Tomme leiligheter står igjen. Nå må de rusavhengige flytte ut av hjemmene sine.

Kirkens Bymisjons Bybo måtte legge ned 54 leiligheter etter at de tapte anbudskonkurransen i vinter. Flere av beboerne hadde belaget seg på å bo der resten av livet. Et varig hjem med trygge rammer, står det på Bybos nettsider.

Kirkens Bymisjons tilbud ble avvist grunnet for høy pris. Beboerne leide leiligheter av Bybo, mens Oslo kommune betalte oppfølgingen som fulgte med leilighetene. Alle fikk beskjed om å flytte ut før 14. juli i år.  

Dette handler om mennesker som har mangeårig og alvorlig rusavhengighet sammen med annen sykdom og som har levd ustabile liv i flere år, mange av dem på gata.

Frelsesarmeen vant anbudet, og skal stille med 34 leiligheter i juli. På sikt skal de totalt ha 43 plasser. 

Om beboerne kunne overflyttes til Frelsesarmeens leiligheter eller andre egnede boliger i Oslo, skulle nå vurderes av konsulenter i bydelene. Den enkeltes individuelle behov og hvilke ledige plasser som fantes, avgjorde. 

Vi har sett på hva som har skjedd etter at anbudskonkurransen var avgjort.

 Ansatte, beboer og pårørende møtte politikerne 

Oslo rådhus, 13. mars i år.

 15 politikere fra Helse- og sosialkomiteen i Oslo kommune sitter rundt bordet i et møterom. Det har gått 16 dager etter at beboere og ansatte har fått beskjed om at Bybo skal legges ned. 

Varaordfører Julianne Ofstad (Frp) gir ordet til to ansatte på Bybo.

Tina Fjørtoft og Unni Sandodden forteller som privatpersoner om konsekvensene av at beboerne må flytte. Fra talerstolen legger de ikke skjul på hvor alvorlig dette er. Noen beboere har allerede blitt lagt inn på psykiatrisk avdeling. Det har blitt mer rus og støy, og noen har isolert seg og blitt deprimerte.

 I løpet av et par minutters taletid får de uttrykt hvor lite fruktbar de syns konkurransen har vært og at byen trenger flere, ikke færre plasser. De snakker også om at det er en kortsiktig løsning å ødelegge gode fagmiljøer og naboskap som har blitt bygd opp over 15 år.

De to på talerstolen har brukt mange år på å jobbe for «å skape tillit og skape varige hjem» for beboerne. De sier ikke noe om hvordan de ansatte har det, men ansiktsuttrykkene deres bærer preg av at de er slitne og oppgitte. En av beboerne og en pårørende går også på talerstolen for å uttrykke sin fortvilelse over situasjonen. 

Vanskelig å finne nye boliger

De ansatte kommer med en korrigering av opplysninger gitt under spørretimen den 26. februar. Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug (V) hevdet da at beboerne kunne bli værende hvis ikke alternative botilbud var mulig å finne innen 14. juli.

 – Dette er feil. Botilbudet er avhengig av rammeavtalen, slår Sandodden fast.

De to ansatte på talerstolen forteller at arbeidet med å finne nye bosteder til beboerne allerede er i gang. Det viser seg å være vanskelig.

Ingen av konsulentene som jobber med boligsaker i bydelene ønsker å stå fram med navn, men et anonymt sitat blir lest opp: 

«Det går bra med ytterst få av de som får kommunal bolig. Borettslagsstyrene er blitt gode til å true med å avslutte de kommunale boligene. Da vi i tillegg mister booppfølgere gå grunn av budsjettsparing, forstår jeg ikke hvordan vi skal få fulgt opp disse brukerne. De klarer ikke stå opp for seg selv, og vil da trolig bare bli veldig mye dårligere.» 

14. juli må beboerne være ute

17. juni besøker vi Bybos tilbud i Valhallveien. Det er fortsatt noen uker igjen til alle må være ute av leilighetene sine. To leiligheter er allerede tomme. Petter Melnæs og de andre ansatte hjelper til med pakkingen.

Melnæs har erfart hvor slitsomt det har vært for alle parter når en beboer, en konsulent fra bydelen og en ansatt på Bybo har satt seg ned for å finne nye bostedsløsninger. Frykten er at botilbudene som beboerne tilbys, ikke vil være gode nok. 

– Det gikk slik vi forutså. Bydelene har ikke nok ledige botilbud som passer vår gruppe, sier Melnæs. Han avslører raskt at ByBo i Thaulows vei og i Pilestredet likevel skal bestå, men han vet ikke hvor langvarig tilbud det er snakk om. 

Parallelt med nedstengingen i Vallhallveien, tømmes Bybos boliger i Steenstrupsgate, St. Hallvars gate og Hollendergaten.  

De stabile relasjonene forsvinner

Stabilitet og forutsigbarhet er noe av det mest avgjørende for personer som har opplevd mye vanskeligheter i livene sine. Krenkelser og omsorgssvikt er vanlige opplevelser for mange av beboerne. Melnæs har erfart at det kan ta opptil ett år før enkelte beboere tør å spise sammen med de andre i fellesområdet. 

På veggen henger det collager av bilder fra ferieturer beboerne snakker så varmt om. Bybo har gjennom mange år arrangert fellesturer til Kirkens Bymisjons hytte på Hvasser og på en av de ansattes private hytte.

Bilder minner om storfamilietreff på hytta. Mange blide ansikter - ansatte og beboere i skjønn forening.  

Vi spiser en fiskerett mens vi prater. Plutselig hører vi at en av beboerne blir sint, løper ut av sin egen leilighet og roper høyt rett utenfor utgangsdøren. En ansatt roer ned situasjonen.

