehl omtaler som en kokainbølge, skylt inn over Norge. Mehl har ved flere anledninger uttrykt bekymring for økt narkobruk, nylig i forbindelse med en ny rapport om at Norge ligger høyt på målinger av rusmidler i avløpsvannet.

  – Dette er forferdelige tall. Jeg mener at Arbeiderpartiet må få ut fingeren og få lagt frem rusreformen sin, etter at de har trenert det i altfor lang tid, uttalte Mehl til TV 2, mindre enn to måneder etter at hun selv hadde øverste ansvar for Justisdepartementet.

I partiets program som nylig ble vedtatt på Sp-landsmøtet, sier partiet at «salg, erverv, besittelse og oppbevaring av narkotika skal være forbudt. Ingen narkotiske stoffer skal avkriminaliseres eller legaliseres».

SP ønsker også «å gi politiet mulighet til å bruke tvangsmidler mot personer - også mindreårige - om det er mistanke om bruk og oppbevaring av narkotika.»

I tillegg ønsker de å gi politiet mulighet til å bruke nødvendige virkemidler som bruk av hund for å avdekke narkotikabruk på skoler og andre offentlige steder. De vedtok også å «sikre at politiet kan gjøre undersøkelser med narkotikahund på skoler som ledd i forebyggende arbeid».

Partiet foreslår at bruk og besittelse av narkotika skal bøtelegges i forhold til inntekt, etter samme modell som promillekjøring. De ønsker også å straffe digitale plattformer som fasiliterer narkotikasalg.

Tøffer opp ordlyden

Sp tøffer opp ordlyden fra forrige stortingsvalg. I 2021 sa de at «alternative reaksjonsformer, som individuelle oppfølgingsplaner, bekymringssamtaler, ungdoms- og ruskontrakter m.m., skal være foretrukne reaksjonsformer for ungdom i narkotikasaker som dreier seg om bruk og besittelse av små mengder». Dette er utelatt fra programkomiteens forslag for neste stortingsperiode.

Et forslag fra Buskerud SP om å utrede en ordning hvor skjenkebevilling kan fratas utsteder hvor det skjer bruk/omsetning av narkotika, ble imidlertid avvist av landsmøtet.

FrP vil bruke tolletaten mot «svenske tilstander»

Også Fremskrittspartiet vil ha straffer for «rekreasjonsbrukerne», men ønsker å vurdere andre reaksjoner for personer som har vært rusavhengige over tid.

Partiet presiserer i partiprogrammet at «rusmiddelavhengighet er en sykdom», og legger vekt på behandling og forebygging.

Frp omtaler også «narkotika» under kriminalitets-delen av det foreslåtte partiprogrammet. Der gjør Fremskrittspartiet det klart at de «vil videreføre straff for besittelse, bruk og omsetning av narkotika, men vil vurdere andre reaksjonsformer overfor personer som har vært narkotikaavhengige over tid». Politikken er i tråd med det de gikk til valg på før stortingsvalget i 2021. 

Partiet skisserer også en mer aktiv rolle for Tolletaten i bekjempelsen av det de i forslaget til partiprogram kaller «svenske tilstander» - som er et forlengst er et innarbeidet begrep i partiets kommunikasjonsstrategi.

Frp avholder sitt landsmøte første helgen i mai.

Høyre vil tvinge ungdom til oppfølging 

Høyre gikk til valg i 2021 på at de ville «gjennomføre rusreformen slik at personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, møtes med hjelp, behandling og oppfølging istedenfor straff.»

Personer som tas for bruk og besittelse av narkotika skal møtes med oppfølging i helsetjenesten

I partiprogrammet for kommende stortingsperiode står partiet fast på forbudslinjen. De har imidlertid utdypet med et nytt forslag om at «personer som tas for bruk og besittelse av narkotika skal møtes med oppfølging i helsetjenesten, med obligatorisk møte i kommunal rusenhet. Manglende oppmøte skal føre til gebyr.» For personer under 18 år skal det være obligatorisk å møte sammen med foreldre.

Partiet føyer seg dermed inn i rekken av dem som ikke vil fjerne den terskelen det er at andre rusmidler enn alkohol er ulovlige. Men de ser heller ikke ser straff av personer med rusbrukslidelser som noe godt tiltak. 

Høyre, som flere andre partier, møter imidlertid motbør fra egne rekker. Ungdomspartiet ønsker å «legalisere og strengt regulere lettere narkotiske stoffer». Unge Høyre argumenterer for at «forbudslinjen vi har i dag gjør at det ikke finnes noen kontroll med innholdet i de ulovlige rusmidlene som omsettes. I tillegg må personer som vil benytte seg av andre rusmidler enn alkohol, oppsøke kriminelle miljøer».

KrF vil ikke straffe dem med «tunge rusutfordringer»

KrF står fast på partiets restriktive linje i forhold til rus. I utkastet til nytt partiprogram er Kristelig Folkeparti klar på at all bruk og besittelse av narkotika skal være forbudt.

Programmet skal behandles på partriets landsmøte i slutten av april. Ordlyden er noe endret i partiets nye program, men meningen er den samme som i inneværende stortingsperiode, der partiet slår fast at «bruk og besittelse av narkotika skal ikke avkriminaliseres».

