Sterkere ruspåvirkning etter fedmeoperasjoner

Et team norske forskere ved Senter for fedmeforskning, St. Olavs hospital, undersøker i flere studier hvordan fedmeopererte reagerer på alkohol. De mener studiene viser at fedmeopererte har større risiko for å få alkoholproblemer.

Rus og Samfunn har snakket med leder for teamet, forsker og sykepleier Magnus Strømmen.

Alkoholen blir mer potent

— Fedmeopererte får større kick av å innta eksakt den samme mengden alkohol som tidligere, sier Strømmen.

— Ruspåvirkningen er både bråere og sterkere enn før de ble operert. Dette kan nok bidra til en del av de alkoholproblemene vi ser etter fedmekirurgi.

Det er først og fremst to årsaker til dette:

— Den første er at kroppens opptak av etanol hos de fleste som gjennomgår gastric sleeve* og gastric bypass* øker drastisk. En del av det vi drikker vil normalt brytes ned i magesekken. Etter operasjonen skjer ikke dette på samme måte. Samtidig kommer alkohol mye raskere ned i tynntarmen, der den absorberes. I kontrollerte studier ser vi at alkoholnivået gjerne dobles av samme mengde alkohol. Og det som er minst like alvorlig, er at opptaket skjer dobbelt så fort, forklarer Strømmen.

Kroppens eget lykkestoff

– Den andre årsaken har å gjøre med dopamin, kroppens eget lykkestoff, sier forskeren.

– Vi tenker at dopamin er vesentlig for å forstå hvorfor mange bruker mat for å regulere følelser. Og at en del av dem som bruker mat på denne måten, etter hvert får en dårligere effekt av dopamin. Vi kaller det resistens. Etter operasjonen virker de å bli mer sensitive for dopamin. De kan ikke overspise som før, det er rett og slett fysisk umulig for de fleste. Men hormonelle endringer i mage-tarm bidrar ofte til å styre atferden over til andre måter å søke dopamin på. Som alkohol.

Hindrer helhetlig oppfølging av pasientene

Strømmen har forsket på alkoholproblemer i etterkant av fedmekirurgi siden 2013. I løpet av den tiden har bevisstheten øk vesentlig både hos klinikere i fedmekirurgifeltet og i rusfeltet.

— Det har likevel vært en lang vei å gå, sier Strømmen.

Han opplever dagens helsevesen som spesialisert og oppstykket.

— En slik organisering bidrar til at vi isolert sett blir flinke på våre spesialområder. Men det kan også hindre helhetlig oppfølging av pasientene og vår egen kunnskapsutvikling. Siden rus behandles i en helt annen del av helsevesenet, har nok det bidratt til at man alt for sent ble klar over at kirurgi, gjort i beste hensikt, kan skape alvorlige komplikasjoner som plukkes opp i en helt annen del av helsevesenet, der de kjenner kirurgien tilsvarende dårlig, sier Strømmen.

Viktig å nå fastlegene

— Samtidig har det trolig vært en prosess blant rusklinikere å innse at det er vesentlig å kjenne pasientens operasjonshistorikk, sier han. En operasjon kan ha hatt stor betydning for at pasienten utviklet alkoholproblemer. Vi har trolig ennå et stykke å gå for at fastleger skal bli godt nok kjent med dette. De er en viktig gruppe å nå fordi de står nærmest pasienten og representerer kontinuitet, sier Strømmen.

 Flere studier for å øke forståelsen

Forskerteamet arbeider nå med flere studier som på ulike måter kan bidra til å øke forståelsen av hvorfor rus kan bli et problem etter fedmekirurgi.

I studien BAR-TRIAL har gruppen for eksempel undersøkt hvordan opptaket av alkohol endres både etter gastric bypass og gastric sleeve.

— Dette har vært en spennende studie hvor vi under kontrollerte forhold har gitt 33 pasienter alkohol både før og ved flere tidspunkter etter operasjonen, sier forskeren. Han legger til med et smil at han også har «forsket» på seg selv.

— Siden vi skulle gi pasientene alkohol, både i form av drikke og intravenøst, så måtte vi jo regne oss frem til hva som ville være akseptable og trygge doser gitt kjønn og vekt. I den sammenheng hadde jeg to ganske uvanlige dager på jobb hvor vi testet på meg om vi hadde regnet riktig. Jeg gjorde lite annet de dagene, ler han.

Analysene pågår når fra studien som ble avsluttet i 2020 og vil kunne beskrive om operasjonene har lik effekt på alkoholopptak.

Et merkelig resultat

I BAR-MEDS studien har teamet undersøkt, foreløpig kun hos noen få, hvordan kirurgi påvirker opptak av metadon og buprenorfin. For pasienter i LAR kan det være avgjørende at man opprettholder en stabil effekt av legemidlene etter operasjonen, for å unngå tilbakefall til opiater. Få leger tenker over at man etter en operasjon kanskje må revurdere doseringen av legemidler.

— Noe overraskende fant vi at mens kroppens opptak av buprenorfin falt, så hadde samme operasjon motsatt effekt for metadon, sier Strømmen. Vår konklusjon er at slike legemidler må overvåkes individuelt hos den enkelte pasient.

Forskeren oppfordrer pasienter fra hele landet til å bli med i studien hvis de bruker LAR-medisiner, sterke smertestillende medisiner, eller medisiner for psykisk helse, og skal fedmeopereres. De kan bli med ved å følge denne lenken.

 En fordømt plikt å fange opp

Det meste av forskningen til Strømmen har sin opprinnelse i problemstillinger han selv har sett i klinikken. De pasientnære spørsmålene er noe han brenner for.

— Etter mitt syn er det vår fordømte plikt som universitetssykehus å fange opp fenomener og spørsmål i klinikken. Og så forsøke å besvare dem opp mot eksisterende litteratur, eller hvis litteraturen ikke finnes – selv undersøke dette systematisk i forskning, sier Strømmen. — En slik kultur har vi heldigvis ved Kirurgisk klinikk på St. Olav.

Pasienten valgte å åpne seg

For hans egen del startet alt i forbindelse med kontroller etter fedmekirurgi i 2011. Han hadde et oppfølgingsmøte med en enkeltpasient, fem år etter gastric bypass. I en sammenheng som egentlig ikke la til rette for en fortrolig samtale, valgte pasienten likevel å åpne seg om sine problemer. Hun beskrev da operasjonen som om noen hadde slått på en bryter. Etter det ble alkohol et problem.

— På det tidspunktet var dette lite beskrevet, sier Strømmen. Vi ble nysgjerrige, og kort etterpå startet vi den første alkoholstudien.