Å bli med på en løpetur klarer de fleste. Men hvordan få folk til å delta, gang etter gang?

Vi møter de tre på Dale i Sandnes kommune. Et område som byr på variert fjellterreng med både motbakker, topper, skogsveier og enkle stier. Hver mandag og torsdag er det fellestrening.

– Å ta seg ut på en trening klarer vi å oppmuntre de fleste til. Å få dem til å komme tilbake gang på gang for å oppleve langtidseffekten og alt det gode som følger med, krever mer finesse, sier Aleksander Skålevik.

Han har vært rusfri siden 2012, og er i dag regionleder i A-larm Rogaland.

– Erfaringene ligger der, selv om jeg lever et liv som de fleste andre. Riktignok er det noen som rister på hodet av all løpingen, sier han.

Fikk et annet liv

Det begynte med Jim Amdal. Etter en slankeoperasjon i 2012 begynte han å springe. Det fortsatte han med i årevis, alltid alene. Så tok han mot til seg og ble med i en turgruppe.

– I turgruppa måtte vi gå, men jeg ble kjent med en liten gjeng som likte å springe. Så etablerte jeg Dale fjelløpere. Løpingen har gjort mye med min helse. Jeg har mentale utfordringer, og opplever at både fysisk og mental helse er mye bedre. Jeg har et helt annet liv.

Tre ble flere

Prosjektet startet med et testår etter initiativ fra Jim Amdal i 2022. En lukket gruppe med to brukere og en mentor.

– Etter teståret tok jeg en prat med Jim. Vi var enige om at vi måtte åpne opp for flere. Vi laget en avtale, rekrutterte deltakere og ansatte hos oss som kunne stå ansvarlige for å få med folk, forteller Aleksander Skålevik.

– For noen er det høyintensivt nok å gå. For andre er det løping i høyt tempo som gjelder, forteller Skålevik.

Fortid viskes ut

– Flere av deltakerne i prosjektet har i tillegg begynt å bli med på treninger i regi av Dale fjelløpere. Der er det politi, psykologer, overleger, tidligere rusmisbrukere og mange andre. Ingen legger vekt på hvem som er hvem. Vi er opptatt av å springe og ha det gøy, sier Amdal.

Han forteller om en gang de deltok på et lokalt løp. En med erfaring med rus og kriminalitet ble stående å snakke med en fra politiet, som hadde arrestert henne flere ganger tidligere.

– De hadde verdens hyggeligste tone. Det er kult at det legges til rette for gode miljøer, slik at folk møtes på likeverdig grunn. Vi ser at fortid viskes ut, sier Skålevik.

– Det er helt fantastisk, nikker Klara Veronika Tobiassen. – Bakgrunn spiller ingen rolle.

– Jim har skapt et etablert miljø som gjør det lettere å komme videre i livet. Gjennom Dale fjelløpere får deltakerne tilknytning til mange andre. Ofte starter vi tiltak i A-larm for et lukket miljø. Det kan forsterke selvstigma, sier Skålevik. – Vi trenger også tiltak som foregår utenfor.

Hekta på terrengløp

Klara VeronikaTobiassen begynte så smått med terrengløp i forbindelse med teståret, og ble hekta. Nå har hun deltatt på flere løp, det lengste på 43 kilometer. Neste mål er 80 kilometer.

– Du var helt tullerusk før start første gang, Veronika. Du trengte virkelig støtte, men fullførte med glans. Det er vi er stolte av, sier Amdal.

Tobiassen har bak seg 20 år med misbruk og avhengighet. Etter at hun ble rusfri, var hun en periode fast ansatt i A-larm Rogaland,  blant annet som gruppeleder for Kaffepraten. Nå har hun tatt et steg tilbake for å jobbe med seg selv.

– Jeg har litt å rydde opp i. Ting fra fortiden begynte å boble opp til overflaten. Nå går jeg i mentaliseringsbasert gruppeterapi, forteller hun.

Fundamentet i hverdagen

For Tobiassen er trening fundamentet i hverdagen, en viktig grunnpilar som bidrar til å holde henne rusfri.

– Jeg har også PTSD (posttraumatisk stresslidelse) og ADHD. Ved å springe får jeg det sosiale, og humøret stiger. Den gamle, ekle energien kommer ut. Følelser og gammel skitt resirkuleres, og jeg blir så glad!

Hun trener to til tre ganger i uken. Nå er planen å øke på med trening fram mot SUT i april neste år. Målet 80 kilometer.

Tobiassen er hjelpetrener, samler gruppen og holder styr på deltakerne. Hun bidrar fremdeles som brukerrepresentant for A-larm ved behov.