Partiet sier at «personer med tunge rusutfordringer skal ikke møtes med straff, men med gode skadereduserende tiltak, hjelp, behandling og oppfølging. Samtidig må ikke en reform av ruspolitikken være til hinder for arbeid som kan forbygge og avdekke bruk av narkotika».

Reaksjonsbruk og rusmisbrukslidelse

Flere partier har dette skillet mellom rekreasjonsbruk og rusmisbrukslidelse. Nettopp dette er et punkt flere har stilt seg kritiske til i Rushåndhevingsutvalgets utredning: Utvalget ble bedt om å gi en juridisk definisjon av rusavhengighet. (se faktaramme nedenfor).

En rekke organisasjoner innen rusfeltet stiller seg tvilende til om dette er mulig å definere - noe som også ble utvalgets konklusjon. I NOU’en ble definisjonsspørsmålet overlatt til domstolene.

Intern debatt i Venstre

Sosialliberale Venstre har også vedtatt nytt program for 2025-2029. De vil avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget forbruk.

«Dagens forbudspolitikk fører til at lettere stoffer blir omsatt uten kontroll, noe som er en døråpner inn i kriminelle miljøer og til tyngre narkotiske stoffer. Vi vil derfor redusere skadevirkningene gjennom forebygging og helsehjelp, ikke forbud og stigmatisering», heter det i partiprogrammet. 

De skriver videre at «en av de største inntektskildene til organiserte kriminelle, er ulovlig salg av cannabis. Internasjonal erfaring med legalisering av cannabis tyder flere steder på at bruken ikke øker i så stor grad at ulempen overveier fordelene med legaliseringen. Venstre er derfor for strengt regulert omsetning av cannabis og andre mildere rusmidler.»

Endringsloggen fra landsmøtet viser at et mindretall i programkomiteen, bestående av  Solveig Schytz, Elisabeth Hals og Stig Vaagan, ønsket et strengere forslag. De ønsket å følge med på erfaringene på utviklingen i landene som har legalisert cannabis, og på sikt vurdere å åpne for strengt regulert omsetning av dette. Dette mindretallet ble imidlertid nedstemt av landsmøtet.

Partiet har dessuten programfestet at de vil åpne opp for reseptregulert bruk av medisinsk cannabis på refusjon som alternativ til opioider.

Et mindretall i partiet ble stemt ned da de foreslo å sette i gang et forsøksprosjekt der det forskes på mulighet for å fjerne åpne russcener ved å tillate salg av brukerdoser med illegale rusmidler inne på utvalgte brukerrom.

Både partiprogram og endringslogg vitner om at ruspolitikken debatteres internt i Venstre, og at partiet kanskje ikke er helt samstemt.

Et mindretall i SV ønsker statlig cannabis-salg

Sosialistisk venstreparti har vedtatt en politikk der de tar sikte på å «redusere helse- og sosialskadene tidligst mulig og mest mulig».

I programmet som nylig ble vedtatt på landsmøtet, slår partiet også fast at «det er en nær og godt dokumentert sammenheng mellom tilgjengelighet på rusmidler, forbruksnivå og omfanget på skadene.»

Partiprogrammet slår likevel fast at SV vil gjennomføre en rusreform der bruk og besittelse av ulovlige rusmidler avkriminaliseres. Et mindretall i partiet tok til orde for å utrede en ordning med statlig monopol på regulert omsetning av cannabis.

Rødt: Cannabis på polet

Rødt skriver i sitt arbeidsprogram for 2025 til 2029 at de ønsker en ruspolitikk som setter solidaritet med rusmisbrukere og sårbare mennesker først.

– Vi ønsker en kunnskapsbasert og human ruspolitikk der man ser på rusavhengighet som et sosial- og helseproblem, ikke et kriminalitetsproblem, understreker de i teksten.

Partiet ønsket i utgangspunktet å avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk. Et flertall i programkomiteen mente imidlertid at salg burde være ulovlig. Dette flertallet ble nedstemt av landsmøtet, som endte opp med å vedta både legalisering og regulert omsetning av cannabis.

Partiet etterlyser at de som tas for bruk og besittelse av narkotika følges opp som forebyggende tiltak mot mer alvorlig rusproblematikk.

Miljøpartiet åpner for flere rusmidler

Miljøpartiet de Grønne trekker legaliseringsiveren lengst. De fleste partiene vurderer legalisering av cannabis. Men i andreutkastet til MDGs arbeidsprogram som skal opp til votering på landsmøtet i mai, viderefører partiet sin politikk fra inneværende stortingsperiode: De vil ikke bare fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser av rusmidler og legalisere cannabis. MDG vil også utrede regulert salg av andre rusmidler, uten å nevne nøyaktig hvilke rusmidler de har i tankene.

Partiet ønsker en utredning av ulike modeller for strengt regulert omsetning av øvrige rusmidler, utover cannabis, kan bidra til å redusere skadevirkningene av rusbruk for enkeltindivider og samfunnet.

I likhet med de andre som ønsker en avkriminalisering, understreker MDG at salg av cannabis til eget bruk må reguleres. Partiet vil se til andre land som har lyktes med legalisering, samt trekke inn erfaringer fra norsk alkohollovgivning. MDG har landsmøte 8-11. mai.