To beboere kommer innom fellesområdet. De er villige til å snakke litt, men vil ikke stå frem med navn. Begge sier at de prøver å være optimister nå som de er på flyttefot, men forteller at Bybo har vært helt avgjørende for der de er i dag. 

De snakker om fortid med år på gata og i fengsel før de kom til Vallhallveien. Feriene sammen med andre beboere og de ansatte har vært viktig, men også muligheten for daglig oppfølging. De er takknemlige for at Bybo hjelper dem å flytte. Pårørende eller annet nettverk står ikke klare til å hjelpe ved slike sårbare overganger.

Vil ikke slutte før prosessen er over

I likhet med 25 andre vil Melnæs snart være ute av jobben i Bybo. Det er viktig for han å være med helt til alle beboerne er ute - for egen del og for beboernes del.

–Vi har en relasjon over mange år. Det er sterke bånd som er bygget gjennom opp- og nedturer i hverdager, sier han i det han lukker opp kjøleskapet og spør de andre om hva «vi trenger i dag». Det er fortsatt noen få dager igjen. 

Bydelene betaler Bybo direkte

Kirken Bymisjons kommunikasjonsdirektør Marthe Helene Bogerud redegjør for situasjonen både på telefon og per e-post:

 – Det har jo vært en krevende vår. Både for beboerne, men også for ansatte og oss som aktør. Det er det ikke noen tvil om. Det har vært høy grad av uforutsigbarhet, bekymring, stress og uro.   

Også hun bekrefter at flere av beboerne er blitt sykere og innlagt på høyere omsorgsnivå, på kortere eller lengre sikt. 

– I forbindelse med avviklingen har vi gått i dialog med bydelene for å sikre en god overføring for hver enkelt beboer. I den prosessen har det blitt klart for oss at det er flere bydeler som ikke har alternative tilbud. Siden vi ikke ønsket å avvikle, så har vi undersøkt andre muligheter. Da fant vi at det går an å tilby enkeltkjøp.

 Det kunne ikke Bybo gjøre så lenge de var bundet av den ti år lange rammeavtalen, som gjelder frem til 14. juli. Men Frelsesarmeen, som nå vant konkurransen for de neste ti årene, har ikke denne muligheten.

Bymisjonen og Velferdsetaten har samarbeidet

Bogerud forteller at de har vært i god dialog med Velferdsetaten hele veien. Alle bydelene fikk etter hvert tilsendt informasjon om det tilbudet Bybo kunne gi. 

Dette brevet ønsker ikke Bogerud å dele med Rus og Samfunn.

– Hva koster det for hver enkelt beboer?

– Det er avhengig av hvor stort omsorgsbehov hver enkelt har. I det tilbudet vi har lagt inn nå, har vi også lagt vekt på at det skal være et bærekraftig tilbud som dekker kostnadene vi har ved å levere tjenesten. 

I reportasjen fra Bybo i februar uttalte generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal at de ikke var villige til å gå lavere i pris i anbudskonkurransen. Dette skyldes at de hadde brukt store summer av egne midler for å opprettholde den standarden som de mente var nødvendig.

– Hvor langsiktig er tilbudet deres nå?

– Vi ønsker å drive dette tilbudet videre, men varigheten avhenger av bydelenes behov. Bydelene kan si opp avtalen med tre måneders varsel, men vårt tilbud har forutsatt at oppsigelse først kan skje fra 30. september i år. Fremover vil botilbudet være avhengig av at det er tilstrekkelig behov for tjenesten.

Men Velferdsetetaten på sin side beskriver tilbudet mer som noe de kan gi i en “overgangsperiode i påvente av nytt tjenestetilbud.”

Dialog mellom Velferdsetaten og Bybo

Rus & Samfunn har bedt om en kommentar fra byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug (V), men hun har ikke vært tilgjengelig.

Kjerstin Ringdal, avdelingsdirektør Anskaffelses- og tilskuddsavdelingen i Velferdsetaten i Oslo kommune, skriver dette i en e-post om konsekvensene av anbudskonkurransen:

«Når det inngås nye rammeavtaler, hender det at enkelte beboere blir boende hos eksisterende leverandør selv om denne ikke får tildelt rammeavtale. Det kan for eksempel være i en overgangsperiode i påvente av nytt tjenestetilbud, der det etter helse- og omsorgstjenestelovgivningen vurderes at beboer bør bli boende eller fordi bydelens kartlegging viser at beboer ikke lenger er i målgruppen for ny rammeavtale. 

Kartlegging av Bybos beboere har vist at flere er utenfor målgruppen for oppfølgingstjenesteavtalen fordi de har behov for heldøgnstjenester.

Kostnadene for beboerne som blir boende i Bybo har ikke Velferdsetaten oversikt over, det er bydelene som inngår enkeltkontraktene.» 

Frelsesarmeens leiligheter er ikke fulle

Frelsesarmeen vant tilbudet i anbudskonkurransen. Hva med deres leiligheter?

Områdeleder Silje Herbrandsen-Mesgarzadeh i Frelsesarmeens Rusomsorg bekrefter at 34 leiligheter står klare, men at ikke alle ennå er leid ut. Men også Frelsesarmeen hadde flere boliger før anbudskonkurransen enn det de har i dag.Derfor var det ingen automatikk i at det fantes nok plasser her til beboerne som måtte flytte..

Hun svarer ikke på hvor mange leiligheter som står tomme, men angir at de vil fylles opp ved nye søknader.

Opptrappingsplan til 43 plasser innen september 2027 skal være i rute.

Rus & Samfunn har over flere uker vært i kontakt med  Frelsesarmeen for å lage en reportasje om deres boligtilbud i den nye rammeplanen uten at de har kunnet stille opp på dette.