Mestring og fellesskap

– Andre treningsopplegg går hardt ut fra første dag for å få folk raskt i form. Det er vanvittig. Vi begynner i motsatt ende, og tar det rolig. Vi prøver å få folk til å bli værende, så kommer formen etter hvert. Om det så tar et år, er det greit. Grensene skal presses når de er klare for det, sier Jim Amdal.

Takket være Jim har jeg aldri følt meg dum, treg eller ikke god nok på en løpetur

Tobiassen er enig: –  Det skal skje gradvis. De skal kjenne at de er klare. Får de tilknytning og tilhørighet i gruppen først, er det lettere å presse seg senere, sier Tobiassen, og fortsetter:

– Dette er den eneste idretten jeg har holdt ut over tid. Takket være Jim har jeg aldri følt meg dum, treg eller ikke god nok på en løpetur. Selv om jeg til å begynne med brukte mange timer på en kort tur, var det kjekt. Det Jim får til med miljøet er magisk. Gruppen er blitt så fin og sammensveiset. Kommer det nye, blir de godt tatt imot.

Ikke panikktrening på tredemølla

– Jeg vil si dette er bærekraftig trening. Noe helt annet enn panikktrening på tredemølla fra nyttår til februar, sier Skålevik.

Målet er å delta i Sandnes ultratrail, som har et årlig arrangement med løp i mange forskjellige distanser. I fjor stilte 13 fra gruppen til start.

Vi vet at mange synes det er skummelt å delta i løp, men at de kan ha godt av å prøve seg

– Vi ønsker at det skal være framdrift, men det er ikke et overordnet mål. Vi vet at mange synes det er skummelt å delta i løp, men at de kan ha godt av å prøve seg. Vi erfarer at mange av de som vegrer seg, skifter mening hvis de får nok støtte til å gjennomføre. Gevinsten er mestring, sier Skålevik.

I 2022 endte han opp med fem løp, alle på 80 kilometer eller mer. Før det holdt han seg til fjellmaraton.

– Løpingen gjør at jeg opplever mestring, og jeg har fått et miljø. Løping i seg selv bidrar til velbehag der og da. Men det nytter ikke hvis jeg bare skulle løpt alene. Jeg trenger alt det andre for at det skal bli komplett. Gjennom Dale fjelløpere har jeg knyttet bånd til kompiser og venner, sier han.

– Må investere for å få effekt

– Rus gir et umiddelbart velbehag. Har man sluttet med rus, kan det være anstrengende å komme i gang. For å høste goder og velbehag må det investeres. Fysisk aktivitet er fint for alle, selv om det på et nivå er tungt. Etterpå får de aller fleste en god følelse. For folk som har ruset seg mye, er det læring i dette, sier Skålevik.

Han mener det må satses mer på fysisk aktivitet i behandling. Til tross for at mange forskningsstudier slår fast at det virker, blir det sjelden tatt i bruk i behandling.

Fysisk aktivitet er en praktisk måte å takle eget hverdagsliv på

– Behandling baserer seg i stor grad på å snakke, i terapi eller i selvhjelpsgrupper. Fysisk aktivitet er en praktisk måte å takle eget hverdagsliv på. I forhold til egne bedringsprosesser kan det være fint å si at denne treningsturen var fin, endelig kom jeg meg ut, sier Skålevik.

Forlenger levetid

Rus over tid fører til en livsstil med dårlig kosthold, manglende fysisk aktivitet og en døgnrytme som ikke er bra.

Personer med rus- og psykisk helseproblematikk kan ha en forkortet levetid på opptil 20 år i forhold til den øvrige befolkningen.  Med regelmessig fysisk aktivitet kan dette gapet forminskes.

 – Fysisk aktivitet gjelder alle. Beveger vi oss ikke, vil fastlegen før eller senere si at du må begynne å bevege deg dersom du vil leve lenge, sier Skålevik.

Ser hver enkelt

Har noen vært borte en stund etter en dårlig periode, kan det være vanskelig å komme tilbake. I mellomtiden har de andre blitt raskere. Det kan føles som en nedtur.

 – Da snakker vi om det og forsikrer dem om at ingen sinker. Vi skal bare ha det kjekt, sier Tobiassen.

Vi springer, eller vi går. Vi ser hver og en.

– Det er veldig enkelt, mer er det ikke å si om det. Vi springer, eller vi går. Vi ser hver og en. Jeg elsker å ta meg av de som er bakerst. Det ligger latent i meg, jeg synes det er kjekt, sier Jim Amdal.

 Ektefellen og deres tre voksne barn er også med. Alle har utfordringer med psykisk uhelse. – Derfor brenner jeg ekstra for dette, sier Amdal.

Da er det tid for dagens treningsøkt. Godt over 10 deltakere samler seg rundt Amdal. En kort prat. Så deler de seg i to grupper. Den ene skal gå, den andre løpe.